Telefon ringer i butikken hvor mor arbeider og det er Jonsen fra mannskapsavdelingen hos Jahre, han spør om jeg er i byen og om jeg kan komme en tur nedom i kjeller`n.
Det blir spennende å høre om hvilken båt det er denne gang, forrige var jo Jagranda og jeg var egentlig ikke lysten på en tanker nå.
Blir stående å prate med fru Pedersen og så kommer Jonsen og forteller at de trenger en om bord på Jarita, svare selvførgelig ja uten tanke på å spørre om hva slags båt det var.
Read More
Reisedagen var kommet og jeg skulle møte andre på Fornebu, fikk billetter i avtalt luke og fikk sjekket inn for så deretter å møte de andre som skulle om bord. Under praten kom vi i snakk om Jarita at det var søsterbåten til Jagranda, skal si jeg hadde lyst til å reise hjem igjen.
Reisen gikk fint den og vel fremme og om bord var det så rett i arbeide. For et maskinrom, pent og rent og en kunne høre hjm gikk pent uten ulyder. Kikka bort på kjelene – kortene stod i så vi slapp å lete etter disse.
Om bord var det i maskin 1 maskinsjef, to 1. maskinister, to andre maskinister og 5 motormenn og 1 reparatør. Av førsten fikk vi beskjed om at det var forbudt å springe i leidere å generelt i maskin, hvis en alarm gikk hadde vi tid til å gå og ikke springe for å sjekke den.
For en flott maskingjeng, alle hadde det fint og vi trivdes med å gjøre jobben vår og vi begynte med å gjøre enkelte forbedringer som å legge ”tåreplater” rundt kjeletoppene og tette trinn i leidere.
Laste og lossing forgikk uten en masse alarmer og det gikk sport i å ha flest dager uten alarm.
Det er egentlig ikke mer å skrive om dette skipet, den tiden jeg var om bord var dette en av de beste motortankere jeg har vært på. Husker at Overstyrmann skrøyt av dekksgjengen som arbeidet hele tiden for å oppgradere skipet med fjerne rust og male båten.
