Eilert Jensen på Storevar

Eilert Jensen på Storevar

Et langt liv på sjøen slik han fortalte det til Johan Liverød Eilert Jensen på Storevar var en stillferdig mann, han hørte til de mennesker som gjorde inntrykk på oss fordi han snakket så lite. Vi som traff ham, kan enda tydelig se ham når han langsomt vendte seg mot oss med blikket litt til siden, uten å si et ord. Det var tydelig at hans rolige ytre skjulte et indre som hadde vanskelig for å falle til ro. For han hadde i sitt lange sjømannsliv opplevd mer enn de fleste. Men en dag fikk han besøk av en annen gammel sjømann, Johan Liverød.

Det ble en lang samtale om gamle skuter, om forlis og andre dramatiske opplevelser på alle hav. Og Johan Liverød skrev det ned. Denne artikkelen bygger i sin helhet på Liverøds notater. Kristian Eilert Jensen ble født 20. august 1881 i Fon. Noen år bodde han i Sandefjord, det var etter at han hadde gått på
stuertskolen der. Men det meste av sitt liv bodde han på Storevar. Han var bare 16 år da han dro til sjøs for første gang. Det var i 1897 med bark «Njord» av Arendal. Kaptein var Gullik Jensen. Skuta var en selfanger, den hadde både seil og dampmaskin. Den hadde patentrær.

Eilert Jensen var påhyrt som dekksgutt (klokkepikkær). Jobben bestod i å slå glass m.v. Turen varte fra 5. mars til 29. juli, og de fikk 6-7000 sel. Hans hyre var 16 kroner pr. måned og 3/16 i part. Året etter, i 1898, dro han på hvalfangst. De fanget på Finnmarkskysten, ved Sørvær.
Hvalbåtene hette «Finn» og «Frey». J. Falck Dessen var bestyrer, reder var Severin Dahl i Tønsberg. Han var denne gang hyrt som arbeider med 25 kroner pr. måned. I 1899 var han på bottlenosefangst med skonnerten «Aries» av Sandefjord. Han var hyrt som jungmann dette år.

Så i 1900 dro han ut med briggen «Annie» av Tønsberg. Den gikk i isfart på Nordsjøen. Kaptein var Andreas Andersen, og nå var Eilert Jensen blitt lettmatros med en hyre på 38 kroner pr. måned. Men dette varte bare i 4 måneder. Så dro han ut med barken «Agnes» av Tønsberg, også denne gang som lettmatros. Kapteinen hette Olsen. Barken seilte med høvellast fra Fredrikstad til Kanalen og skulle gå i ballast hjem igjen. Ballasten var sand, men skuta ble lekk og san-den gikk i pumpene, så den ble halv av vann. De måtte søke land og seilte inn i nærheten av Cuxhaven. Der ble barken kondemnert.

Det var ikke noen stor båt, ca. 350 t.d.v. Det var en seks ukers tur, forteller han. I 1901 dro han ut med selfangeren «Morgenen» av Tønsberg. Reder var Jacob Bull og kaptein Johan Olsen Gipø. «Morgenen» var barkrigget og hadde både seil og damp. De hadde dårlig fangst, enda de var helt
oppe på 82 grader nord. Nå var han blitt matros og hadde 36 kroner pr. måned og 6/16 i part. I 1902 var han i 7-8 måneder ute med barken «Edda» av Tønsberg. Kaptein var Andreas Andersen. Barken var på ca. 350 registertonn og seilte i trelastfart på Canada. Den hadde før tilhørt Fred Olsen.

Det var en skarpseiler, forteller han. Han var fremdeles lettmatros med 38 kroner i hyre. I 1903 dro han ut med bark «Adella» av Horten. Reder var Chr. Hannevig og kapteinen hette Jørgensen. De gikk i Canadafart. Seilte over i ballast, så med trelast til Portugal og derifra med saltlast til Sverige. Siden ble det en kullast til Vallø. Nå var han hyrt som matros med 45 kroner i hyre. Han stod ombord i ca. 10 måneder. Mannskapet var på 10-12 mann. I 1904 var han matros på barken «Respit» av Langesund. Barken tilhørte skipsreder Skougaard, kaptein var Johan Jensen. De farte med is fra Langesundsfjorden. Han stod ombord i 8 måneder som matros og hadde samme hyre som året før. Det var en god skute!

I 1905 tok han hyre med «P C Blankskjæn> av Langesund, reder var også her Skougaard. Kaptein var Sakariassen. Denne skute hadde før vært fullrigger, nå var den barkrigget. Den var bygd i utlandet. Som alle de andre skutene han hit-til hadde fart med, var den bygd av tre. Den gikk i Kanadafart, og han stod
også her ombord i 8 måneder. Denne gang hadde han 50 kroner i hyre. I 1906 gikk han ut med stålbarken «Baunen». Den var på ca. 900 tonn og bygd i England. Reder var Peder Kristensen, Langesund. Kaptein var Høye. Skuta gikk med steinlast fra Lysekil til Simonstown i Syd Afrika.

Derfra gikk seilasen til Pensacola i den Mexikanske Gulf, hvor de fikk trelast ombord. De lå ferdig bound for Buenos Aires da en forferdelig syklon kom: ankrene brakk, riggen blåste overbord og den fullastede skuta ble hivd på land. Men alle mann ble berget også denne gang. Eilert Jensen var stuert på denne
båten, han hadde nylig tatt stuertskolen i Sandefjord. Og nå hadde han kommet opp i 60 kroner pr. måned. Det var 12-13 mann ombord. I 1907 var han på Hvalfangst igjen. Denne gang som stuert på hvalbåten «Nordenskjold», den gikk under dansk flagg. Landstasjon hadde de i Eskefjord, Island. Skytteren hette Eliassen. De fanget 36 hval på denne sesongen.

Høsten samme år reiste han ut med jernbarken «Errol» av Mandal. Rederen hette Ulriksen og kapteinen Emil A. Andreassen. Jensen var påmønstret som stuert også her, og var nå kommet opp i 90 kroner pr. måned! Han stod ombord i nesten to år, og det ble en særdeles opplevelsesrik tid. «Errol» var en stor
skute på ca. 1800 t.d.v. og hadde 18 manns besetning. En spennende tid Eilert Jensen har selv fortalt til en avis om tiden ombord i «Errol»: I Wales lastet vi koks for Peru. Vi var 18 mann ombord foruten
kapteinens hustru og tre barn, altså tilsammen 22. Etter endt lasting satte vi kursen for vår lange reise. Da vi hadde rundet Kap Horn og satte kursen nordover langs Syd-Amerika, hendte en begivenhet: Kapteinens hustru skulle ha sitt fjerde barn.

Jeg skal si det ble oppstuss. Vi hadde ingen jordmor og heller ingen doktor . . . Kapteinen kom til meg og sa: «Stuert, la meg få litt varmt vann, og så må du hjelpe meg». Jeg skal innrømme at vi ikke var høye i hatten noen av oss, men alt gikk bra og en velskapt pike kom til verden. 14 dager etter kom vi til Callao i Peru. Fra Callao gikk vi til Newcastle i Australia for ordre. Der fikk vi beskjed om å laste kull for Salaveri i Peru. Dit ankom vi i januar 1909. Så satte vi kurs for Sidney, som skulle bli vår siste skjebnesvangre tur .. . Kort fortalt: En natt i regntykke midt i juni 1909 gikk de på et korallrev, skipet brakk i fire deler, 17 mennesker omkom, noen druknet og noen sultet ihjel. Det var en forferdelig tid.

Etter mer enn tre uker på vraket ble fem av dem red-det av et skip som hadde observert dem. Dette forliset som skjedde ved Lord Hope Islands (Midletonrevet) utenfor Australia, ville Eilert Jensen helst ikke snakke om. Men han hadde tatt vare på en Sidney-avis som berettet om forliset.
Men han ga ikke opp. I 1910 dro han ut med hvalbåten «Nordenskjold» som han hadde vært med tidligere. Nå var Hans Markussen Grotterød fra Nøtterøy skytter. De fanget oppe ved Island, men fikk bare 10 hval. Etter hjemkomsten høsten 1910 gikk han over i dampskipsfarten, med «Mars» av Drammen.
Reder var Aaby, kaptein Olaf Olsen. Skipet gikk i Nordsjøfart og senere i Kanalfart. Året etter, i 1911, gikk han ut med hvalbåten «Hauken» av Tønsberg. Reder var Gørrisen, Oslo, og skytteren hette Markussen. De fanget i Lawrencebukta, Labrador, men fikk bare 16 hval.

I 1912 gikk han ut med S/S «Union», reder Jacobsen i Langesund. Først var Marius Andersen kaptein, senere Hans Schlyt-ter. Båten gikk i kullfart på Nordsjøen, den var på ca. 900 tonn og hadde 10 manns besetning. Han stod ombord i 18 måneder og hadde fremdeles 90 kroner i hyre.
Så kom verdenskrigen. 1914-1915 var han med S/S «Laupar» av Tønsberg. Reder Oscar Hytten, kaptein Johan Vold, Borre. De gikk først i fruktfart på Middelhavet, siden i Nordsjøfart. Båten hadde elektrisk lys og var på ca. 2000 tonn. Han stod også her ombord i 18 måneder. Resten av 1915 og til
september 1916 var han stuert ombord i S/S «Lodsen» av Tønsberg, samme reder. Kaptein var Herman Hansen. Og nå opplevde han sitt fjerde forlis.
Kilde: Stokke historielag

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    *

    code

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded. Drop file here

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.