Spøkelse skipet

Et rustent, gammelt – kom sigende inn på havna i Trondheim
i april i fjor, og har siden ligget der, som et- fantasieggende
spøkelsesskip. Vi forteller her hva vi vet om dette Liberty-skipet  Adriamare”.

Skipet, som kom sigende inn på havna i Trondheim, var som et gjenferd av et sunket skip. Det kom langsomt inn fjorden, med stormvridde master, med skjev reling og tanglodden baug,
og hele skuta var fullstendig nedgrodd av rust. Det italienske navnet, som så vidt var synlig på bauger, minnet om sol og blått Adriaterhav. «Adriamare». Men selve skipet — det så ut som om
det, på mystisk vis, var dukket opp igjen etter en tid på havets bunn og fordømt til å seile videre, som en «flygende hollender».

Det kom fra Østen og hadde seilt rundt Afrika, sa de første ryktene.

Skipet kom sigende inn på havna i Trondheim en dag i april i fjor, for ti måneder siden — og har siden ligget der. Av og til dukker et hode opp over rekka. Iblant er det en utlending,
iblant en annen mørk-løden fyr…

Men ingen banker rust ombord. Ingen er på farten med malerkosten. I det hele tatt: Ingenting tyder på at det arbeides ombord i den gamle baljen. Den bare ligger der. 40—50 meter utenfor
kai-kanten ligger den, med en liten robåt fortøyd ved skutesida. Av og til er robåten — borte. Noen har rodd i land…

Hva slags er dette egentlig?

Hvor kom det egentlig fra?

— Hvorfor blir det liggende?

Og hvilke havets drama er det ,vi aner et steds I «Adriamare»s kjølvann?

En hutrende februar-morgen står vi på kala og ser ut mot det ruvende rustskroget. Det ryker fra skorsteinen, robåten ligger ved skutesida, men ellers ikke tegn til liv ombord. Vi småfryser i
morgen-gufsen og tenker på gamle «Adriamare»s lange kjølvann over verdenshavene, på seilaser i dirrende tropehete mot fjerne kyster med palmesus og eventyr. Afrikanske mennesker har lastet og losset
for en slavelønn, og støyende kulier har kravlet opp langs disse skutesidene. Mannskapene har skiftet, eierne har skiftet, og nye eiere har tatt sjansen og sendt den gamle rustholken til
havs med ny last.

Vi står der og venter på et livstegn fra skuta og tenker på advarselen vi har fått av Trondheims-folk som har vært ombord:Trå varsomt, så dere ikke faller gjennom dekket og slår dere for-
dervet. Og se opp for kakerlakkene, det vrimler av kakerlakker ombord.

Vi har også fått noen data om «Adriamare»: Den er på 6000 tonn dødvekt og eies av et rederi i Hamburg. Den kom fra Den persiske i gulf til Trondheim med en kislast, men ettersom Suez-kanalen
er stengt, måtte den nødvendigvis gå rundt Afrika. «Adriamare» brukte 11 måneder på turen? fra Den persiske gulf til Trondheim, så den må ha holdt en skrøpelig fart. En del av mannskapet ble
skiftet ut flere ganger underveis.

Lorentzen heter kapteinen, får vi vite — han er tysker, og han henter posten sin på Hotell Larsen. Å stå der på kaia og huie og skrike og vinke mot det tilsynelatende utdødde skipet, virker
nokså håpløst, så vi setter oss på Hotell Larsen for å vente på kapteinen. Etter et par timer dukker han opp, en vennlig, men bestemt ,herre på 63 år.

Dessverre, vi kan nok ikke få se båten. Etter en reportasje i en ,Trondheims-avis er det kommet streng beskjed fra rederiet: Ingen journalister må slippes ombord. Bare eventuelle kjøpere…

Kjøpere ?

Ja, skipet skal selges. Det er det de ligger og venter på, at skipet skal bli solgt. Det har vært flere interessenter, men det er ikke riktig som ryktene i Trondheim vil ha det til, at Onassis er
interessert, forteller kapteinen. Derimot har det vært andre grekere i bildet.

Det er heller ikke riktig, som ryktene sier, at rederiet er gått konkurs. Kapteinen opplyser at Hamburg-selskapet som eier «Adriamare>, har bare dette ene skipet. Men etter «Adriamare»s siste
reis fra Den persiske gulf til Trondheim er rederiet kommet til at utgiftene til skipet er for store i forhold til inntektene.

Kaptein Lorentzen har ikke fulgt «Adriamare» hele veien fra Den persiske gulf, han gikk ombord i Mocambique. Han har ikke noe særlig kjennskap til «Adriamare»s lange historie, men vet at
skipet var ett av de første Liberty-skipene som ble bygget i USA under krigen. Det ble sveiset sammen på rekord-tid av masseproduserte deler fra et stort antall verft, og «Adriamare» er kanskje
det eldste av Liberty-skipene som stadig flyter. Kapteinen vet at skipet kolliderte på en av elvene ut mot Den persiske gulf og ble lenge liggende skadet før det startet på sin lange reise mot Trond-
heim. Foruten kapteinen og nok en tysker består mannskapet nå av tre afrikanere, en fra Mocambique, en fra Senegal og en sør-afrikaner.

Men kakerlakkene er døde nå, frosset i hjel, sier kapteinen. Det begynner å bli lenge siden afrikanerne dro hjemmefra, og kapteinen medgir at de er lite begeistret for det lange Trondheims-
oppholdet. De sover og spiser ombord. men likevel faller det dyrt for dem å gå på byen i Trondheim. De vil helst reise hjem. Kaptein Lorentzen vil ikke komme nærmere inn på hvorfor de ikke
reiser hjem. Og han nevner heller ingenting om hvordan det går med sluttoppgjøret til de mange afrikanerne som gikk fra borde i Trondheim i mai i fjor. Det intermessoet får vi høre
om etterat vi snakket med kapteinen. Og det som nå skal berettes, bekrefter våre anelser om at «Adriamare»s langsomme ferd mot nord, ikke var noen lykkelig reise.

Den portugisiske konsul i Trondheim, Erling M. Hjort, som også er blitt nektet adgang ombord i «Adriamare», ble i mai i fjor oppsøkt av 14—15 mann fra de portugisiske koloniene Mocambi-
que og Cap Verde-øyene. De hadde fulgt med «Adriamare» som mannskap fra Afrika. Nå skulle de hjem, men ved avmønstringen var de blitt trukket i lønna for penger til hjemreisen, og dess-
uten belastet med kostpenger. Resultatet var at de gikk i land i Trondheim uten å få utbetalt noen større lønn i det hele tatt. De var sterkt oppbrakt da de troppet opp hos den portugisiske konsulen. De
hadde revolver og springkniver, så Erling M. Hjort ble rent skremt.

Karene som skulle til Mocambique, visste at det tyske rederiet hadde penger stående et sted i Mocambique, så de mente de skulle få sin lønn, og dro av sted. Et par andre dro til Rotterdam i sam-
me håpet. Men syv mann fra Cap Verde-øyene som skulle til Dakar, var verre stilt. Rederiet hadde trukket 1400—1500 kroner pr. mann, og mannskapene som hadde mønstret på i Dakar, var ned-
for og opphisset. Konsul Hjort fikk gjennom rederiets representant i Trondheim en sjekk som i ble sperret i en Trondheims-bank for på den måten å gi sjøfolkene fra Cap Verde-øyene en garanti.

Klokken halv fem en morgen var Hjort ute på Værnes flyplass og så de nedtrykte afrikanerne vel av gårde på vei hjem mot Dakar — men det ble ikke tid til å justere lønningene deres før de dro.
Hjort sendte saken via ambassaden til Hamburg. Sjekken ligger stadig sperret i Trondheims-banken, og lønnsoppgjøret skal stadig ikke være avsluttet. Konsul Hjort fikk inntrykk av at det må ha vært utålelige for
hold ombord i «Adriamare». Flere av afrikanerne hadde aldri vært til sjøs før, og det er tydelig at det ikke har vært noen stor innsats på vedlikeholds-sektoren under «Adriamare»s reise mot nord.
En representant fra et tysk assuranseselskap har vært i Trondheim og sett på skipet, men ville ikke ha noe med det å gjøre.

«Adriamare>» ligger stadig et stykke utenfor kaia i Trondheim, og der må den få lov til å ligge så lenge byens tyske konsul legger ut havne-avgiften, på vegne av rederiet. Avgiften er betalt til
14. april 1969.

«Adriamare» var intet lykkelig skip for mannskapene fra Mogambique og Cap Verde. Og spørsmålet er nå: Vil noen oppdage at det fremdeles finnes brukbart spikermateriale i det gamle Liberty-ski-
pet? Eller er det ulykkelig dømt til å seile videre, som en «flygende hollender» ?

TEKST: ODDVAR STØLEN, FOTOS: ERLING SJONG
Kilde: Aktuell 1969

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded. Drop file here

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.