HAVET TOK FULVIA

Passasjerene som entret «Fulvia» den tiende juli i Genova, var innstilt på et dovent og fredelig luksusliv bare avspredt med dans, drinker og kanskje en flirt ved rekka. De
skulle ut på «cruise med Den Norske Amerikalinjes tidligere «Oslofjord», som under navnet «Fulvia» var chartret til det italienske selskapet Costa Armatody.

Tilsammen var det 488 passasjerer som skulle nyte Middelhavets sol og seile omkring i farvannene rundt den afrikanske Atlanterhavskyst for å leve et liv som var blott til lyst. Ombord var det også et mannskap på 271 personer. Etter midnatt søndag 19. juli hadde de aller fleste av passasjerene gått og lagt seg.

 

Bare noen få var igjen i nattklubben da alarmen gikk ved 2-tiden. Alarmen gjaldt en brann som var oppdaget i maskinrommet. Nødmeldinger ble sendt fra «Fulvia» som lå i en posisjon mellom
Madeira og Kanariøyene. Tenerife radio oppfattet meldingene, og ba øyeblikkelig alle i området om å gå til hjelp. Det første skipet som nådde fram, var den franske «Ancervilie». I meillom-
tiden var de sovende passasjerene blitt vekket og samtlige alarmert, og de fikk beskjed om å gå i livbåtene.

«Fulvia» hadde dagen før holdt båtøvelse, og alle passasjerene var derfor godt orientert om hvordan de skulle forholde seg. Det var så å si ingen panikk blant passasjerene, selv om mange av
dem var fortvilet over at de måtte gå fra alle eiendelene sine. Til tross for at de måtte sitte i livbåtene i opptil fem timer, holdt de humøret oppe med allsang til de kom trygt ombord
i «Ancerville».

En av de kvinnelige passasjerene spurte også umiddelbart etter redningen om hun kunne få kjøpt en lebestift. Da passasjerene senere ankom Santa Cruz, mange i nattdrakter, ulltepper og med livbelter som souvenirer, kunne de ikke få fullrost det norske mannskapet nok. Siden skulle som kjent mye av rosen snus til kritikk.

Kaptein Christopher Bendik Fasting hadde lenge et håp om at skipet kunne reddes. Da han måtte gå fra borde, deltok han lenge i redningsarbeidet sammen med noen av sine offiserer fra
den spanske bergningsbåten «Tamaran» før han ankom Santa Cruz.

Røyksøylene kunne en tid sees på ti mils avstand, og tidlig mandag formiddag ség skipet over på siden og sank som er i lavaøy i havet. Det ble slutten på «Fulvia»,
alias «Oslofjord», som så lenge var handelsflåtens stolte flagg-skip. Artikler om «Fulvia»s forlig ble slått stort opp i verdenspressen, også fordi samtlige 719 ombord ble reddet. Kanskje skyl-
des roen rundt redningsaksjonen at båtøvelsen hadde funnet sted dagen før, og naturligvis også det faktum at skipet kunne imøtekomme de siste krav til sikkerhet.

«Fulvia» tilfredstilte de siste forskrifter fra Det Norske Veritas, som krever at maskinrommet skal være bygget slik at det tåler kraftig brann i flere timer før den bryter gjennom til de øvrige deler av skipet.
På grunn av dette, kunne en derfor la evakueringen av passasjerer og mannskap foregå roligere enn det ellers hadde vært tid til. Det blir sagt at brannen spredde seg med eksplosiv styrke da
den først hadde brutt gjennom de brannsikre veggene i maskinrommet.

Årsakene til brannen og forliset er i skrivende stund ennå en gåte. Mange har hellet til den teori at det hele var et sammentreff av uheldige omstendigheter. Generelt kan en
eksplosjon oppstå når det blir varmgang i et lager ved oppsamling av demp i veivhuset. Men kaptein Fasting har siden til avisene benektet at det var en eksplosjon som utløste brannen, og
han har uttalt at det kan være overslag i en hjelpemotor.

Men – alle disse faktorer blir forhåpentligvis oppklart på sjøforklaringen, som begynte i begynnelsen av denne uken. Det Norske Veritas har forlengst uttalt sin interesse for sjøforklaringen. Den vil også bli omfattet med interesse både i norske og internasjonale skipsfartskretser.

Men nesten mer enn selve årsaken til skipsforliset er det et annet moment som i hvert fall har opptatt norsk presse — kritikken av det norske mannskapet, som også er kommet fram etter all
rosen — særlig i italienske aviser. Roma-avisen «Avanti» roste riktignok det norske mannskapet for resolutt opptreden, og avfeide med en gang alle påstander om at mannskapet var beruset,
slik det er blitt hevdet fra mange hold.

Avisen syntes ikke det var noe grunnlag for en slik påstand fordi om enkelte av mannskapet lo og smilte, og avisen avfeier hele kritikken som grunnløs, blant annet fordi samtlige ble reddet. Andre italienske aviser igjen har kommet med kritikk mot redningsutstyret, som de mener ikke var adekvat. De siterer passasjerer som har sagt av livbåtene manglet både ror og årer, mens andre kilder igjen mener at det var rikelig redningsutstyr ombord.

Kaptein Roger Bouras på «Ancerville» — som plukket opp passasjerer og besetning fra «Fulvia» har vært full av lovord om det effektive redningsarbeidet. Norsk mannskap har hele tiden avvist beskyldningene som grunnløse.

De har hevdet at det var den italienske betjening som først hoppet i livbåtene, og at nordmennene måtte få dem bort for at passasjerene skulle komme i sikkerhet først. Men uansett kritikk det er et ubestridelig faktum at alle ble reddet da «Fulvia» sank.

Kilde: Aktuell 1970

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    *

    code

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded. Drop file here

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.