Nybygget 1950 MT Sandefjord

M/T «SANDEFJORD» kan i disse dager feire ett års jubileum. Den er spesialbygd for smøreolje, og det er kun 3 båter av dette I slaget i verden og alle er norske
og bygd på Götaverken. .«Sandefjord» gikk prøvetur 31/1 1950. Navigasjonsinstrumentene er helt moderne. Radar, peileapparater på
hver brovinge, Ekkolodd, selvstyring og radiopeiling. Peileapparatene er vel noget som offiserene setter mest pris på. Vi som går vakter synes best om selvstyringen.

ETTER PRØVETUREN

gikk ferden til Aruba hvor det ble lastet bensin for Halvorstrand ved Drøbak. Deretter til Abadan, Trondheim, Svolvær, Abadan, Eng-land og til Gøteborg for dokking.
Så tilbake til Abadan hvor skipet ble gående på India og Abadan. Like før jul ifjor kom båten til England og guttene ombord følte seg som i den syvende himmel. Abadan
—India-farten er nemlig ikke noe å trakte etter. Noen av guttene mønstret av i England. De vilde hjem og ha en liten ferie.

Undertegnede var en av de nye som kom ombord og jeg skal i korte trekk nevne reisen vi benyttet over. Fra Sandefjord gikk turen med tog til Stavanger, via Porsgrunn,
hvor vi skulde gå ombord i «Jupiter». Avgangen fra Stavanger var satt til kl. 23,30 og på minuttet seg båten ut fra kaien. Vi fikk straks dårlig vær og neste morgen
var det ikke mange av passasjerene som var oppe til frokost. De fleste var sjøsyke og de ble liggende til vi ankom Newcastle to timer forsinket. Tollklareringen gikk raskt
unna for oss som var sjøfolk. Vi skulde videre til Avonmouth som ligger ved Bristol på den andre siden av England. Vi hadde en meget bra tur over. En av maskinfolkene
underholdt med munnspill så tiden gikk fort. Vi måtte bytte tog flere ganger, men vi kom da heldigvis frem til bestemmelsestedet sent på aftenen 21/12.

JULAFTEN «PÅ KIRKEN»
OG NYTTÅR I HAVN

Ombord i båten . traff vi flere kjente og så ble det å fortelle nytt hjemmefra. — M/T «Sandefjord» skulle bare losse litt i Avonmouth så vi gikk ut igjen om kvelden. Vi
ble fortalt at neste havn var Southampton, og at vi ville få julen der. «Byen» som vi kom til, var slett mikke Southampton, men en liten havneplass ved navn Hamble. Her
var det ikke stort å foreta seg så noen av oss besluttet å reise neste dag til den virkelige byen, Southampton. Her var alt stengt, det var jo julaftén, men vi satte kursen for
den engelske sjømannskirken. Her ble vi servert te og kaker. Da presten hørte vi var fra tankbåt, ble det utdeling av pakker. Det er nemlig noe eget ved tankbåtmannska-
per. Vi ble invitert av presten til å overvære julegudstjenesten, en invitasjon som vi mottok.

Neste dag gikk vi ut fra kaien og ankret opp ute på havnen for å vente på de amerikanske papirene. Men vi 1å der hørte vi at vi skulde til Frankrike og laste for USA. Nu
begynte ryktene å svirre. — Noen mente vi skulle laste vin, andre sprit — aha — var det noen av dere som ble tørste nu ? Det viste seg senere at vi skulle gå til Dunkerque
og laste alkohol. Men først skulle vi dokke i Falmouth. Humgret ble nu på topp hos enkelte, de hadde nemlig vært der før og var godt kjent. Vi håpet på å få nyttårsaf-
ten i havn, og det fikk vi heldigvis. Da nyttårsaftenen falt på en søndag som er meget hellig i England, festet folk på lørdag. Alle hotellene var overfylte og stemningen var
på topp. En av guttene fortalte meg etterpå at på et av hotellene hadde I en gammel kone (donkeykjerring) stillet seg under en kristorngren som hang ned fra taket i håp om å
bli kysset, men det var ingen som falt for fristelsen.

SANDEFJORDSGUTTER
MED FUTT I

Neste aften ville vi feire nyttåret inn, men da hotellene stengte kl.22 ble vi enige om å ringe nyåret inn ombord. Mens vi var på vei til båten så vi en hel forsamling uten-
for byens største hotell. Vi tenkte at her hadde vi noen som skulle feire begivenheten, og ganske riktig. Midt i forsamlingen stod to av guttene fra «Sandefjord» og under-
holdt med musikk, og humøret var på topp. Tre av byens politibetjenter stod over på den andre siden av gaten og bare lo. Da de skjønte at her ville de holde på ut i de små
timer, skred de inn og splittet sangfuglene. Vi som var fra båten hastet ombord så vi kunne feire begivenheten på norsk grunn. Noen minutter før midnatt startet et Liber-
tybåt med sin sirene og de andre fulgte etter. Her ombord brukte vi mto sirener og klokke på bakken, så vi var vel den båten som bråkte mest, tenker jeg. På verftet i Fal-
mouth arbeider blant andre to norske, hvorav en fra Sandefjord. Sistnevnte fortalte meg at flere og flere folk blir oppsagt på grunn av at maskinistene nekter å arbeide på
skift. Derfor blir båtene sendt andre steder for reparasjon. Mens vi lå der fikk flere hundre mann sparken, så stemningen i selve byen var ikke særlig god.

DEN SVENSKE SJØMANNSKIRKEN I PUNKERQUE

Den 1. januar gikk vi ut av dokken og med kurs for Frankrike, hvor vi som før nevnt skulle laste i Dunkerque. Det viste seg at vi var den første tankbåten til å laste der,
så brannfolkene forsøkte å ta alle forholdsregler mot brann. Røkning var forbudt, men allikevel gikk arbeiderne på et bygg på kaien med sigarett i munnen hele dagen og de
ble ikke tilsnakket.

Den svenske sjømannspresten på stedet kom ombord og inviterte oss på juletrefest samme dag som vi kom inn. Jeg for min del hadde ikke anledning til å være tilstede, men
neste dag avla jeg kirken et besøk. Her traff jeg presten, Morten Werner og hans kone. De virker egentlig på kirken i Antwerpen, men var kommet ned til Dunkerque for å
være der en tid. En prest skulle komme ned i februar. Under bombardementet av Dunkerque under krigen ble også kirken bombet. Tredje september i fjor ble den nye
åpet. Den nuværende er bare en midlertidig brakke av svenske materialer og innboet er også svensk. På en flaggstang foran bygningen vaiet flaggene med det franske på
topp, og de nordiske under på en rå. Det var den norske konsulen i byen som kom med det ideen. På forespørsel fortalte presten meg at kirken er meget godt besøkt da det
er mange båter som anløper Dunkerque.

Da lasten var tatt ombord ble tankene forseglet så ikke noen skulle få anledning til å stjele av lasten, men det tror jeg var unødig arbeide. Vi kjente nemlig lukten under
lastingen og den var så sterk at vi fikk vondt i maven. Lasten skal nemlig brukes til å lage syntetisk gummi av.

GOD SJØBÅT

Så snart vi kom ut i den Engelske Kanalen fikk vi dårlig vær, og det har vi hatt omtrent hele tiden siden. Enkelte ganger har vi gått med redusert fart, men allikevel har vi
i gjort 11—12 mil. M/T «Sandefjord» er en meget god sjøbåt og kapteinen har bare godt å si om båten. En av dagene som det var fint vær, benyttet jeg anledningen til å titte
nærmere på innredningen midtskips. I akterkant av bestikklugaren har gnisten sin lugar samt radiorum. Her er utstyret førsteklasses, men dessverre mangler radiotelefon. Telegrafisten
er Sverre Hellsaa. En etasje ned ligger kapteinens residens. Kaptein Torgersen var meget forekommende da jeg avla ham et besøk og han viste meg rundt og forklarte de forskjellige ting.
Til sin rådighet har han et dagligrum, kontor og soveværelse og baderum. I dagligrummet la jeg merke til at det var peis. Da jeg bemerket dette for kapteinen, slo han på en bry-
ter og det viste seg at peisen var elektrisk opplyst. Man har nemlig ikke lov til å ha bar varme på tankbåt. Det virket helt naturlig og gav hele rummet en egenartet stemning.

På veggene var det-tre malerier, og et av dem var malt av en Sandefjordsdame. Til venstre for dagligrummet er kontoret, og mellom de to rum er det skyvedør. Kapteinen
fortalte meg at det er første båten han hadde ført som hadde kontor. Det er meget kjekt å ha, særlig når man har besøk av agenter og de forskjellige lands myndigheter.
Til høyre for dagligrummet” er soveværelset samt baderum. Kapteinen mente at det beste som var med soveværelset, var barometret.

I akterkant av undre bro ligger rederlugar med bad. I ordets egentlige forstand er det ikke bade» men dusjrum. Bad finnes ikke på hele båten. I rederlugaren er det en en-
kelt seng og en saxodivan. Der er også to klæsskap, et av dem hvor der er skuffer til skjorter eller lignende, og det andre dresser, kjoler etc.. På døren til sistnevnte skap, er
det et stort speil, noe som damene msetter stor pris på. I hvert eneste klæsskap ombord, såvel midtskips som akterut, er innlagt elektrisk lys for å motvirke fuktighet.

I gangen overfor rederlugaren ligger loslugaren. De fleste loser som har benyttet den har bare lovord å si om lugaren. Skottene i gangen utenfor kapteinens lugar, er
rosemalte noe som jeg tror er høyst usedvanlig ombord i båtene, men det virket meget dekorativt. I «Iste etasje» midtskips ligger salongen, pentery, styrmennenes og stuertens
lugarer, sykelugar samt kontorer for styrmann og stuert. I «kjelleren» finner vi gyrorum hvor alle omformere for gyro, radar og selvstyring er plasert. 2. styrmann vi-
ste meg rundt og forklarte alle tekniske finesser som lå for høyt for meg. Her nede finnes også et forrådsrum og linnetskap.

AKTERUT

har vi maskinistenes lugarer i forkant og maskinsjefen viste meg rundt i sin «hule». Til sin disposisjon har han et stort daglirum, soveværelse og baderum. Hans «hule»
er meget smakfullt møblert, og jeg la merke til at hans skrivemaskin var plasert på en original og morsom måte. Den var montert på en skyvbar plate inne i skrivebordet
og kunne med et håndgrep trekkes ut og var dermed ferdig til bruk. Kapteinen har samme anordning hos seg.

Aktenfor chiefens lugar ligger offisersmesse, pentery, underoffisersmesse og byssa. På babord side har vi mannskapets dagligrum og messen for maskin- og dekksfolk i fel-
lesskap. Den er plasert ved siden av byssa slik at messegutten kan få maten gjennem et avlukke istedenfor å løpe lange veier med matbakkene.

MYE FOTBALLPRAT

Under måltidene er det stadig diskusjon om fotballklubbene hjemme. Vi har nemlig en Sarping ombord og da er det jo ikke så greit for oss andre, men vi forsvarer da våre”
hjemmeklubber så godt vi kan. Fram, Larvik er godt representert, av Sandefjord Ballklubb derimot er det færre tilhengere. Men vi gjør da så godt vi kan for å hevde vår
klubb. Fritiden vår benytter vi som regel til å lytte på radioen og spille kort i røkesalongen vår. Mange av dere tror antagelig at det går på poker — helt feil — vi spiller
bare «rommy».

Byssa er helt moderne med elektrisk bakerovn, potetskreller, kaffekoker og mixmaster samt oljefyrtkabyss. Under byssa ligger proviantrum hvor der er spesielt fryserum for fisk og et
for kjøtt som kan ta 4 til 5 tonn samt kjølerum for egg og grønnsaker.

For mannskapet finnes 6 enmannslugarer for matroser og motormenn og resten to-mannslugarer. Underoffiserene og bysse- og messepersonal har sine lugarer på styrbord side. I alle
lugarer ombord er det leselamper over køyene og toalettskap med speil på døren. Mannskapet har dessuten kommode mog bokhylle i lugarene. De har også eget tørke-, vaske- og strykerum.
Oppe på båtdekket har offiserene sitt dagligrum og her er skibsbiblioteket. For et par dager siden avholdtes et

FOTBALLMØTE

ombord under ledelse av formannen Harry Pettersen (Sarpen). Det ble blant annet fastsatt en fast månedskontingent. Det resterende styre består nu av følgende: sekretær
Sverre Hellsaa, kasserer Waldemar Schalge (dansk), materialforvalter William Storm Hansen, garderobepasser Holger Jacobsen, oppmann Johannes Simonsen. De to sistnevn-
te dansker. Reiseleder Arne Chr. Pedersen. På vegne av fotballgruppen vil jeg takke rederen Haldor Virik for den storstilte gave av fotballutstyr som han ha: forært oss.

HILSENER HJEM

Følgende sender hilsener hjem til slekt og venner: Kaptein Torger Torgersen, 1. styrmann Kristoffer Hansen, stuert W. Storm Hansen, telegrafist Sverre Hellsaa, motor-
mann Gunnar Sandberg, motormann Holger Jacobsen, smører Gunnar Olsen, maskingutt Terje Jacobsen, matros Arne Chr. Pedersen, dekksgutt Odd Sandvik, dekksgutt Sven Erik Johansson.

Skipets fører er kaptein Torger Torgersen, 1. styrmann Kristoffer Hansen og maskinsjef Asbjørn Ridder Bergmann. ‘

Adressen til skipet er: M/T «Sandefjord», Viriks Rederi A/S, Sandefjord, så kom ikke og si at dere ikke har adressen når dere skal skrive til oss.

Arne Chr. Pedersen.

Sandefjords blad 1951