Den første strekker seg over rørene, «jævla varme disse rørene her,» sier han, «vi tar fem mi-
nutter,» — «Hiv opp lampa og skiftenøklene,» sier mannen mellom fyrgangen og kjelesida, han puster anstrengt og er rød og opphisset i ansiktet da han drar seg over rørkanten. Skyggene flakker da de skrever bort til mannhullet, vrikker seg forforsiktig igjennom.

De peser da de kommer ut. «Er’re noe vann her?» går forsiktig ned leideren. ,De sitter under luftrøret og nyter det kjølige draget.

Annenmaskinisten kommer vaggende rundt forkanten av maskinen, stiller seg under luftrøret med hendene i lommene, patter på en kort pipe. «Skal inn i bånn,» sier den ene av dem på kassa, ser på skrå opp. «Plenty dritt» mumler den andre. «Vi får utskjei når vi er ferdig?» spør han i luften.

Kjukken grynter. En stund etter ligger de i søla på kjelen. «Få en nøkkel,» sier den ene til mannen i mannhullet. Han vrir seg rundt og tar spenntak mot nøkkelen, banner da skruen løsner og han slår knokene i fyrgangen.

«Dø,» sier han da han har vridd seg rundt, feier ned i kjelesiden. «Har’u hørt at jenta til Dyngehopperen har forlova seg og skal gifte seg før han kommer hjem?» «Kvinnfolk er råtne,» sier den andre, «hu kunne vel skrivi et brev, lurer på Dyngehoppern.»

— «Vinok ta det hardt,» svarer den andre, «synes nesten synd på’n,» sier han og flirer forlegent, «snakker om jenta og hva de skal gjøre nårn kommer hjem.» Han stikker bena under fyrgangen, drar seg langsomt rundt. «Lån meg brettet, mitt er så dårlig og lite.

» Han får brettet, skyver søla mot mannhullet. «Blir vel dobbelt jævli andre gangen,» sier den andre. «Vi skyver likt,» svarer den første bare, skriker til mannen i mannhullet, «dra ut lampa!
Har’ru en pøs?» — «Det er plenty her. Må tørke med tvist,» sier han da den første begynner å skuffe gjørme.

En stund etter kommer de krypende ut, slenger seg ned under luftrøret. «Rigga ,til spyleslangen?» spør den ene. «Å mange blokker har’ri innpå?» spør kjukken, han svetter under
luftrøret.

«Sett in hevertene når dere har spylt, åsså ta middag. Det er akkord.» — «Han tomaskinisten ække så værst,» sier den andre lavt da kjukken vagger rundt forkanten av maskinen.

«Se etter merkinga,» sier kjukken. Den ene lyser rundt kanten på mannhullet, setter en lang og møkkete pekefinger på merkene. Kjukken setter seg med bena ned mellom dørken og kjelen, tar tak i mannlokket og vipper det opp på fanget.

Han støtter pannen mot kjelen, lurer mannlokket
på skrå inn og vrir det fort opp med det samme kanten glir innenfor. Lokket klikker rett i pakningssporet. «Er’re rekti?» spør kjukken da en av guttene dytter tersen på pinneskruen. «Ta hit lampa.» sier han en stund etter, lyser rundt kanten.

«Sitter rekti. Dra’n te’l»

«Vask dere og kom ned etter kaffe,» sier kjukken og flirer. Gjengen står møkkete og våte. ser spørrende på ham. Kjukken venter, ler godt. «Gå opp og kom igjen imorra tidlig.» Gjengen ler og klamper opp leiderne.

«Glemte sigarettboksen,» sier den ene da de er på toppen, snur og sklir ned
leideren. «Ska’ vi gjørra i ettermidda’?» roper han da han kommer opp i kokeriet. Lyden av tram-pende føtter og ivrige stemmer blir borte da gjengen kommer ut i døra til poopen.