Jeg kan med tilfredshet konstatere at barometeret stiger og at uværet er over for S/S «Norway»s vedkommende,» sier kaptein Torbjørn Hauge. «Mine forventninger såvel som passasjerenes er oppfylt.
«Norway» er et drømmeskip. Ja, jeg kaller det gjerne et havets eventyr.»
Kapteinen ombord i verdens største og mest omtalte passasjerskip er hjemme i Son på ferie. Den første siden han overtok kommandoen ombord for 15 måneder siden. Hauge bedyrer at tiden på det
nærmeste har flydd avsted med 18 knops fart. Han har ikke hatt sjanse til å kjede seg ,et øyeblikk.
«Det viktigste for en offiser ombord i et cruiseskip er at han liker å omgås mennesker. Men det er samtidig den vanskeligste delen av jobben, du er nemlig omgitt av mennesker 24 timer i døgnet.»
«Det er bra at det er skipslege ombord, — mavesår kan man vel ikke unngå med din mjobb ombord. — «Norway» er dessuten omtalt som et problemskip? » Han bare rister på hodet.
«Det har vært mange meningsløse påstander fra folk som ikke vet bedre. Det førte oss ut i storm lenge før fartøyet var ute i åpent farvann. Naturligvis hadde vi noen vanskeligheter å hanskes med
til å begynne med. Det hadde vi jo ventet ombord i et 18 år gammelt skip, som har ligget i opplagsbøyene de siste fem årene. På den bakgrunn vil jeg heller si vi hadde svært få vanskeligheter.»
«Følelsen av at S/S «Norway» er blitt fulgt av heller ondskapsfulle og mistroiske radarøyne?»
«Under turen fra Europa til mUSA føltes det som om man snakket om to forskjellige skip. — Det ene, som jeg førte, — og som hadde fått en fantastisk mottagelse i Norge.
Det andre — som fulgte i kjølvannet vårt som en skygge — var et problemskip uten sidestykke.»
Hvordan føles det å føre verdens største passasjerskip?»
«Stort!
Jeg må innrømme at jeg følte meg en smule skremt av størrelsen første gang jeg så henne. Men store ting har jo tendens til å bli mindre med ti-den, idag har jeg ikke slike følelser.»
«Nå er det vel ikke bare størrelsen med S/S «Norway», — den representerer en epoke som så å si er en saga blott?»
«Det er en stor opplevelse å føre et slikt skip.
Det er på en måte vemodig å tenke på, — men et så fint skip som dett — med slike linjer, en slik teknisk utrustning — vil nok aldri mere bli bygget. Derfor har «Norway» ekstra
meget å gi cruisefarten. Fartøyet er en reise i seg selv. Noe de mer enn 30 000 passasjerer vi hittil har hatt med oss omkring i Karibien også har visst å sette pris på.»
Hvis pris angår så er den blitt temmelig høy for «Norway» etter hvert. 550 millioner kroner — 100 millioner mere enn antatt … .?»
«Det er blitt kostbart, mer jeg tror det har vært god investering rederiet har gjort. «Norway» er det beste som har skjedd cruisetrafikken. Selv om markedet i det siste mikke har utviklet seg helt slik
som ventet på grunn av vanskelige økonomiske tider i USA, har belegget vært godt. Jeg tror vi seiler mot lysere tider.»
«Dette for en sjømann å være en kombinasjon av kaptein, hotelldirektør og gallionsfigur?»
«For meg er det ikke noe problem. Jeg er så å si oppflasket med det. Jeg har seilt i passasjerfart siden jeg var ombord i gamle «Stavangerfjord» i 1962.»
Kom ikke og si at du kjenner hele ditt mannskap ombord i «Norway»?
«Nei dessverre. Av et mannskap på 850, fra 30 forskjellige nasjonaliteter, vil det alltid dukke opp ansikter jeg ikke kjenner. Men jeg gjør mitt beste.»
«Du må hilse på alle passasjerene også?»
«Ja, og jeg har regnet ut at jeg har foretatt 80000 håndtrykk siden jeg kom ,ombord.
Og det er iallfall tatt 40 000 fotografier av meg, mens jeg ,hilser på hver enkelt.»
«Fru Hauge — setter hun pris på cruise like meget?»
«Cruise betyr noe for oss begge — vi traff hverandre ombord i «Oslofjord» i 1969 og siden har vi cruiset sammen her i livet.»