Hvalfangerkoner – gift 6 måneder i året.

De øvrige seks månedene tilbringer hvalfanger-
konene med å vente. I ensomhet venter de på
våren og på kokeriet som bringer mannen hjem.
Men hvordan er det å være gift bare halve året?

Aktuell 1958
Tekst: Elfi Pedersen Fotos: Sverre Å. Børretzen

 

Reisen
Om våren står de på kaia i Sandefjord og Tønsberg og ser hvalflåten komme inn fjorden. Blanke i øynene av glede. Om høsten står de der igjen når flåten går ut. Blanke i øynene av sorg.

Noen er unge og nygifte og tror at denne turen blir den siste. De orker ikke flere ensomme vintre. Noen er gamle og trenet i å stå på kaia, og de vet bedre. De er kommet gjennom mange vintre. I seks av årets måneder har de levet sammen med den mannen de giftet seg med, i de andre seks har de sittet alene hjemme med mannen tusenvis av sjømil borte, talt dager og uker og måneder. Men de har også trodd at hver tur ble den siste. Det er kanskje det som holder liv i dem?

 

Hva mer vet vi om hvalfangerkoner? Ikke mer enn det folk sier om dem, og det er det ikke snev av sannhet i. For folk sier
nemlig at det ikke er synd på dem, det er rikelig tilgang på «stand ins» for guttene som reiser sør-på for å fange hval.
Mannfolk strømmer til Vestfold-byene fra alle kanter av Østlandet for å måke snø og hogge ved og hygge for de ensomme konene. (Hadde det enda vært så vell) Og konene, de hever hver måned et solid trekk som de svirer bort uten å ofre ham en tanke som sliter for
pengene sier folk.

– Men sannheten om hvalfangerkonene er at de trofast tilbringer seks måneder av året med å vente. Er de ensomme så er det ikke bare fordi
mannen reiser fra dem, men også fordi de automatisk lukkes ute fra omverdenen og samvær med andre mennesker.

Fritid
Det sømmer seg ikke en gressenke i en liten by å gå ut etter mørkets frembrudd i annen hensikt enn å gå på symøte. Går hun på restaurant, selv om det er i følge med en venninne, er hun «lettlivet». Ingen faller på å be henne i selskap hvor ået er menn til stede, for enten skal
det være par til bords (og i all anstendighets navn plaserer man ikke en enslig dame sammen med en enslig herre!), eller også er vertinne redd for at den ensomme skal vekke beskyttelses-trangen hos ektemennene i laget, hennes egen mann innbefattet.

Akk nei, det er ikke lett å være menneske i en småby, men vanskeligst må det være å være hvalfangerkone, sjømannskone eller en hvilken som helst annen kone som må unnvære mannen sin det meste av året. Hun lever i et kvinnesamfunn hvor ingen andre menn enn feieren og bakeren har adgang.

Hun har plikter, bekymringer og sorger som alle oss andre, og enda noen i tillegg. Og hun er alene om dem, for når han sommer hjem på ferie, skal han skånes for ubehageligheter og for å ta ‘stilling til ting som er ham fremmed.

Hus og barn

Har hun barn, er hun også alene om å oppdra dem. Hun må være både far og mor for dem, og samtidig sørge for at de ikke har nok med henne. Mannen skal ikke føle seg som gjest i sitt eget hjem eller bli mottatt som en snill onkel av de små. Det er hennes plikt å sørge for det.
Seks måneder er lang tid å være alene. Hus og unger krever stell, så dagene går fort, men kveldene er lange som år. Det hender at en venninne — også ensom kone — stikker oppom
med et strikketøy. Eller hun har skaffet barnevakt og går på kino. Men alle de andre kveldene i uka sitter hun der og savner et menneske å snakke med, et hverdagsmenneske ‘som en kan dele sine små gleder og sorger med, ikke en venninne, ikke en svigermor, men en mann.

Og i en liten by skaffer man seg ikke et sånt medmenneske, for del er ikke ei mann I den tomme ektesengen hun ønsker seg, en som kan komme og gå i hemmelighet, men en venn som kommer og går for alles øyne. Vi leste nylig om en dansk sjømannskone som skaffet seg en slik venn og var lykkelig ved det. Men det var i København, og det er en stor by.

Samvittigheten

«Jeg hadde ikke engang dårlig samvittighet,» fortalte hun åpenhjertet. «Det hadde jeg alltid før i tiden trodd jeg ville få. Men det hele var så enkelt. Han var med oss på landet om sommeren, barna forsto ingenting, de var for Små. Om høsten hjemme i byen fortsatte vi. Så nærmet
tiden seg da min mann skulle komme igjen, og jeg begynte å bli utilpass ved situasjonen. Han forsto det godt og sluttet med å komme. Min mann kom hjem igjen, og vi hadde det akkurat som vi pleide. Den dårlige samvittighet var også vekk, jeg var nærmest litt stolt av at jeg kunne
klare det ‘så fint og meget lykkelig over at det ikke ødela noe.

Jeg skjønner nå at det var fordi jeg ikke var forelsket i den andre, men bare trengte til et menneske.. Da min mann reiste, kom han tilbake. Jeg var glad over å se ham, men da jeg merket at han kanskje allikevel håpet at jeg en dag ville velge ham for «alvor, så var det ødelagt, og jeg ble nødt til å bryte med ham. Det var en tom fornemmelse å stå alene igjen, og jeg var også litt redd for at jeg ville gjøre det samme om igjen hvis jeg bare kunne finne et menneske i samme situasjon… En gang imellom, når ensomheten blir for trykkende og vel også ganske enkelt trangen til å ha noen å gå til sengs med melder seg så roter jeg meg bort i ett eller annet, men også fort ut av det igjen. Jeg har avfunnet meg med den måten å leve på. Den er ikke tilfredsstillende, men jeg kan ikke ha riktig vondt av meg selv så lenge min mann og jeg har det så vidunderlig sammen… Jeg er blitt klar over at jeg visst aldri behøver være redd for å bli forelsket i andre enn ham… Men jeg ser ham så sjelden. Når han er hjemme, har vi det godt, men det blir aldri hverdag …»

I en liten sjøfartsby i Norge snakker man ikke om slike ‘ting, og jeg vil ikke uroe noen ektemann ved engang å antyde at man tenker på det. Her holder de ut med ensomheten og lengselen i håp om at hver vinter er den siste. En gang kommer han hjem for å bli, hvorfor skulle det ikke skje i år? på Mosserød, i nærheten av Sandefjord, traff vi en som var villig til å fortelle oss litt om hvordan det er å være hvalfangerkone. Lily Berg har mannen sin ombord på «Thorshøvdi». Han er telegrafist og radiooperatør og har vært på 9  sesonger. De har tre barn,
en gutt på sju år og to jenter på ni og elleve
og bor i en moderne leilighet i en firemannsbolig.
Om vinteren er det bare kvinner og barn i
huset, og i det nærmeste nabolaget på Mosserød er det nesten også pare ensomme koner.  Vi lever bare et halvt år i året, i det andre halve «sover» vi — i hvert fall forsvinner det uten at det har gitt oss noe som helst, sa Lily Berg. — Når vi våkner om våren, er vi pene av forventning, men har fått nye grå hår. Han
sier alltid at vi ser ti år yngre ut!

På denne tiden er det ikke så vondt å leve, for nå er vi kommet over jul og nyttår. Månedene før jul er de verste, og nyttårskvelden er nesten ikke til å holde ut. Men kanskje har mannfolkene det verre enn oss, jeg tror i hvert fall det er like vondt å være mann ute som kone alene hjemme. Kanskje man fikke skulle ka giftet seg med en sjømann?

Jæren

— Jeg ville ikke bytte! å, nei, det ville jeg ikke. Men jeg ville gjerne ha ham hjemme hele året, hvis vi ikke måtte bo på Jæren. Da vi var nygifte, hadde han jobb på en radiostasjon på Jæren. Vi bodde der i tre år. Jeg vil heller bo her og ha mannen min på  enn å bo på Jæren med mannen hjemme hele året.

Lily Berg teller på fingrene: — Det er 14 år siden vi giftet oss — altså har jeg ikke vært gift i stort mer enn 7… Men så er vi «nygifte» hver eneste sommer, og det er det ikke alle ektepar som er. Den første uken han er hjemme, gjør vi koner ingenting. For like før har vi strevet med lakking og maling og skuring så alt er blåst. Og vi har pyntet oss sjøl. Og så prøver vi å ta igjen alt det vi har gått glipp av om vinteren. Men før vi vet ord av det, er sommeren gått. Så går jeg til byen for å kjøpe julepresang som jeg leverer til en annen ombord med ordre om å overlevere den på julekvelden.

Stelle og pynte
Og kvelden før han reiser, går jeg ombord og pynter opp i lugaren hans…, og så står jeg på kaia og vinker igjen. Seks uker etter at han er reist, får jeg telefon. Julekvelden får jeg telegram, det pleier jeg henge på veggen i stua, og så kommer det brev i posten 2—3 ganger på hele sesongen. Det er så altfor lite… Jeg vet hva folk sier og tror om oss, at det bare er gildt å være sjømannskone. Vel… vi har det kanskje ikke så verst, sier hun og trekker på skuldrene. — Vi har en fast gasje i måneden, ingen mann som skal tidlig på jobb og ha middag til bestemt tid. Det har vi bare om sommeren, for da tar de fleste seg en jobb — mange allerede dagen etter hjemkomsten. Fortjenesten strekker ikke til for tolv måneder.

Vi har bare ungene å stelle for, skjønt det er ikke det letteste. Det er kanskje vanskeligst av alt å oppdra ungene alene — det er lettere om sommeren med en mann i huset. Og når ungene blir store, ihvertfall når guttene vokser til, skjønner jeg at de savner faren. Ensomme kvelder? Vel, vi strikker og syr for
ungene, hver fjortende dag går vi på syklubb, og av og til stikker vi over til en venninne. En eneste gang på tre måneder har jeg vært på kino.

Tjene penger

I selskap? Ja, jeg blir jo invitert i familieselskap, men ikke i andre selskaper. Julekvelden feirer vi hos svigermor, hun ‘er forresten et prektig menneske å ha i nærheten når en er alene om vinteren. Restaurant! Å, nei, vi går ikke alene på restaurant. Vi er «periodedrankere» — drikker bare om sommeren når mannen ber oss ut!

Jeg skulle gjerne hatt en jobb ute, ikke for å tjene penger, men for å få tiden til å gå fortere og kanskje treffe andre mennesker. Vi er ikke helt uten omgang nå heller, men det er helst med samme gruppe mennesker, hvalfanger- og sjømannskoner som bare prater —— Vi har behov for kontakt med andre også.

Han er redd vi skal ha for mye medlidenhet med henne, for hun gjentar: — Vel, vi har det ikke så verst. Vi har det godt hver eneste sommer, vi har ikke tid til annet. Den går så fort, sommeren.  Og så trøster vi oss med at han jo må reise ut for å komme hjem igjen. Ikke sant?

 

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.