Hvalfangst i «gamle dager».

Moderne hvalfangst er storindustri. Men den er likefullt jakt
avhengig av naturens luner og innebærer av den grunn et risiko- og
spenningsmoment som ikke gjør seg gjeldende ellers i moderne fabrikk-
drift. Et blikk i de gamle styreprotokoller forteller hvor slitsomt livet
var ute på fangstastasjonene. og de enorme tekniske problemer som
ustanselig dukket opp.

I styreprotokollen for den 13. juli 1911 heter det således at «Flænser
Christian Christiansen kom hjem med «Bucentaur» nu ivaar og angav
at lide af Beriberi; han ble derfor indlagt paa Amtssygehuset for Sel-
skabets Regning i 4 uger…» Imidlertid kunde slike meldinger være
overdrevne, som følgende artikkel i Tønsbergs Blad for 16/6 1909 viser:
Tbg. Bl, onsdag 16de juni 1909. (Iste side — 2 spalter)

«Bucentaur».
Som igaar kortelig nævnt er der tilflytt enkelte aviser en overdreven og ensidig
fremstilling av kostforholdene ombord på Tønsbergs Hvalfangeris F.L.K og
transportdamper «Bucentaur» paa dens sidste tur til og fra Syd Georgia. Vi har
hatt en samtale med selskabets disponent hr. Oscar Hytten som i det væsent-
ligste udtalte:

«Jeg kan ikke i detalj si hvordan man har hatt det med kostholdsvanskelig-
heder. Bestyreren paa feltet er ikke kommet hjem endnu, men naar han kommer,
vil vi kunne faa nærmere besked. Men sikkert er det at ekspeditionen fik med
sig førsteklasses proviant. Imidlertid er det særdeles vanskelig at bevare [. eks.
poteter fra at raatne nede ved Linjen. Potetbeholdninger ombord blev pillet to
ganger. I St. Vincent blev tat ombord friske forsyninger av poteter og grønt-
saker m. m. Sammen med et andet fangstselskab hadde vi læge ved stationen,
og han tilsaa jævnlig mandskapet. Folkene reiste da ogsaa friske fra Syd Georgia
hjemover. På hjemveien døde 3 av de 80 mand ombord. — Den ene døde av
Kræft, den anden av mavebetændelse, og kun den tredje døde under symptomer
paa beriberi.

I England hvor skibet under hjemreisen er gaat ind for reparasjon av nogen
rør, avmønstredes 54 mand, som derfra nylig kom hjem til Norge. Av disse var
nogen saa lidt sy ke — en hadde værkefinger, en vand i knæet osv. osv, men kun
nogen ganske enkelte kunde formodes at ha en snev av beriberi, mens det i vedk.
avis hetter at «praktisk talt hele besætningen var angrepet av beriberi.» I Eng-
land forblev 20 Mand ombord for at følge skibet videre til Hamburg, og det
forlyder intet om at nogen av dem er syk.

(I den øvrige halvdel av artiklen redegjøres utførlig for hvor overdrevne mel-
dingene er, og om hvordan alt tvertimot er blitt gjort for å komplettere proviant-
beholdningene paa reisene. Det nevnes ogsaa nogen eksempler paa hvor vrange
folk kan være naar de t. 0. m. paa hjemturen med rutebaaten fra England, hvor
stellet var udmærket, udtalte at vi «blir jo sulteforet ombord i denne rutebaaten,
men vi haaber at staa det over til vi kommer hjem» osv. osv.)

Det var flere måter å holde seg oppe på, og innimellom styreproto-
kollens meldinger om alvorlige saklige beslutninger, leser vi av og til
noen linjer som forteller om enkel, men nødvendig oppmuntring og
styrke. Saledes heter det den 19. september 1912 at man «besluttede
at sende med «Bucentaur» til Stationen samme Kvantum aquavitt
(2 Tdr.) som «Bucentaur» tar for eget Brug. For T ilf. bestyrer Berntsen
ikke ønsker bruge det, faar kaptein Maukon Ordre at returnere det.»
Det forlyder intet om at tønnene kom tilbake igjen. Slitet og vanskelig-
hetene på fangstfeltene dengang krevde sine folk fullt ut, om oppgavene
skulle kunne løses med datidens relativt enkle tekniske hjelpemidler.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded. Drop file here

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.