Kamfjord verft

 

 

Kamfjordverven som den var i l840 årene,
tegnet av konsul Fredrik Høst Bildet henger
på Sandefiord Bymuseum.


En av de 36 små og store verver vi har hatt i Sandar – Sandefjord.
Når vi skal trekke fram i minne gamle Kamfjordverven, som vel var en av de største i Sandar, er det vel ikke noen overlevende som kan fortelle oss så meget om den. Det er derfor naturlig å gripe til litteratur, bl.a. den glimrende boken: Seilskip i Sandefjord og Sandar.» av Haakon Hansen og Johan Knap. Denne boken forteller oss at det vel var Rødsedsverven, Kamfjordverven, Lahelleverven, Sandverven og Stubbverven som dominerte skutebyggingen på 17-1800tallet. Kamfjordverven lå ved grensen mot Huvik gård. ldag gjenstår det bare 2 bygninger som de siste rester. Den ene var antagelig seilmakerverksted, den andre smie. Ser en på forholdene her idag, kan en lure på hvordan det her er bygd skuter pA opptil 1.000 tonn. Da må vi tenke tilbake til tiden var 1920. Hvordan var forholdene i skutetiden? Jo, dengang gikk vannet langt innover mot Hegna. Kilenbrua ble først bygd i 1868-70, veien fra nåverende rundkjøring ved Kilen mot Huvik endel år senere. Kilgaten er jo forholdsvis ny. Tidligere gikk vannet helt opp til husene på sydsiden av Kamfjordgaten. Det var altså betydelige vannområder her inne. Dybden var også større. Det var eiere av Kamfjord gård som dengang drev verven og var både byggere og redere. En finner verven nevnt som bl.a. kjølhalingssted i1751. Vestre Kamfjord gård nevnes i Lorens Bergs bygdebok rundt Ar 1300. Første kjente skute skal være bygd her i 1787. Det var briggen <St. Jørgen» på ca.90 tonn, eier Vilhelm Hvidt, Sandefjord. Men det var vel hans sønn Kristoffer Hvidt som for alvor satte igang med skutebygging ved siden av gårdsbruket på Kamfjord. Han bygde i 1808 kaperskipene oMarso og oOdinu på bare 26 tonn. Mars var bare et stjerneskudd, for den ble tatt av engelskmennene pA forste tur, Odin ga antagelig mer glede og lykke. Etterhvert fikk verven nye bygginger og beddinger. Skutene ble større og antall nybygg steg. Dengang som nå, ga gode tider flere bestillinger fra redere. Selv bygde Kristoffer Hvidt ca. 10 skuter til eget rederi.

Den ene beddingen lå i retning mot Maurbekken, ved nåværende Grans Bryggeri. Den andre pekte mot Grønli, hvor forsvrig Wierod, senere Brydeverven lå. Bedding nr.3, antagelig den største, pekte mot vest og det nåværende indre havneområde. M.h.t. arbeidsbygninger, ble en av disse revet for noen år siden. En annen, opprinnelig på 3 etg. ble revet i juni 1977. Denne var forst i 2O.årene forandret til 2 etg. og innredet til 8 leiligheter for ansatte ved Framnes. Hvor bodde så de som arbeidet på verven her i gamle dager? Pussig nok var det ikke noen fradelte tomter eller egne hus på Vestre Kamfjord fsr etter 1900. Det er vel mulig at noen av sliterne på verven bodde i hus som ble bygget av verfteierne. Et av disse ble revet av kommunen for ca. 5 år siden. Et annet stort tommerhus, uskuggenn, ble revet for ca. 20 år siden. Det ld ved veiskillet på nåvarende Vesterøyveien – Kamfjordlia. Det er utrolig bare et hus av disse eldste som gjenstår, og det ligger i Kamfjordlia, bruksnr. 5, men det er dessverre ombygd idag. Ndr en sA vet at det så sent som i 1890 bare var 14-15 hus på Huvik og Vestre Rød, må en anta, at selv om det bodde endel av skutebyggerne i f.eks. Grønli og Sandefjord, så var det nok mange som måtte vandre oppf il en mil eller mer til og fra jobben. Dette var i tillegg til arbeidstiden som på det verste var fra kl. 05.00 til kl. 19.30. Det var nok før fritidsproblemene ble oppfunnet. Her kan det nevnes at daglønnen i 1840 for uaristokratene)’, tømmermenn og seilmaker, var fra kr. 1,07 til kr.1,20, almindelige arbeidere fikk 80 sre. Selv om man dengang fikk 5 store sei for 12 øre,1 f lisefat nytrukket torsk, kanskje fra Huviklandet, tor 2Q arc og 1 l. poteter for 1,3 øre, så forstår man mindre og mindre av folks klage idag. Etter dette sidespranget kan vi gå tilbake til beddingene igjen, og året 1862. Da overtar den kjente Even A. Haughem både Vestre Kamfjord og verven, og ved hans dsd i 1867, fortsetter sonnen, Anton Andersen, der faren slapp. Under disse to eierne ble det bygd mange skuter. I 1874 sto det 3 skuter samtidig på beddingene. Men rundt 1890 led det mot slutten av treskutebygginga i stor skala. Det hadde vel sin grunn bl.a. i at store sjøfartsnasjoner som England og Tyskland gikk over til dampskip, og de skandinaviske rederne kjøpte deres gamle stål- og jernseilskip. Så litt om de største skutene som er bygd her. Det var barken «Eira» på 995 tonn i 1886 for verveier Anton Andersen. Det var en nokså stor skute dengang. Og så var det et lite blaff så sent som i 1919. Dette er vel kanskje lite kjent. Da fikk den kjente pioner fra hvalfangsten på den sydlige halvkule, hvalfangstbestyrer og reder Amandus Andresen, bygd en bark på 500 tonn på Kamfjord. Denne skuten hadde også hjelpemotor. Andresen var mannen som bygde Hauanslottet. Han var forøvrig chilensk statsborger og døde i 1940 der nede. Skuta het » Magellanes «, oppkalt etter stredet.
Hvem sto for denne byggingen? Kanskje var det brødrene Thorvaldsen som i tiden 1910 – 1922 drev båtbyggeri på nabotomten her. De var fra den kjente båtbyggerfamilien i Ormestadvika. Det kan nevnes at av de 1146 navngitte skuter i registeret som har hørt hjemme i Sandefjord, er 411 skuter bygd her i distriktet. Av disse 411 oppgir registeret bare byggestedet Sandar for 140 skuter, ikke et bestemt verv. Det er sikkert at av disse 140 er mange bygd på Kamfjord, i tillegg til de 36 vi helt sikkert vet. Og så mot slutten av disse minner. I 1898 kjøpte Christen Christensen, kjent som Kommandøren og grunnlegger av A/S Framnæs mek. Værksted, både verven og Kamfjord gård. Nå eier F.M.V. hele strandlinjen fra Gonvik til Kamfjord. Etter 1900 har verven blitt brukt til bl.a. lager og i den første hvalfangsttiden i syd, til bardevaskeri. I nyere tid brukte A/S Thor Dahl, en god samarbeidspartner til F.M.V., verven til hvalbåtreparasjoner og utstyrslager. Skutenavn fra gamle dager kan fortelle om tro og optimisme. Det kan nevnes følgende skutenavn: 31 stk. Haabet, 14 stk. Fortuna, 13 stk. Haabets Anker, 12 stk. Lykkens Prove, osv. Det er bl.a. disse optimister og slitere vi idag med takk bør minnes for vedr. velstand. Det er mye sant i uttrykket: Vår ære og vår makt, har hvite seil oss brakt., Og så, som endelig slutt. Det lever vel ingen av de gamle slitere fra treskutebyggingen i dag, men kanskje er det noen som i sin barndom har pella flis og knott eller skrapte såpe etter sjøsettinga. Navnet Verven og Kamfjordverven har i alle tider blitt brukt. Vi får håpe at det fortsatt vil leve, og minne kommende generasjoner om seilskutetiden, og pionerene som la grunnlaget for sjøfarten i Sandefjord.
LITTERATUR: Haakon Hansen: Skipsverver i Sandar og Sandefjord. Sandefjord 1961. Haakon Hansen og Johan Knap: Seilskip i Sandar og Sandefjord. Sandefjord 1962 Knut Hougen: Sandefjords historie l, s. 111 ff, Oslo 1928. Sandefjords historie ll, s. 245 ff, Oslo 193

Av: Ragnvald Hansen

1787 ST. JØRGEN Type: Brigg
1794 EMANUEL
1808 MARS Type: Skonnert
1808 ODIN Type: Skonnert
1804 WILHELMINE CATHRINE
1810 CHRISTINE Type: Brigg
1811 FAMILIEN Type: Bark
1811 WILHELMINE Type: Bark
1812 ANE CATHRINE
1813 VENSKABET Type: Gaselle
1813 WILHELMINE Type: Bark
1817 HAABET
1839 GREVINDE KAREN WEDEL JARLSBERG Type: Bark
1853 URANIA Type: Bark
1854 PALADIN Type: Brigg
1864 PYLADES Mersseil-skonnert / toppseilskonnert
1865 ELIEZER Type: Brigg
1867 ATALANTA Type: Bark
1868 ORA ET LABORA Type: Brigg
1870 KONG SVERRE Type: Bark
1872 CORRECT Type: Brigg
1873 REX Type: Bark
1874 ALPHA Type: Skonnert
1874 KONG OSCAR Type: Bark
1875 CONDOR Type: Bark
1875 DAGGRY Mersseil-skonnert / toppseilskonnert
1876 SONDRE Type: Bark
1877 MAGNAT Type: Bark
1879 GULDREGN Type: Bark
1880 HAVFRUEN Type: Bark m/ Aux.
1881 RUTLAND Type: Skonnert
1881 KAMFJORD Type: Bark
1882 LEIF ERIKSON Type: Gaselle
1882 TERJE VIKEN Type: Gaselle
1886 EIRA Type: Bark
1891 DOLLY Type: Skonnert
1919 MAGGALLANES Type: Bark m/ Aux.
Kamfjordverven skal nedlegges. ( 1965 )

Mange av våre eldre hvalfangere og sjøfolk vil beklage dette, og det gjør vi også. Kamfjordverven har gjennom årene vært en nyttig gren av vår hvalfangstbedrift og
skaffet en god arbeidsplass om sommeren for mange av våre såvel eldre som yngre folk.

Det var i året 1919 at Aktieselskabet «Ørnen» inngikk leiekontrakt med A/S Framnæs mek. Værksted om leie av lagertomt og oppførelse av skur m. v. på tomten. Fra før sto det nemlig bare det gamle bygg som er blitt brukt til kontor og vaktstue.

Lukten

Den første tiden ble det bl. a. oppført et langt skur fra det gamle huset og ned til sjøen. I dette skuret fantes det store kummer til bruk for rensing og vasking av barder. Det var flere kvinner som bodde i nærheten som var i arbeid med vasking av hvalbardene fra kokeriene. Men det Luktet ikke særlig godt på denne kanten av byen når sådant arbeide foregikk.

På tomten var det stundom lagret hvalolje på fat og
ellers høye stabler av ledige trefat. De små kokeriene ØRN II og BOMBAY kunne nemlig ikke ha all hvaloljen i tanker hvis fangsten var god, men måtte også fylle olje
på trefat. Størrelsen av fangsten blir jo ennå i daglig tale, som vi vet, oppgitt i så og så mange fat.

Nye tider

Men tidene endret seg. Da de små kokeriene ble skiftet ut med større, begynte man å vaske bardene ombord, ferdige til salg, og hele hvaloljeproduksjonen kunne lastes
i skipenes tanker. På Kamfjordverven ble man i stedet mer engasjert i oppussings- 0g vedlikeholdsarbeidet av hvalbåtene og deres utstyr, likesom man holdt i stand trefergene og motorbåtene som var nødvendige for provianteringen og ombordtagingen av utstyret til ekspedisjonene ved avgangen om høsten. Dette var jo før Thor Dahl fikk lagerbygninger og kaier på Thorøya.

Da de store lagerhus av tre på bryggen tilhørende ThorDahl’s Skipshandel ble revet for å gi plass til det store kontorbygg, oppførte man av materialene den store lager-
bygningen i 3 etasjer på Verven. Her kunne man nå ta imot kostbart radioutstyr og annet til oppbevaring og eftersyn under hvalflåtens opplag ved Fjeldvik. Likeledes
hadde gamle båtsmann Mogensen 0g hans medhjelper Zrland Erlandsen sitt seilmakerverksted i bygningens 2. stasje, hvor slitte presenninger og solseil m. v. ble flikket og lappet og nytt utstyr sydd om nødvendig. Mogensen hadde i sin tid også vært med seilskuten og transportbåten PISAGUA som forliste ved Syd Shetland i 1913 og hadde således en lang tjeneste i rederiet.

Mange i arbeide

Arbeidet med hvalbåtenes vedlikehold ble efter hvert mer og mer omfattende på Verven, og den var derfor blitt godt utstyrt med verktøy og maskiner for utførelsen
av forskjellig slags skipsarbeid. Det kunne være opp til 200 å 300 mann i arbeide på Verven og på båtene om sommeren under ledelse av maskinsjef Ludvig Hansen,
og disse båtene fikk her en god trim til ny krevende innsats på fangstfeltet i Antarktis, hvor bare en dags avbrudd i fangsttiden kan bety så meget.

Eldre som leser dette, kan vel huske Antoni Davidsen, Breili, som var den første formannen på Kamfjordverven. Han var fagutlært bødker og tømmermann og var formann til sommeren 1929, og derefter fulgte styrmann Thorvald Kristiansen, Kamfjord, til oktober 1937. Senere har styrmann Georg Andersen, Virik, og hvalskytter Thorleif Gulliksen vært formenn. Likeledes har maskinsjefene
Antoni Holden og Harald Skjelbred vært arbeidsledere, mens inspektør Eilert Johansen har hatt ledelsen for radioavdelingen.

Som man skjønner, er det den store innskrenkningen i hvalfangsten som har ført til nedleggelsen av Kamfjordverven; det vil nå bli på Thorøya man kommer til å fort-
sette, om enn i mindre målestokk, med den virksomhet Kamfjordverven har hatt.

J.S. Thor Glimt

 

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 100 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.