Kiberg V/Vardø, Kiberg Hvalfangerselskab

Herr Wiborg

Det var sommeren 1882 etter en reise til Svartisen i Nordland, at jeg kom på den tanken,
ved min hjemkomst at søke dannet et hvalfangerselskap for fangst i Finmarken. På min under-
søkelsesreise oppover samme sommer, traff jeg sammen med
mine venner hr. Albert Grøn og Ludvig Castberg, den
siste utsendt av sin nå avdøde far, de reiste i samme
erinde som meg.

Turen oppover var storartet. Været var som vanlig
midtsommer i Nordland og Finmarken overmåte fint, hvor-
for reisen oppover var gjennom vellykket.

I Vardø oppsøkte vi straks vår venn fangstbestyrer
Gerhard Sørensen, nå sekretær i redningsselskapet, der med
sin utsøkte vennlighet og gjestfrihet, ikke så altfor skjevt
til oss konkurenter, men hjalp oss med hva han fant passende.

Ved inngangen til Varangerfjord i Kiberg, hadde
et av de beste ord på sig for god hvalbestand i havet
utenfor, kjøpte jeg straks tomt til stasjonen i land. Havnen
var jo ikke første sort i sydost vind, men dog meget brukelig.

Etter min hjemkomst og etterat jeg hadde avsluttet
kontrakt om bygging i Trondheim av hvalfangerbåt, ut-
stedte min bror Aksel Wiborg og jeg innbydelse til teg-
ning av aktier i Kiberg Hvalfangerselskap som vi kaldte
det. Kapitalen ble satt til 130,000 kroner for 1 båt og
full station iland. Året etter kjøpte vi en båt til. Deres
navne ble ,»Kiberg» og ,»Nidaros».
Aktier som vi tegnet vesentlig her sydpå omkr. 3% av kapitalen i Trondheim, hvor det
dog ble bestemt, at bestyrelsens sete skulde være, denne bestod av konsul Claus Berg,
konsul Anton Jenssen og seilmaker Øyen var gjennom elskverdige folk å arbeide sammen med.
Til fangstbestyrer valgte de mig.

Vi begynte fangsten våren 1883 med «Kiberg» samtidig ble dampkokeri, kjøttkokeri og
bolig for folkene med smie etc. oppført i land.

Fangsten ble det året ikke meget stor, men da oljeprisen sto i omkr. £ 32 pr. tonn, klarte
vi oss allikevel nokså bra og utdelte en passende dividende.

Året etter bestilte vii hvalbåten «Nidaros» ved Trondheims mek. Verksted og utvidet
kapitalen til 200,000 kroner, ,

Året 1885 det store seihvalåret ble vårt beste, vi fikk da mange hval og mye olje om
enn ikke sto forhold til det store antall for Finmarken å være, senere ble fangsten mindre og
mindre.

Desværre begikk de fleste selskapene den store feil å legge sine stationer ved Varangerfjord,
dit måtte vi nå, der lå Foyn (i Vadsø), han hadde stiftet den moderne hvalfangst
og som fremdeles gjorde store fangster og tjente mange penger.

Dette var som sagt feil og derfor fikk vi bøte, til konkuransen ble her så stor, at hvalen
ble meget sky og ytterst vanskelig at komme innpå, Jeg erindrer at blåhvalen under jagten
brukte at se seg tilbake, skule bakover, idet båten nærmet seg, når den så, at vi var
kommen vel nær, sa den farvel og gikk ned, enda den langtfra var utblåst.

Blåhvalen syntes jeg var et klokt dyr, den hadde sine gode beregninger. —

I slutten av åttiårene blev fangsten som før nevnt mindre og mindre, hvorfor vi fant
det rettest at trekke oss tilbake og realisere våre eiendeler.

Mens jeg oppholdt meg i Kiberg, sendte jeg ifølge anmodning en skotte, som studerte hvalen,
en hel del med opplysninger og iakttagelser vedkom-
mende dette verdens største og sterkeste pattedyr, som jeg
har trodd, har flere hundrede hestekrefter.

Til slutt skal jeg anføre, at jeg i disse dage søker
å få dannet et nytt hvalfangerselskap sammen med for-
mående menn fra Sandefjord, for fangst ved Fransk Congo,
hvortil konsesjonen er oss gitt av den franske regjering i
sommer.
Jeg er fodt i Brevik 1845.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 100 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.