50 år under vannet

«Klaxon, klaxon!» roper nestkommanderende ned gjennom tårnet. Han er vakthavende på ubåten «Kinn», en av de tyske ubåtene vi har overtatt etter krigen.
«Klaxon, klaxon!» blir det gjentatt fra ubåtens indre og samtidig høres to hese alarmsignaler. Dermed er de fleste av ubåtens 47 manns besetning i nesten
eksplosiv virksomhet rundt omkring i båten, med å dreie på utallige ratt, lese av alle slags visere, og melde observasjonene videre, samtidig som stadig
nye ordrer kommer og skal repeteres, utføres og meldes utført.

«Klaxon, klaxon!» betyr rett og slett dykk, dykk! men allerede før så langt lir, fikk jeg anledning til å falle i staver over en annen ordre som lød:
«Patruljerutine, kongens kvarter!» Riktignok var grunnen til mitt nærvær ombord i en ubåt at det norske ubåt-våpnet var 50 år denne dagen, lørdag 28. november. Vi kom rett fra en høytidelig parade på det nye og uferdige Haakonsvern ved Bergen, og H. M. Kongen hadde nettopp inspisert ubåtene og deres mannskaper.

Men like fullt så jeg ikke noen umiddelbar sammenheng mellom denne begivenhet og ordren som inneholdt uttrykket Kongens kvarter. Det var da heller ingen sammenheng. Jeg fikk vite at ,mannskapene når de var delt i to vakter eller gjenger, ble benevnt kongens og dronningens kvarter. Denne gangen var det altså «kongens kvarter» som skulle klargjøre ubåten for dykking. Vi skulle til Marineholmen i Bergen, og underveis skulle vi foreta en såkalt trimdykking, så båten kunne være helt klar til neste dags oppvisning på Byfjorden.

Å trimme vil si å gjøre ubåten nøyaktig like tung ,som den vannmengden den fortrenger, i vårt tilfelle 130 tonn. Samtidig skal vekten være slik fordelt at båten «svever» i vannrett ,stilling, uten hverken slagside eller forskjellig høyde på for- og akterstevn. Slik trimmet skal det ikke mye til for å påvirke den
svære ‘kolossen. Selv vekten av en liten gutt er nok til å få båten til å synke, og endringer i saltgehalten i havvannet kan få båten til å flyte opp eller synke til bunns. At jeg var ombord, var nok til at det ble gitt ordre om å ta inn 100 liter vann ekstra så snart de skulle
dykke uten meg neste dag. Personlig syntes jeg det var mye. Trimmingen blir oppnådd ved å ha mer og mindre ,vann i de forskjellige hovedballasttankene og
trimtankene, og en veltrimmet ubåt av denne typen trenger ikke mer enn 20—30 sekunder for å forsvinne ned i havet etter at «klaxon» er sagt.

På forhånd var det gjort klart så jeg fant ingen grunn til å nøle mer enn de andre med å komme meg ned gjennom tårnet til Sentralen hvor skipssjefen kom ilende til og
overtok kommandoen og navigasjonsperiskopet. Det var trangt om plassen her i Sentralen med styreinnretninger, ratt for pumper og kraner, måleinstrumenter og 12—13 mann
til å ta seg av alt sammen. Mens vakthavende fremdeles var opptatt med å stenge luka opp til brua, hadde maskinfolkene stoppet dieselmotorene og startet opp elektro-
motorene, drevet av strøm fra de 124 forskjellige akkumulatorsellene som hver veier 500 kg. Alt gikk unna for unna på løpende bånd. Man fikk inntrykk av at man kikket
inn i en organisme, en slags mektig hval, hvor alle organene var innrettet på perfekt samspill. Ordrer og opplysninger summet i tilsynelatende forvirring, men nådde sine
adresser.

Det tok ikke så lange tiden å bringe båten i fin trim, og snart ble det kommandert:«Dykk opp, blås på 1, 3 og 5!» Komprimert luft ble sloppet inn i hovedballasttank 1, 3
og 5 etter at toppventilene var stengt. Like etter meldte mannen som passet dybdemåleren at vi var på 10 meter, 9-7-6, og etter en liten stund — oppe. Det ble ikke sagt 8 som
lett kan forveksles med oppe. Det 67 meter lange skroget, mørkt på farge og rundt som en lubben sigar, vasket bortover i vannskorpa like en mektig hval, med tårnet som
en vorte på ryggen. Dette nivået ble kalt for skvalpestilling. Nå ble presslufta stengt av, Dieselmotorene startet og eksosen brukt til å blåse ut resten av sjøvannet fra hovedbal-
lasttankene.

Trykk på bilde.

Vi hadde bare vært nede på periskopdybde. Under krigen kunne imidlertid tyskerne gå langt ned mot 300 meter om de var i knipe, uten at båten klappet sammen. I vår ubåt-
flåte har vi 3 av denne typen, som kalles for K-klassen. De er våre hurtigste og største og også mest gjennomprøvde ubåter, siden tyskerne bygget hele 659 stykker av dem. I
tillegg har vi 5 engelskbygde båter, i den såkalte U-klassen. De er også bygget i 1943—44, og ubåtfolkene sier at vi er på god vei til å få verdens eldste ubåter under kommando, hva vi også hadde den gang den siste krigen kom til oss.

I den norske marine er ubåten 50 år gammel, men merkelig nok er det snart 200 år siden den første ubåt ble konstruert. Det første offer for undervannskrigføring, var fre-
gatten «Hausatonic» som ble senket av en ubåt under den amerikanske borgerkrig i 1864. Likevel var Norge relativt tidlig ute da vi bestilte en ubåt fra Tyskland i 1907, den
ble overtatt i nov. 1909. I det hele tatt var det først og fremst de mindre land med beskjedne marinestyrker som interesserte seg for ubåter, siden en her med forholdsvis be-
skjedne midler kunne få et farlig våpen. Vår første ubåt fikk navnet «Kobben» og hadde en besetning på 12 mann, hvor sjefen, kpt. Tank-Nielsen hadde den ikke ukjente Itn.
Dons som nestkommanderende. «Kobben» kostet i sin helhet ikke mer enn et nytt angrepsperiskop for våre nåværende ubåter i K-klassen, det vil si litt under en million kr.

Nyeste ubåt-modell, som f. eks. den amerikanske atomdrevne «Skipjack>, koster en bagatell av minst 300 mill. kr. Den kan gå dypere og fortere osv. enn noen annen, så
skipperen der ombord kan med full rett si at de kan ikke røre på seg uten å sette nye rekorder. Neddykket har den anslagsvis en hastighet som er minst dobbelt så stor som
den «Bergensfjord» presterer. Slike ubåter ligger selvsagt langt utenfor rekkevidde for Norge. Men ubåtfolkene er overbevist om at selv de konvensjonelle typene kan gjøre far-
lig nytte for seg langs vår kyst med alle smutthullene som finnes her.

Kilde: Aktuell 1959
TEKST OG FOTOS: SVERRE A. BØRRETZEN.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded. Drop file here

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.