«Kosmos» – mannskapet feiret den første krigs-jul I en stall

Roald Jahre forteller JAHRE – NYTT om sin første krigs-jul, efterat
”Kosmos” var senket i 1940

For 24 år siden gikk flytende kokeri «Kosmos» til bunns
efter å ha blitt senket av tyskerne. 75 mann måtte se sitt skip
bli oppslukt av belgene. Det var september 1940. «Kosmos»
hadde vært i isen og var på vei nordover med 106.000 fat olje.
I Dakar fikk mannskapet beskjed om krigens utvikling, og koke-
riet gikk til Cape Town og derefter Walvis Bay hvor hvalbåtene
som lå der ble bemannet og sendt avgårde. «Kosmos» hadde der
med fått redusert sit mannskap fra ca. 400 til 75. Kokeriet var
gått ut fra Walvis Bay og stevnet mot USA de en tysk raider
under jugoslavisk flagg dukket opp. «Kosmos» ble et lett bytte,
men på grunn av for lite bunkers, kom det beskjed fra Berlin
om at kokeriet skulle senkes. De 75 ble beordret ned i raiderens
skutebunn, hvor de forøvrig traff besetninger fra syv andre båter.
Roald Jahre, sekretær ombord på «Kosmos» ble sammen med de
øvrige ført iland i Bordesux og det ble en krigsjul som vil bli
husket. Roald Jahre, som seilte sin fjerde sesong på «Kosmos»,
har skrevet om sin første jul under tyskernes svøpe, og han her
latt Jahre Nytt få del i beretningen:

KALDT SEMENTGULV I EN STALL

Efter to og en halv måned i skipsbunnen på den tyske raideren,
kom vi til havn å Bordeaux. I ly av en kraftig nordvest-storm unn-
gikk vi den engelske blokade. Vi tilbragte tiden i skutebunnen og
hver natt fikk vi besøk av allierte fly som slapp sine bomber i havne-
området. Vi kunne ligge og høre flyene komme på lang avstand, og
følge bombenedslagene eftersom de nærmet seg.

Efter noen dager ble vi tatt iland og kjørt til en tidligere kaval-
lerileir hvor vi fikk en stall å bo i. Sementgulvet var kaldt, men efter
et par dager fikk vi halm å ligge på, og det ble straks mer likt et
gammeldags sjømannsherberge. En tysk feltwebel var sjef for forleg-
mann med innebygde generalfornemmelser.

Julen sto for døren, og vi holdt et lite krigsråd. Vi samlet sammen
noen afrikanske pund, og som noenlunde tysktalende fikk jeg i
oppdrag å skaffe noe godt til den tilstundende høytid. Jeg kom i
snakk med feltwebelen og forsto at han hadde planer om en bytur.
Han hsdde en sekk sukker som han ville bytte bort til fordel for
litt cognac, og jeg spurte om han trengte en tolk.
Jeg sa at jeg behersket fransk, at det var mitt annet morsmål, og han bet på.

«BON JOUR, MADAME»

En kveld dro vi til byen og gikk inn i en liten kjellersjapp. Vi be-
stilte café au lait, men for meg ble saken litt vrien idet madam bare
snakket fransk. Jeg sa til feltwebelen at slike delikate saker som
dette måtte ordnes med en fin hånd og foreslo at jeg tok en tur
på kjøkkenet alene. Der traff jeg heldigvis en av husets døtre som
snakket litt engelsk, og jeg fikk klarlagt saken for henne. Hun var
villig til å hjelpe oss med å skaffe noe godt til den forestående jule-
helg, og det endte med at jeg for fire pund skulle få 20 liter rød
vin, 20 liter hvitvin samt en del epler. Feltwebelen skulle få seks
flasker cognac for sin sukkersekk, men intet kunne ordnes før julaf-
ten. Med et høyrøstet «bon jour, madame» forlot jeg kjøkkenet og
gikk bort til min vokter som var mmeget spent på utfallet. Han var
mer enn fornøyd med resultatet, og jeg fikk allernådigst lov til å bringe
med meg vinflaskene og eplene til stallen når julaften kom.

JULEFEIRING MED VIN OG SIGARETTER

Julaften kom, og om formiddagen fikk vi besøk av en tysk
velferdskommisjon som ga oss fire pakker sigaretter som en hilsen fra
«der Föhrer». Sigarettene hadde nært slektskap til norske halm-
madrasser av eldre dato. Utpå eftermiddagen kom feltwebelen, og vi
dro til byen for å ordne våre forretninger. Da vi kom tilbake til
leiren, ble eplene fordelt, og klokken syv fikk hver mann sitt eple
og en sigarett. Julefeiringen var igang.

Efter som vi smakte på rødvinen ble stemningen lettere, og praten
gikk lystig. Vi sang julesanger, vår avholdte bestyrer, Hans Andresen,
holdt tale, og det var mange blanke øyne å se. Slik fortsatte kvelden,
og det ble nok en runde med vin før det var tomt. Klokken ti ble
lyset tatt, og det ble stille i stallen. Alle falt til ro og syslet med sine
egne tanker som denne julaften gikk til familie og venner hjemme
i Norge.

*

Det hører med til historien at Roald Jahre og «Kosmos»-mann-
skapet ble transportert fra leiren i Bordeaux til den enorme fangelei-
ren Brehmer Førde mellom Brehmen og Hamburg hvor ca. 35.000
mann satt i årsskiftet 1940/41. Men Jahre og hans kamerater, deri-
blant også 700—800 norske sjøfolk, ble sendt videre våren —41
og kom hjem i mai.