Larvikskuta «LANCING», storseileren, som vakte beundring på alle hav og i alle havner verden over.

Av Erling Melsom Juli 2020.

En kjent fransk skulptør, Frederic Bartholdi (1834-1904) fra Colmar i Alsace produserte
mange kjente statuer. Han var mest kjent for Frihetsgudinnen i New York.
Kan dette ha noe med larvikskuta «Lancing» å gjøre ? Ja, det kan det.
En fransk gruppe intellektuelle møttes i Paris i 1866 for å planlegge et internasjonalt
frihetsmonument. Prosjektet lå på is inntil 1871 da Bartholdi ble sendt til New York med
skruedampskipet «Pereire» for å lansere og realisere planen om et monument.
Da «Pereire» dampet inn mot New York sto Bartholdi på dekket og så innover byen. Han fikk
da et syn av en storslått gudinne med en fakkel som velkomsthilsen til alle som ankom
frihetens land. Bartholdi laget en skisse og slik ble «Statue of Liberty» til. Først i 1884 ble
gudinnen innviet.
Senere, i 1888-1889, ble D/S «Pereire» ombygget til firemastet fullrigger og omdøpt til
«Lancing». Fra 1893 var hun hjemmehørende i Norge. Fra 1901 til 1916 seilte skuta for
Lysaker-rederiet Joh Johanson med Ferdinand Melsom som partner og disponent. Så, fra
1916 til 1918, overtok Magnus E Melsom, Nanset pr Larvik, som disponent. Skuta var så
registrert ca 3 år i Larvik. Fra 1918 til 1920 var Magnus E Melsom eier og fra 1920 til skipet
ble solgt i slutten av 1924, ble hun disponert av Melsom & Melsom, Nanset pr Larvik, og
atter registrert på Lysaker. Hele tiden mens Melsom-familien var involvert var mange fra
Larvik mannskap på skipet. Den mest kjente føreren av skipet var Nils Bull Melsom som
førte henne i perioden 1903 til 1914. Han var onkel til Magnus E Melsom. Flere andre
skippere med sterk tilknytning til Larvik kunne også vise til fremragende seilinger.

Skipets spektakulære historie:
I 1741 emigrerte en jødisk familie, Pereira, fra Lisboa til Paris. De var aktive og dyktige
gründere: de etablerte jernbaneselskaper, gruvedrift, assuranseselskaper osv.
Brødrene Isaac og Emile etablerte i 1855 rederiet CGT (Compagnie General Transatlantique).
Rederiet hadde over lang tid mange kjente skip, blant annet passasjerskipet S/S
«Normandie» (170.000 hk) som i 1930-årene hadde vunnet «Det Blå Bånd». I 1960 overtok
rederiet nybygget S/S «France». Hun ble senere overtatt av norske Klosters Rederi og
omdøpt til S/S «Norway». CGT eksisterer fortsatt og heter nå CGM.
I 1860 fikk rederiet 20 års konsesjon på ruten Le Havre/USA-Mexico for post-
/passasjertrafikk. For denne konsesjonen kontraherte rederiet 2 søsterskip. De to skip ble
døpt henholdsvis D/S «Ville de Paris» og D/S «Pereire». Familienavnet var forfransket ved å

skifte ut a med en e. De skulle konkurrere transatlantisk med bl.a. Cunard og Hamburg
America Line (HAL). Alle land med ambisjoner den gang drev linjefart til USA. Det var status.
I 1861 hadde brødrene etablert det kjente verftet Chantiers de l’Atlantique ved St Nazaire.
Verftet bygger fortsatt skip. Det var det eneste verftet i verden som kunne dokksette Hitlers
enorme slagskip «Tirpitz» og «Bismarck». Det var det skotske verftet Robert Napier & Son
som fikk kontrakten. Vi konsentrerer oss her om «Pereire» som ble det berømte av de to.
«Pereire» (senere «Lancing») var bestilt som hjulbåt med dampmaskin (paddle wheel
steamer) med bark seilføring. Konstruktør var Sir William Pearce, viden kjent som
skipsingeniør. Allerede i 1836 hadde svenske J Ericson oppfunnet skrupropellen, men
overgangen fra hjul til skrue tok tid. Ettter at «Pereire» var ferdig tegnet og skroget var
påbegynt omgjorde man konstruksjonen slik at hun skulle få aksel med propell akterut. Det
sier seg selv at transatlantisk fart med hjul/skovler ikke var enkelt i grov sjø. Overgangen
syntes fornuftig, men ble planlagt i aller/aller siste liten. Man beholdt skrogbunnen slik den
var planlagt med konkav form, noe som senere viste seg meget fordelaktig for skipets
stabilitet.
Det underlige var at skipet var særlig beregnet på pengesterke emigranter fra Sveits.
Ved levering hadde «Pereire» en skorstein og en dampmaskin med 2 stempler: ytelse ca
1000 hk. Beregnet kullforbruk 38 tonn/dag. Med rette betegnet en «kullsluker». Derfor ble
skipet i 1873 ombygget med en moderne trippel dampmaskin, maskinkraften kom da opp i
1.250 hk og en besparelse på 21 % kullforbruk. Skipet fikk da en skorstein no 2. Hun beholdt
barkseilføringen. I overgangen seil/damp var det vanlig å ha også noe seilføring. Dette for å
sikre videre fremdrift mot endelig havn dersom man gikk tom for kull. Datidens
dampmaskiner var rådyre i drift og ikke til å stole på.
Hun var slank og oppnådde hele 16 kn (30 km/h) på prøveturen våren 1866. Da var hun
ferdig innredet og ble overtatt av rederiet.
Som skruedampskip hadde hun et deplacement (vekt) på 3.217 tonn. Hun hadde en LOA
(ekstrem lengde) på 113 m. Som passasjerskip for CGT hadde hun en kapasitet på 200 på 1.
klasse, 120 på 2. klasse og kun 30 på 3. klasse , en merkelig fordeling, men slik var det.
Innredningen var lukseriøs. I 20 år betjente hun ruten transatlantisk. Skipet var aldri noen
økonomisk suksess for CGT.

Da D/S «Pereire» ble firemastet fullrigger «Lancing»
Så, i 1887 , gikk hun på grunn ved Loire-elvens utløp og strandet. Pga store skader ble hun
oppgitt av rederiet. Assuranseselskapet overtok og solgte vraket til et engelsk rederi: A E
Kinnear & Co, London. Bak stod canadiske interesser. Kinnear så muligheter med vraket og
det ble slept til Blyth Dock & Shipbuilding v/Newcastle. Her ble «Pereire» ombygget til 4-
mastet fullrigger og dampmaskinen tatt ut: maskinrommet ble ballastrom (kapasitet
1.200tonn). Ved ferdigstillelse i 1889 hadde skuta fått en seilføring på hele 5080 kvm og var
omdømt til «Lancing», etter en liten by sør på den engelske kyst. Ved avgang fra Blyth var
hun vanskelig å manøvrere på grunn av turbulens akterut. Skipet returnerte til verkstedet ,
fikk montert en jernplate over hullet etter aksel/propell. Derved var problemet løst.

 

«Lancing»’s eiere gjennom skipets lange levetid, 1866 – 1925:
 1866 – 1887 Cie General Transatlantique (CGT), Paris
 1887 – 1893 A E Kinnear & Co, London
 1893 – 1896 Johan Bryde, Sandefjord (canadiske interesser)
 1896 – 1901 Frank Ross, Quebec, Canada
 1901 – 1916 A/S Lancing v/J Johanson & Co, Kristiania. (Ferd. Melsom disponent)
(Joh Johanson døde, ingen barn. Ferdinand trakk seg, ingen barn)
 1916 – 1918 A/S Lancing v/disp Magnus E Melsom, Lysaker/Nanset pr Larvik
 1918 – 1920 A/S Lancing v/eier Magnus E Melsom, Nanset pr Larvik
 1920 – 1924 A/S Lancing v/Melsom & Melsom (Henrik G og Magnus E Melsom)
 1925 Hugget i Italia.

«Lancing»’s tekniske beskrivelse:
 Firemastet seil/fullrigger
 Bygget 1866 i Glasgow, ombygget 1888/89 Blyth, England
 123.4 m LOA, lastet dybde 7.3 m – 34 seil
 Mastehøyde: 61 m («Christian Radich» 38 m, «Kruzenshtern» 56 m)
 Seilareal 5.080 m2 («Chr Radich» 1.360 m2). Mastene av stål. Rær av oregon pine.
 5 vanntette skott og dobbel bunn – helt uvanlig og «sterk som fjell»
 Maskinen fjernet og frigjort rom for ballast (1200 tonn vann)
 Nytt jerndekk: varmt/glatt – upopulært blant mannskapet. Kun bakken hadde tredekk.
 Skrog: 3 cm tykke klinkede jernplater – iflg Lloyds/DnV toppklasse til 1925 u/merknader
(jernplater den gang vanskelig å kutte, derfor høy skansekledning)
 Lasteevne: 3.300 dwt – ankeret veide 3.5 tonn
 2.785 brt – 2.546 nrt (engelske regler)
 Dampdrevne pumper og winscher (donkeykjele på dekk) til stor hjelp ved
ballasting/trimming.
Det var først under ledelse av disponent Ferdinand Melsom og med skibsfører Nils Bull
Melsom og med de norske mannskaper at man hadde virkelig suksess med skipet. Det at
skipet tok inn lite last ble kompensert med utrolig raske reiser: kom skipet frem før estimert
ankomst vanket det bonuser fra befrakterne. Som regel var skipet fremme i god tid før
forventet ankomstdato. Som seilskip var hun, på et vis, forut for sin tid: vind var gratis og
det store seilarealet utnyttet skuta til fulle. Hun var et komplisert og arbeidskrevende skip.
Stor fart og uten forurensing gjorde henne til et miljømessig bærekraftig skip.

 

«Lancing»’s kapteiner fra 1903 til «spiker» i 1925:
Nils Bull Melsom (1903-1914), Magnus E Melsom’s onkel, han var den som «kunne» seile
henne aller best. Han satte mange rekorder.
Oscar Olufsen (1914 – 1918), falt over bord en sen kveld på vei fra Australia. Kapt Melsom
har uttalt om Olufsen : «Han var seilskipsmann til fingerspissene». Det var disse to første
som fikk størst fart på skuta.
M Mathiessen (1918-1919), P T Pedersen (1919-1922 fra Nøtterøy), A Larsen (1922-1924) og
til slutt Peder Hansen (1924 – far til Hans Peder Hansen, mangeårig styrmann på Fl/k
«Norhval»). (Skulle noen ha opplysninger om kapteinene Pedersen, Larsen eller
Mathiessen, så vennligst ta kontakt. Videre opplysninger om andre av mannskapet er også
av stor interesse).

Hun var en sprek «Dame».
«Lancing» ble en verdensberømt skute og er omtalt i utallige dokumenter, bøker og aviser.
Hun er, blant annet, beskrevet som en clipper. De kjente clipperne ble bygget i Bretagne,
Aberdeen, Glasgow, Baltimore og Boston. De var bygget for raske turer med lette/verdifulle
varer (te, ull etc) og hadde normalt et mannskap på ca 80 mann. «Lancing» hadde et
mannskap på kun 28 mann og var ingen clipper. Hun fraktet ikke typiske clipper-laster. Men
dokumentasjon viser at hun faktisk gjorde raskere reiser enn clipperne – ganske utrolig !
Hva var det som gjorde at hun seilte så raskt ?
Skrogbunnen var konkav (fra kjøl til kiming) slik hjuldamperne var (verftet hadde allerede
påbegynt byggingen da det ble besluttet å omgjøre skipet til skruedamper). Dette, sammen
med spiss baug, spesiell akterende og smalt skrog, gjorde henne retningsstabil slik at hun
kunne seile uhyre raskt. Den generøse seilføringen bidro selvsagt også. Rommet etter
dampmaskinen, omgjort til ballastrom, samt dampdrevne pumper gjorde at hun kunne
trimmes hurtig. Dyktige norske kapteiner og mannskap var gull verdt.

«Lancing»’s master:
Mast no 1 Fokkemast
Mast no 2 Stormast (største)
Mast no 3 Mesanmast (største) el Kryssmast på 4-/ 5mastede fullriggere
Mast no 4 Jiggermast (minst)
Godt balansert seilplan – mange fullriggere ble nedrigget til barker fordi de i storm lett
kunne kantre. Dette var aldri tema for «Lancing».
Det ble bygget ca 130 firemastede fullriggere fra 1875. Større seilskip enn dette ble det
bygget få av da de på flere vis ikke var optimale: femmastede fullriggere var det vanskelig å
få mannskap til og de var vanskelige å manøvrere ut og inn av havn.
«Lancing» og dets mannskap representerte nok på mange måter noe nær det optimale for et
handels-seilskip.

 

Noen typiske laster «Lancing» førte:
 Snelleved (Spoolwood) Quebec, Canada til Ardrossan, Skottland for Coates PLC i England:
de laget trådsneller av canadisk bjerk for trådfabrikkene sine i Skottland. Det var nære
forbindelser mellom ledelsen i Coates og J Johanson/Melsom i mange år. Det var
kundebehandling det !
 Kull, England til Australia / Syd Amerika
 Trelast, Kristiania(Bjørvika) til Australia (eks 1908 med N B Melsom som skipper)
 Trelast, USA til Australia
 Mel/hvete i sekk Australia til Europa, New Orleans
 Cement , England til Australia
 Salpeter(guano), Chile til Europa
 Oljekaker, New York til UK og Danmark (dyrefor)
 Jute, Calcutta til Dundee (til jutesekker)
 Chrome og nickel malm, New Caledonia (Noumea) til UK
Under første verdenskrig og inn i 1920 var fraktene gode, «Lancing» seilte godt og uten
uhell. I 1919 fikk hun en eventyrlig frakt med linfrø fra New York til Århus: kr 345.700.- (tilsv
idag bortimot kr 20 mill). Deretter kollapset markedet og det var dårlig frem til 1937.

«Lancing» var i 1918 bemannet med:
1 fører
2 styrmenn
1 tømmermann
1 seilmaker
2 båtsmenn
1 stuert
1 kokk
1 donkeymann
11 matroser
6 lettmatroser
1 jungmann/dekksgutt – totalt 28 mann (min. krav 1918 var 26 mann)
I 1919 var Peder Melsom om bord som jungmann. Broren, Erling, var med over til Canada i
1924 med streng ordre fra faren om «ikke å gå i riggen». Gavin Craig (16 år) var med som
lettmatros i 1921. Han avanserte senere til styrmann. Han var sønn av en lege i Glasgow,
men var lei skole og drømte om å seile på en fullrigger. Han besøkte ofte kaiene i Glasgow
hvor «Lancing» lå fortøyd og drømte seg ut i verden med favorittskuta. Han har skrevet bok
om livet om bord.

 

«Lancing», noen utmålte distanser samt utvalgte rekordreiser:
2 timer 20 knop
4 « 19 knop
24 « 18 knop
72 « 18 knop
Rekordreiser:
1904 St John / Melbourne 79 døgn (N B Melsom)
1908 Land’s End /Melbourne 64 døgn (N B Melsom)
1914 New Foundland / Scotland 6 døgn + 18 timer (O Olufsen)
På det smaleste inn Oslofjorden i 1907 kuvendte hun og seilte baklengs inn for sidevind.
Hun skal ha seilt fra en tysk U-båt under første verdenskrig. Tømmermann H Sørum har
skrevet hvordan han opplevde det om bord i NAL’s (Norske Amerikalinje) nye stolthet D/S
«Stavangerfjord» i 1920, på vei over Atlanteren, da de ble tatt igjen av «Lancing». Seilskuta
tilbød , som seg hør og bør, «Stavangerfjord» sleper.

Forholdene om bord i «Lancing»:
 Mannskap på kun 28 mann: mye slit med rigg/seil og ofte lasting/lossing. Man slapp tung
ballastbæring.
 Lugarforhold: relativt bra til å være seilskip (ex passasjerskip). Enmannslugarer for
offiserer som bodde akterut. Mannskapet bodde i ruffen forut – 20 mann i en lugar.
 Kosten: enkel, men bedre enn UK-skip. Mannskap og offiserer spiste samme mat,
uvanlig. Ferskt kjøtt og fisk kun under land , aldri grønnsaker. Stort sett salt kjøtt og
hermetikk. Aldri pålegg.
 Gavin Craig elsket ertesuppa. Ved et tilfelle av beri-beri:slaktet man grisen.
 Tidligere hadde «Lancing» vært som en magnet på sjøfolk, men de siste årene var det
vanskelig å få mannskap – ikke lenger attraktivt med seilskip. Damp tok over.
 Mot slutten: mannskap med mye fyll og rømming (rømming særlig i Canada,
Montevideo, Santos og Valparaiso)
 Siste årene elendige frakter – opplag – sporadiske laster. Tiden hadde løpt fra det vakre
skipet.
 Hygienen beskrives som tvilsom
 Typisk sykdom ved landligge var fyllesyke
 Måtte selv holde spisebestikk, køyklær og madrass.
 Men: man hadde vannklosett: åpning i hver side i skansekledningen ved inngang til
ruffen: satte en tut ut på le side. Man kan jo tenke seg resultatet ved storm ?
Hyrene om bord i «Lancing»: 1913:
Styrmann (O Olufsen) Kr 150/mnd
Tømmermann Kr 110/mnd
Dekksgutt Kr 10/mnd
Kaptein (N B Melsom) Kr 100/mnd pluss 5% av brutto frakt.

 

Utsagn om seilskuta «Lancing»
«Et vidunderlig godt skip i sjøen»
«Førere og skipets evne til å seile var uten rivaler»
«I de 11 årene Kaptein Melsom førte henne: kun eventyrlig gode reiser»
«Lancing was second to none»
Norsk Maritimt Museum beskriver «Lancing» som norges største seilskute. Vel,hun var
antakelig den lengste og den med størst seilareal, men hun var nok ikke den med størst
lasteevne. Alf Monsen’s (Tønsberg) firemastede bark «Bell» var 107.5m lang, men hadde en
brt på 3.750 (rommål) mot «Lancing»s brt på kun 2.785. Det er lett å se at «Bell» var bygget
som lasteskip mens «Lancing» var opprinnelig bygget for passasjerfart.
Intet varer evig – så også innen skipsfart

Foto tatt i 1921 på bakken av «Lancing»: fra venstre dekksgutt Georg Thjømøe, matros Aage
Sjøblom, matros Pelle, matros Claus ?, matros Tony Lea, fotografen m/slips, båtsmann T
Torkildsen. Har noen utfyllende opplysninger om ovennevnte så ta kontakt.
(Kilder: avisutklipp, Steenstrup «Lancing», St Hallvard 1/2004, Kapt O Siem «Seilskibenes Glanstid»,
Gavin Craig «Boy Aloft». Foto: L Amundsen. Skrevet for «Fridtjofs Venner»)

  1. Min bestefar Martin Odden Olsen var båtsmann om bord i Lancing begynnelsen av 1900 ( 02—

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

code

The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded. Drop file here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.