Leganger Hansen

Leganger Hansen er en legendarisk skikkelse innen Salvesen-selskapet
og da som bestyrer på Leith Harbour gjennom en årrekke. l 27 år oppholdt
han seg på Leith Harbour, og få kjenner vel Syd Georgia og livet der nede
bedre enn ham. Han ble født på Nøtterøy i 1883, og dro til sjøs første gang
som 14-åring med en Wilhelmsen-båt. Vel fremme på Amerikas vestkyst
gikk han i land og dro til Alaska, eventyrlysten som han var. Der oppholdt
han seg i 11 år og drev med Iaksefiske og var skogskar. Etter hjemkomsten
til Norge ble han med bestyrer Bull på en hvalfangstsesong ved Island, og l
1909 fulgte han bestyrer Henrik Henriksen til Leith Harbour, hvor han til
å begynne med var ansatt som formann. Senere overtok han bestyrerstil-
lingen, og han utførte en jobb som kvalifiserte ham til betegnelsen «en av
Salvesens beste menn». Under forrige verdenskrig oppholdt han seg i ett
på landstasjonen. Han la opp i 1937 og gled inn i diverse verv innen for-
skjellige selskaper tilknyttet hvalfangst og skipsfart. En tid hadde han også
sitt eget rederi, Fagerheim. Han avgikk ved døden i januar 1948 i en alder
av 64 år. Hans minne vil alltid leve, ikke minst gjennom hans store
testamentariske gave til et legat til fordel for sjøfolks pårørende, fortrinnsvis
fra Nøtterøy. Fra dette legat er konkretisert Leganger Hansens Sjømanns-
bolig på Knarberg, Nøtterøy.
l løpet av sin tid på Leith Harbour drev Leganger Hansen en omfattende
korrespondanse med sin gode venn, kaptein Onesimus Andersen, som
var Salvesens representant i Norge med kontor i Tønsberg. Noen korte
glimt fra ialt 4 brev fra Leganger Hansen gir et lite pust fra livet på øya,
sett med Leganger Hansens øyne:
29/1 1929: . . . «Brandon» kom inn søndag morgen den 20. og hadde 68
sekker post med seg. Bl. a. mottok jeg ditt kjærkomne brev av 11/12 samt
avispakkene, og takker hjerteligst for samme. Det var mye nytt å høre den-
ne gangen, og mye av interesse.
Du kan vel selv tenke deg hvordan det så ut på billiardværelset med 68
sekker post på en gang. Barlas var her, så posten ble sortert hos oss. Em-
ballasjen på de fleste pakker var elendig, og eftersom vi tømte sekkene,
fyltes værelset med råtne epler, kilovis av nøtter, istykkerslåtte marmelade-
og syltetøykrukker, hermetikk og pickles om hverandre, så stuerten var
ikke å snakke til på lang tid. Følgen er at mange ikke har fått sakene
sine. Så hvis du vil gjøre folkene her nede og avsenderne hjemme en stor
tjeneste, kan du jo nevne dette for «Tønsbergs Blad» slik at folk kan bli
underrettet om hvordan sakene deres kommer frem på grunn av dårlig em-
ballasje. Epler skulle ikke vært tillatt å sende i posten. De råtner nemlig
alle sammen på veien og griser til både brev og pakker.
19/2 1929: . . . På Busen fikk de besøk av «Orwell», som skal ha iland
olje, men Andersen vet visst ikke sin arme råd hvor han skal finne plass til
den. Aksjonærene i Tønsberg Hval vil nok komme til å savne «Whale»,
tenker jeg – den kunne vært god å ha nå. For Borge og Gmeiner er det
kanskje ett fett.
Med det samme jeg nevner «Whale», kan jeg fortelle deg at dette kokeri
før jul var i Husvik (Harbour) for å reparere, og den hadde da bare 1.500
fat. Det var stor misnøye ombord, idet mannskapet forlanger at en av
Anglo Norse-båtene utelukkende skal fange for den. Efter avtalen skal
«Whale» bare ta skrott, og da Gullik Jensen er i sin gode rett og mener
at det dårlige resultat skyldes mannskapet selv, har han satt hardt mot
hardt. Da «Whale» omsider skulle dra avsted, fikk den en wire fast i propel-
len. Det ble sendt bud efter Antell, og han holdt på der borte i flere dager
for å få wiren løs. Det hadde visst tatt svært på ham, for efter at han hadde
sovnet om kvelden, var han ennå ikke ferdig med dykkingen i Husvik. Han
krabbet på alle fire bort til Aas, som sov de rettferdiges søvn med den ene
armen hellende ned mot gulvet. Dette mente Antell var wiren som satt
fast i propellen til «Whale», og han slet og dro i armen til Aas, som omsider
også havnet på gulvet – mer død enn levende efter dette nattlige overfall.
Det tok lang tid før Antell kom til seg selv, men enda lenger tid tok det
Aas å komme til hektene igjen. Han får være glad for at han i det hele
tatt «sto røkken»!
16/4 1929: . . . Som du gjennom avisene vil ha sett har det hendt en trist
ulykke her nede igjen, idet «Sky» er blitt borte. Efter all sannsynlighet har
13 mann omkommet. «Sky» skulle fange istedenfor «Flower», og sist den
ble sett, skulle den gå fra Kølahavna og direkte hjem til Prince Olav.
Dette var fredag formiddag den 12. «Sky» har hverken telefon eller telegraf
ombord, og da det dro lenge ut uten at den viste seg, begynte man å bli
engstelig for den. Vi fikk melding søndag formiddag om at det bl. a. var
funnet en livbøye tilhørende «Sky» samt noen potetkasser og brød etc.
drivende, så man måtte gå ut fra at båten hadde vært ute for en ulykke.
Samtlige hvalbåter på øya fikk da ordre om å eftersøke «Sky». Igår for-
middag fant «Spray», ved hjelp av motorbåt den hadde med seg, noen
vrakrester, som uten tvil stammet fra «Sky». De ble funnet på stranden ves-
tenfor Cape Buller i nærheten av Welcome Island, så det var ikke lenger
noen tvil om at båten hadde forulykket, dessverre. Antagelig har båten
gått på et undervannsskjær, og i den forrykende storm som gikk over øya
i nesten hele forrige uke, har det vært umulig for noen å redde seg. Det
fantes ingen spor som kunne lede tanken hen på at noen eventuelt var
kommet seg i land, og hadde noen forsøkt seg på å gå over til Prince Olav,
ville de ha frosset ihjel, da ingen ville ha klart å passere de 3 isbreer de
måtte over i den sydvestlige storm. — Jeg har oppriktig vondt av Abra-
hamsen, og det var sørgelig at det skulle hende på tampen av sesongen.
Skytteren kom ned med «Peder Bogen» for ca. 1 måned siden, og ble
altså ikke gammel her nede.
16/10 1933: . . . .grammofonen er jeg meget fornøyd med – også med
platene, men de er ikke akkurat efter bestillingen. «Volgas sang» for
eksempel har jeg ikke fått, så den får jeg kjøpe når jeg kommer hjem.
Hva «Si-Kowproduktene angår så har vi hittil pakket opp Eau de Cologne
i alle slags fasonger og flakoner, fruktsalt og mye annet rart, men jeg
har ikke fått noen faktura på det, så jeg går ut fra at det er en prøvesend-
ing. Vi har hittil funnet bare ett dusin tuber barberkrem, men håper vi
finner resten.
Angående saltvannssåpen fra Schjoldborg har jeg fanden hakke min
tælj ikke sett på maken. Vi solgte et par kasser på nedturen til folkene som
var i køla, men skitten ble bare hengende enda mer fast. Såpa kan kanskje
være all right i brakkvannet ved Drøbak, men uti Nordsjøen og Atlanteren
duger den ikke. Vi har forresten ikke fått faktura på den heller, så vi vet
ikke prisen. Den andre såpen, «Oxin» skal visstnok være bra eftersom
Lødrup sier. Med hensyn til badekonsentratet fra «Si-Ko» må disse flaskene
ha vært dårlig emballert, for 11 av de 36 flaskene var i stykker i kassen og
innholdet selvfølgelig rent ut.

Forfattet av Tore Espelin

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.