Melsom & Melsom Rederi, Larvik

Melsom & Melsom – rederiets spede begynnelse

I 1890 var Norge verdens tredje største skipsfartsnasjon. Seil/vind som fremdriftsmiddel var fortsatt dominerende, men overgangen til damp var i gang.
DNV-statistikken for 1899 viser at blant de 6 største seilskipsrederier i Kristiania var Joh Johanson & Co nr 3 og Ferd Melsom nr 4 med henholdsvis 12 og 10 skuter. Når man vet at disse to egentlig ble disponert av samme rederi, Joh Johanson & Co, blir dette det suverent største rederiet i hovedstaden på denne tiden. Fortsatt var seil-segmentet i den norske handelsflåten langt større enn det dampdrevne.

Hva så med rederiet Joh Johanson & Co ? Hvem stod bak ? Det er lite dokumentert om
selskapet og dets gründere, men noe vet vi da:-Ferdinand August Sigfred Melsom, f 1853 i Tønsberg, var sønn av skipsfører og reder Peter Nicolay Melsom. Onkelen var den kjente ishavsfarer/selfanger Jakob Emanuel Melsom. Han var i mange år formann i Tønsberg Sjømannsforening og han tok initiativ til etablering av Sjømannsskolen der. Etter Borgerskolen dro Ferdinand til sjøs ved fylte 15 år. I 1871, kun 17 år gammel, tok han navigasjonseksamen med beste karakter.

Ferden videre

I 1872 seilte han som førstestyrmann. Han underviste i navigasjon da han var 20 år. I tiden 1876 til 1886 seilte han som skipsfører. Deretter drev han eget skipsrederi og trelasthandel: Melsom & Holth, Kristiania. Han hadde bl.a. seilskutene «Felicitas», «Nelson», «St George» og «Norway». Videre
disponerte han skutene «Mount Pleasant», «Altavela», «Lakefield» og «Mary». I 1898 ble
han opptatt som kompanjong og disponent i rederiselskapet Joh Johanson & Co, Kristiania.

Han tok med seg 6 skuter inn i dette selskapet. Disse, sammen med Joh Johansons flåte,
utgjorde sannsynligvis det største rederiselskap i landet ca 1900. Firma Joh Johanson & Co
var registrert på Lysaker, sikkert av skattemessige grunner. Ferdinand var meget energisk
som reder, solgte og kjøpte skuter i høyt tempo. Han var aktiv i politikken, var bl.a.
varamann til Stortinget i 6 år og medlem av Kristiania kommunestyre. Hva vet vi om hans
forretnings- partner ?

Johan Johanson, f 1861 i Drammen. Bare 15 år gammel emigrerte han til Glasgow hvor han
begynte sin karriere som kontorbud. Antakelig var dette hos en arbeidsgiver som tilhørte
Johanson-familien. Han arbeidet seg opp og overtok firmaet J L Johanson & Co i 1890:
Rederi, tømmer-og kullhandlere. Tidligere eier, Johan Laurits Johanson, trakk seg da ut av
selskapet. Heretter sløyfet man «L» i disponentselskapet, slik at det ble hetende Joh
Johanson & Co.

Johan Johanson ble norsk konsul i Glasgow. Lysaker-rederiet disponerte i 1903 15 seilskip og ett dampskip, inkludert 4-mastet
jernfullriggeren «Lancing» 3.310 dwt og den store 4-m barken «Theodor» på 3.500 dwt.
Det er skrevet at hun i 1906 kan ha vært landets største seilskip. Skuta forsvant sporløst i
1906 på reise fra Tampa mot Japan med 3.000 t fosfat.

Fra seil til damp

For rederiet ble det en gradvis overgang til damp, om enn, noe i seneste laget. Tiden frem til
1916 erfarte selskapet at flåten ble redusert, særlig pga mange havarier og noen
torpederinger. I tiden 1901 til 1917 mistet man 15 skip. I 1916 bestod flåten kun av den
berømte skarpseileren «Lancing» (innkjøpt 1901) etter at D/S «Thorsdal»1 (3.300 dwt ) var
blitt torpedert samme år. De fleste skutene disponert av Joh Johanson & Co hadde navn som
begynte med «A», eks «Alacrita», «Albania» og «Alexandria».

Dampskip var D/S «Romsdal» (5.600 dwt), D/S «Ferdinand Melsom» (4.750 dwt), D/S «Heimdal» (2.000 dwt) og D/S «Thorsdal»1. Totalt disponerte rederiet ca 40 skip i dets levetid.
Johan Johanson døde barnløs i 1916. Tidligere eier, Johan Laurits Johanson, var gift med
Karen, søster til reder og skibsfører Hans Melsom (f 1836), Melsomvik. Han var gift med
Annette, søster til Johan Laurits Johanson. De byttet søstre. Disponent Ferdinand A S
Melsom trakk seg i 1916. Heller ikke han hadde barn.

Magnus Eilert Melsom, Nanset pr Larvik, 1870-1939, født i Stokke, seilte som skipsfører i
Joh Johanson & Co fra tidlig på 1900-tallet. Magnus dro til sjøs 16 år gammel,
styrmannseksamen i 1888 og skipsførereksamen i 1891 i Tønsberg. I 1894 seilte han som
kaptein. Flyttet til Nanset pr Larvik i 1912. Han ble flaggskipper og partner i rederiet. Han
førte bl.a. seilskutene «Alacrita», «St Andrew» og «Albania» samt damperne «Romsdal» og
«Thorsdal»1. Han overtok som disponent på Lysaker da Ferdinand trakk seg og Johan døde i
1916. Da hadde rederiet kun S/S «Lancing» og D/S «Thorsdal»1 igjen.

Sistnevnte skip ble torpedert og sank i 1916. Det antas at det var Ferdinand som fikk Magnus inn i rederiet. Han flyttet rederiet til Nanset pr Larvik i 1917. Så, i 1918 og frem til 1920, overtok Magnus selv
eierskapet av Joh Johanson & Co, med kun ett skip igjen, S/S «Lancing». Han disponerte også
selskapet A/S Thorsdal som kun satt på assuransesummen fra torpederte «Thorsdal»1.
Derved var Joh Johansen & Co som selskap oppløst og historie. Fullriggeren «Lancing» var
registrert ca 3 år i Larvik før hun ble tilbakeført til Kristiania. Magnus hadde sluttet sjøen i
1915.

Selskapene

Melsom & Melsom dannes. Ettter oppløsningen av Joh Johansen & Co, inngikk de to
fetterne, Magnus Eilert og Henrik Govenius Melsom kompaniskap og stiftet i 1919
disponentselskapet Melsom & Melsom, Nanset pr Larvik. Magnus ble daglig leder. Sistnevnte
som organisator og handelsmann og Henrik som praktiker, kaptein og ikke minst
hvalfangeren. De to utfylte hverandre og passet godt sammen, noe som senere skulle få stor
betydning. I årene 1920 – 1924 disponerte de seilskuta «Lancing» og dampskipet
«Thorsdal»II (3.650 dwt). Sistnevnte ble kontrahert ved verft i Aalborg og levert i 1921. Det
står utstilt en modell av skipet i Aalborg Museum.

Det viste seg å bli en dårlig forretning:
Kontrahert til høy pris på tampen av en periode med gode fraktrater og levert da markedet
kollapset. Hun ble solgt i 1928 til en elendig pris. I 1920 hadde Magnus kjøpt et lite
dampdrevet komposittskip på «675dwt» fra Sverige (bygget 1869). Dette ble solgt
videre etter kun noen måneder. Skipet het «Lancelot». Hva Magnus skulle med dette fartøy
er vanskelig å forestille seg. Antakelig ble hun disponert av Magnus selv og ikke i regi av
Melsom & Melsom.
Spiren til Melsom & Melsom var altså overtakelsen av Joh Johanson & Co. Alternativt kan
man kan si at Joh Johansen & Co var forløperen til Melsom & Melsom.

Henrik Govenius Melsom (1870-1944). Som nevnt, Henrik G og Magnus E var fettere, begge
født i 1870. De gikk sammen på skipperskole i Tønsberg i 1891. Begge seilte som skipsførere
i 1894. Henrik G var fra 1894 skipper og skytter på Finnmakskysten om bord i hvalbåten
«Providentia» tilhørende Svend Foyn. I tjeneste hos Svend Foyn lærte han den moderne
hvalfangst. I 1897, 27 år gammel, dro han til Sibirkysten, nær Vladivostok, for et
hvalfangstselskap etablert av den russiske tsar Nikolaj 2. og den estiske grev Keyserling.

Selskapet het: «The Pacific Whale Fishing Company». Oppdraget gikk ut på å fange hval
samt å fungere som fagmann for hvalfangst. Det «håndverket» mestret han. Dette var en
landstasjon, Hadjamak, med 2 hvalbåter bygget ved Akers mek.Verksted ca 1895. Selskapet
var slett ledet av ingeniøren, August Sommermeyer, og ble ingen suksess.

Fangsten

Fangsten foregikk på Sibir-og Koreakysten. Man kjøpte en gammel dampbåt og bygget den om til flytende kokeri – Fl/K «Michail» 3.643 dwt. Hun var i 1903 konvertert til verdens første flytende
hvalkokeri. Allerede under fangsten på Sibirkysten hadde Henrik lekt med tanken om å få
hvalen opp på dekket av kokeriet. Det skulle ta noe tid før den tanken ble realisert.
De siste årene i Østen drev han hvalfangst i egen regning med base i Nagasaki i Japan – skjøt
hval, tauet den til Nagasaki og solgte kjøttet der. Markedet var umettelig og han ble en
holden mann.

I 1912 var det tid for å vende hjem til Tønsberg. 15 år der ute, med kun en eller to turer hjem
til Tønsberg, var nok. Han kjøpte hus på Ørsnes, Nøtterøy i 1912, Ørsnesalleen nr 10. Etter
hjemkomsten ble det 3 sesonger som hvalfangstbestyrer med ekspedisjonene Fl/K «Thule»
4.500dwt og Fl/K «Falkland» 8.500 dwt til Sydishavet. Han ble da kjent med hvalskytteren
Petter Sørlle. Et vennskap som siden viste seg å bli verdifullt.

I 1916, startet Henrik eget rederi, Skipsaksjeselskapet Ørsnes, med innkjøpte D/S «Skarpsno»
et gammelt stykkgodsskip på 2800 dwt. Skipet ble torpedert i 1917 og sank.
Disponentselskapet Melsom & Melsom hadde en vanskelig start, særlig pga det rådyre nye
skipet D/S «Thorsdal»2. Man var tvunget til å finne på noe lurt/nytt: Men hva ?
Petter Sørlle hadde i 1922 tatt ut patent på opphalingsslipp akterut på kokeriskip.

Han hadde presentert prosjektet sitt for de etablerte hvalrederne i Vestfold. Ingen fattet interesse for
patentet. Endelig kom han til sin venn Henrik G Melsom. Han så raskt potensialet med å få
hvalen opp på flenseplanet. Han fikk fetter Magnus interessert. Tiden var riktig for de to
kompanjongene: Med mangel på suksess så langt, var behovet for nye muligheter
påtrengende. Det hastet.

Hvalfangerselskapet Globus A/S ble så etablert i 1925 og et gammelt og stort stykkgodsskip
ble innkjøpt og ombygget ved Framnæs mek Verksted til hvalkokeriet «Lancing» 11.900 dwt.
Selvsagt med opphalingsslipp akterut. Petter Sørlle skulle være bestyrer, men da også Henrik
G Melsom var med for å berolige aksjonærene som var nervøse for prosjektet, var det han
som ble bestyrer for ekspedisjonen. Opphalingsslippen akterut viste seg å være suksess selv
om første sesong 1925/26 så vidt gikk i pluss.

Nye tider

Den nye teknologien viste seg å være epokegjørende. Året etter, i 1926, ble
Hvalfangerselskapet Polaris A/S etablert og det ombygde kokeriet «N T Nielsen-Alonso»
12.250 dwt satt i drift. Kort sagt ble Melsom & Melsom’s inntreden i hvalfangsten med to
konverterte kokerier og nybygde hvalbåter suksess. Dermed hadde selskapet åpnet den pelagiske hvalfangsten i Sydishavet. Det innebar at man med flytende kokerier m/opphalingsslip akterut kunne fange hval og opparbeide den ute i åpen sjø og uavhengig av le fra land.

Det er en videre historie. Som kuriositet kan det nevnes at Johan Johanson og Ferdinand Melsom donerte midler til Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen i 1911-12. Videre etablerte Ferdinand Melsom i 1922 en stiftelse med formål å dele ut en litteraturpris. Slike priser deles fortsatt ut.
Melsom & Melsom’s skorsteinsmerke og rederiflagg – hvordan ble de skapt ?

Seilskutene hadde som regel rederiflagget i kryssmasten, nest akter. Da dampskipene kom
ble det til at rederiene påførte rederimerket også på skorsteinen.
Larviks innbyggere ble med årene godt kjent med Melsoms rederiflagg og skorsteinsmerke,
enten ved hvalflåtens «hvile» mellom sesongene eller ved Melsom-skip i opplag på fjorden.
Rederiflagget var rødt med et hvitt felt (en rombe) hvor det var plassert en blå M inni.
Skorsteinstammen var opprinnelig sort over og under rederimerket.

Betrakter man flagget og skorsteinen til Joh Johanson & Co er det lett å se at: Melsom &
Melsom «stjal» begge deler fra førstnevnte, fjernet blåfarget «JJ & Co» og satte inn en blå
«M» som erstatning ! Deretter, ca 1927, erstattet man sortfargen nederst på stammen av
skorsteinen med lysegul farge og vipps: så hadde man en meget vakker skorstein. Senere,
mot slutten av rederiets eksistens, ble gulfargen erstattet med den opprinnelige sortfargen.

Av Erling Melsom

(Kilder: Norske Veritas,
Bjørn Pedersen,
«Nordiske skorsteinsmerker og rederiflagg»,
«Slekten Melsom fra Vestfold»,
Globus jubileumsbok,
Notater/utklipp.
-Skrevet for Larship)

 

 

 

 

 

 

Skipsgalleri

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 100 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.