Mer i fra Fredrikstad

Blant uteseilere i koffardiflåten var det en vanlig oppfatning av at hvalfangere ikke var sjøfolk.. Bønder, slaktere og skogsmatroser var det nærmeste de kunne komme når det gjaldt en yrkesbeskrivelse.
Dette var noe av min oppdragelse i min første tid til sjøs: trampfart på Østafrika – Madagaskar og tankfart på Auropa og Gulfen.

Etter spennende beretninger fra Gnisten ( som var fra Sandefjord) om bord i
M/T Sibella om hvalfangst og hvalfangstens eventyrlige fortjenestemuligheter
besluttet jeg allikevel å kontakte A/S Thor Dahl når min kontrakttid utløp neste
sommer.

Vel om bord i Fl.k. Thorshammer ble jeg storlig overasket over at bønder,
slaktere, tømmerhoggere og andre kategorier landkrabber behersket alle typer
spleis både på Wire og tauverk. Knop, stikk , taklinger og bendslinger ble
utført som en selvfølgelighet. Ferdigheter og sjømannskap kun et fåtall av
mine tidligere ”sjømannskammerater” var i besittelse av.
Nei, — en skal ikke tro på alt en hører.
Sjøfolk er jævlige til å juge.

LOSSETUR
Ett av de siste dagenes mange byssetelegrammer lyder som følger: ” Årets lossetur går til København . Det vil bli behov for mannskaper på dekk, maskin, fyrdørk og sweepegjeng”

Til tross for at svært få hadde tillit til Elling og hans telegrammer, var det etter hvert mange som lekte med tanken om hva en kunne gjøre i KØBENHAVN!
Nå skulle det imidlertid vise seg at denne gangen ble byssetelegrammet bekreftet ved oppslag i messa, og de som kunne tenke seg turen skulle si ifra til ”Båsen” snarest. Dette ble tatt svært bokstavelig, og det var alt kø foran Båsens lugar når jeg innfant meg.

Vel framme døråpningen fikk jeg beskjed om at det kun var behov for komplettering
av sweepegjengen med fire mann. Dette fant jeg noe underlig all den tid ryktene om
enorme fortjenestemuligheter var godt kjendt, – så pytt pytt: Skriv opp meg! Utsiktene
til en ekstraslant fristet nok mer enn historiene om blodslit og farlig arbeide skremte.

Jobben gikk i korte trekk ut på å sørge for at hvalolja som hadde tyknet til en
kremlignende substans mot en kald skutebunn ble blandet med oppvarmet olje etter
at det var losset til det gjensto en og en halv meter over tankbunnen. Deretter gikk
sweepegjengen til aksjon! Iført gummisko, badebukse og gassmaske vassa vi rundt i
tanken mens bein og armer virket som visper og blandet den tykke, kalde kremen
med den varmere hvalolja. Dette måtte skje fort da det var viktig for å kunne sweepe
den resterende hvalolja mot pumpeinntaket.

Angående arbeidsutstyret, fant vi snart ut at det å iføre seg ei kald, klissete
badebukse når vi skulle angripe en ny tank egentlig var helt uten hensikt, så
arbeidsantrekket besto etter hvert av kun gummisko og gassmaske.

PIKEKLASSEN
Et flytende hvalkokeri var for mange utenom Vestfoldbyene et spennende og
ekslusivt besøk. Det var derfor stadig besøk og omvisning for blant annet
Københavns skoleklasser. Tankdekket hadde lenge vært unntatt for offentlig
beskuelse, helt til dattra til Skipperen fant ut at hun ville sørge for at også denne
delen av fartøyet skulle besøkes sammen med en pikeklasse fra en av byens
realskoler.

Ved en tilfeldighet falt dette sammen med at tank nr. 14 var tømt for hvalolje, og
sweepegjengen på vei opp fra dypet. Førstemann over tanktoppen ble på grunn av at
gassmaska dugget, ikke klar over situasjonen før han var omgitt av hylende 17
åringer. Ned kom han ikke! Der var gjengens øvrige medlemmer utålmodige etter å
komme opp i frisk luft. Snarrådig som har var, beholdt han gassmaska på samtidig
som han etter beste evne dekket sine edlere kroppsdeler.

Etter hvert som den hvaloljemarineret sweepegjengen i all sin nakenhet entret
tankdekket ble kaoset totalt. Gassmaskene dugget, hvalfangerne famlet seg fram,
småjentene holdt hendene for ansiktet mens de sprikte med fingrene, og løp i alle
retninger. Mindre og større kollisjoner var derfor ikke til å ungå, noe som utløste ville
hyl og mindre besvimelsesanfall.

Nå ja. Det løste seg jo etter hvert, men jeg er skråsikker på at de 25 – 30 danske
damer i dagens trygge tilværelse og som nå skulle være i 60 års alderen fikk et
minne for livet takket være norske hvalfangere iført et ”lett” arbeidsantrekk og ei
kreativ skipperdatter.

Kilde: Erik Leister, Fredrikstad

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded. Drop file here

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.