NIELSEN REDDER «NIELSEN »

Skrevet av: RAGNAR GRANT STENE

En av tidenes djerveste redningsoperasjoner til havs fant sted en novemberdag
i 1916 da den norske skipper Thomas Nielsen på slepebåten “Goliath” berget
nordmannen S/S “Niels Nielsen” fra “The Graveyard”, kirkegården, på den
amerikanske nordvestkysten. Førti sjøfolk unnslapp den visse død.

Hendelsen ble merkverdig også fordi bergingsaksjonen ble radio-overført
av en profesjonell reporter. Historiens første?

“Ser ut som været friskner på”, sa skipper D. G. Dietrichson i det han entret
broen på den norske lastebåten S/S “Niels Nielsen.” Skipet var bound for
Vladivostok med krigsviktig materiell fra Seattle, Washington.

Kaptein Dietrichson, storvokst og like norsk som skuta han førte, var iført
oljehyre, sjøstøvler og sydvest.

“Tror du har rett”, svarte den firskårne, vesle Oslo”enseren som var første-
styrmann ombord. Mannen hadde gått gradene på norskekysten og hadde bak
seg mange kalde kulinger.

“Barometeret har falt jevnlig siden vi passerte lykten på Tatoosh Island”,
tilføyde styrmannen.

S/S “Niels Nielsen” var chartret av det japanske shippingfirmaet Mitsui &
Co. og hadde tjue tusen baller bomull og tre tusen tonn zinkblokker i las-
terommene, samt wire og andre forsyninger russerne trengte for sin krigføring
i det Herrens år 1916.

Lasteskipet var bygget i Seattle av Skinner & Eddy Corporation og var det
første av en flåte på syv 8.800-tonns stålfartøyer bestilt av det norske rederiet
B. Stolt-Nielsen.

I Seattle hadde skipet fått en spesiell betydning. Byens skipsindustri hadde
satset stort på nybygg for Den første verdenskrig, og S/S “Niels Nielsen” var
det første ferdige produkt levert av verftene.

Ikke bare det, nordmannen var det første dampdrevne handelsfartøy noen-
sinne bygd i Seattle for utenlandske interesser.

Nå lå hun dypt i sjøen under vekten av sin verdifulle last, taksert til mil-
lioner av dollar. De lange, flate dønningene utviklet seg fort til grov sjø.
Sydvestkulingen økte til full storm. Frådende, hvitskummet hav brøt i ett sett
over lastebåten, som nå fikk prøvd sine nyklinkede sømmer i uvær.
S/S “Niels Nielsen” tok julingen med resignert verdighet i flere timer. Men
så plutselig, etter en voldsom vibrasjon idet skipet løftet akterenden over en
stor sjø, forsvant fremdriften. Fartøyet tok til å ri bølgene sidelangs.

Broen kontaktet øyeblikkelig maskinrommet. Der ble det fastslått at det
tungt lastede skipet hadde mistet propelleren. Skuta var prisgitt vær og vind
220 sjømil vest av Cape Flattery.

Nå begynte S/S “Niels Nielsen” en vanvittig ridetur unna været i retning av
det farlige farvannet vest av Vancouver Island, blant sjøfolk kjent som “The
Graveyard”, kirkegården.

SOS ble sendt til radiostasjonene langs den amerikanske stillehavskysten
og redningskappløpet begynte omgående. Her gjaldt det å redde en hjelpeløs
nordmann med mannskap på førti. To redningsfartøyer fra kystvakten, blant
dem krysseren “South Dakota”, samt andre fartøyer hørte SOS-ropene og
tilbød assistanse.

Alle disse skipene lå imidlertid langt unna og ville bruke såpass tid frem til
havaristen at de trolig ville komme for sent.

Denne novemberdagen i 1916 lå imidlertid den kraftige steamslepebåten
“Goliath” ved kaien til Commercial Boiler Works i Seattle, et stålfartøy som
kom til vestkysten fra atlanterhavssiden via Magellanstredet i 1907. Taubåten
var under kommando av den norske kaptein Thomas Nielsen, en sjøulk som
mer enn gjerne ville assistere en landsmann og navnebror i nød.

“Goliath”, med sin femten mann store besetning, stakk til havs for full fart
og nådde snart det kokende storhavet utenfor gapet til Juan de Fuca-stredet.
Redningsaksjonen som fulgte ble unik i mer enn én forstand. På den tiden
hadde storavisen “Seattle Times” en legendarisk journalist ved navn R.H.
“Skipper” Calkins, en kar som gikk av med pensjon i 1950 etter femti års
virke som maritim reporter. Calkins fulgte “Goliath” til havs og leverte trolig
verdens første direkte, radiooverførte reportasje fra en bergingsoperasjon til
SJØS.

“Skipper” Calkins fortalte etterpå: “Det gode gamle Stillehavet fornektet
sitt navn og syntes å ligge på sitt venstre øre da “Goliath” neste morgen
steamet forbi Tatoosh Island og satte baugen i rom sjø. Det var vrient å holde
mat på bordet da taubåten stanget seg inn i de svære, fjelltunge sjøene. Det
høyeste slingrebrett jeg noensinne har sett, var til liten nytte. Men jeg greide
å få ned noe kaffe og ristet loff før jeg klatret opp i rorhuset, hvor kaptein
Nielsen personlig dirigerte “Goliath”s kurs. Kapteinen ga meg de siste
posisjonsrapporter om “Niels Nielsen” og understreket at nordmannen var i
overhengende fare for å gå ned med alle mann på kysten av Vancouver Island.
— Men vi skal gjøre vårt beste for å berge henne, tilføyde kapteinen.
“Goliath” stampet og rullet voldsomt i den grove sjøen mens jeg tok meg til
radiorommet, desperat klamrende til rekkverk i korridorene. Derfra sendte jeg
følgende melding til min redaksjonssekretær:

Tirsdag 28. november 1916. Ombord på taubåten “Goliath” (via
radio): S/S “Niels Nielsen” har driftet farlig nær kysten av Vancouver Island
og rapporteres å være bare 23 nautiske mil av Cape Cook. Redningsskipet har
ennå ikke nådd henne. Hun har drevet 83 mil unna stormen siden klokken åtte
i går morges.”

Dagen etter, 29. november, sendte “Skipper” Calkins følgende melding om
utviklingen videre:

“Etter et storartet race gjennom særdeles grov og opprørt sjø, befinner
“Goliath” seg nå bare 19 nautiske mil fra det nødstedte lasteskipet. Den
trauste, solide taubåten går på som en besluttsom bulldog.”

Neste melding, samme dag:

“Vi ser nå den hjelpeløse “Niels Nielsen” i drift inn mot klippene, med offi-
serer og mannskap på dekk. Hun ligger tung i sjøen og rir på rett kjøl mens
hun feies sidelangs inn mot brenningene.”

Kraftige “Goliath” nådde havaristen klokken tre om ettermiddagen og kom
steamende med svart røyk veltende ut av skorstenen. Tross den opprørte sjøen
og den voldsomme vinden greide kaptein Thomas Nielsen ved dyktig
manøvrering å få en line ombord i den sterkt truede nordmannen. Og da den
samme linen kort etter kunne hale inn slepetrossen, og ivrige never fikk slått
den fast om pullerne forut, kom begeistrede hurrarop fra offiserer og
mannskap på “Niels Nielsen.”

Karene der ombord var da godt utkjørt etter sin langvarige kamp mot ele-
mentene.
Journalisten Jackson B. Corbet Jr., som også arbeidet for “Seattle Times”,
beskrev senere bergingen av “Niels Nielsen” som “en av de flotteste red-
ningsaksjoner noensinne av et nødstedt skip i det nordlige Stillehav.”

“Golitah” begynte nå sin besværlige tauing av den tungt lastede “Niels
Nielsen” i retning av Seattle.

“Det var lite proviant igjen ombord på “Goliath”, konstaterte “Skipper”
Calkins. “De eneste forsyninger som var uskadd etter den voldsomme huske-
turen, var boksmelk, kaffe og brød. Varm mat var utenkelig for menn som nå
tenkte på dagen i morgen, Thanksgiving Day.

Neste dag, mens “Goliath” stadig steamet mot Cape Flattery med den
vingeskutte nordmannen på slep, mottok kaptein Nielsen følgende radio-
melding fra sin kollega kaptein Dietrichson på “Niels Nielsen.”:

”Kan vi ha gleden av ditt nærvær under en Thanksgiving dinner i kveld?”

Frempå ettermiddagen stakk kaptein Nilesen sitt bustede hode ut rorhus-
vinduet på “Goliath” mens han gransket sjøen med spekulative øyne. Bølgene
rullet som svære monstre.

“Aksepterer invitasjonen med største fornøyelse”, svarte han over radio.
“Send luftskip ved sekstiden.”

Svaret fra Dietrichson kom promte: “Luftskipet havarert, bruk livbåt.”

“Sier så mange takk”, lød tilbakemeldingen fra kaptein Nielsen” idet
“Goliath” skrenset sidelangs ned skråningen på en kjempebølge, “men jeg
rakk ikke å sette opp testamente før jeg forlot Seattle.”
Kort etter balanserte “Goliath” på toppen av en ny stor sjø, hvorfra skipper
Nielsen hadde fin utsikt til slepet som steg og sank og stampet og heiv i
vaieren der bak.

Grøvsjøen snøt “Goliath'”-skipperen for en utsøkt middag. Men ombord på
“Niels Nielsen feiret kaptein Dietrichson redningen sammen med sin beset-
ning så langt styggeværet tillot. Nordmennene skålte for kaptein Nielsen og
hans mannskap og priste dem med rette for en av de fineste redningsaksjoner
som noen gang var sett til sjøs.

Taubåten “Goliath”, med S/S “Niels Nielsen” på slep, passerte Cape
Flattery den 2. desember 1916 og fortsatte til Victoria i British Columbia,
Kanada. Nordmannen ble kort etter slept til Seattle, hvor en ny propeller ble
montert. Lastebåten gjenopptok da sin reise til Vladivostok.

Da “Goliath kom til unnsetning, var “Niels Nielsen” bare tyve sjømil av
Cape Cook, nordenden av Cancouver Island. Havaristen hadde da drevet en
gjennomsnittlig distanse på 45 sjømil pr. dag siden hun mistet propellen den
27. november til hjelpen kom den 29.

Nordmennene kunne da se de frådende strendene inne på land.

Gjett om den svarte røyken fra “Goliath” var et kjærkomment syn!

Noen uker senere ble offiserer og mannskap på “Goliath” rundelig belønnet
for sin heroisme av ulike assurandører som sparte enorme beløp på berging av
skip og last, takket være dyktigheten til kaptein Nielsen og hans menn.

“Skipper” Calkins kommenterte den begivenheten slik:

”Skjønt jeg var rormann på “Goliath” en hel vakt da hun sto inn (Juan de
Fuca) stredet med den tungt lastede “Niels Nielsen” på slep, var jeg den eneste
ombord som ikke fikk noen belønning i form av penger etter strabasene under
redningsaksjonen i novemberstormen.

Belønning fikk jeg dog i rik monn gjennom spenningen ved å kunne sende
en on-the-spot radiooverført reportasje med beskrivelse av hvordan disse
norske sjøfarende ble reddet fra den visse død i de kokende bølger langs
vestkysten av Vancouver Island…”

Med tillatelse i fra Norsk Maritim Museum

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded. Drop file here

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.