Da Johan Olsen i Nybyen var 98 år -i 1966 – skrev
han en artikkel til Sandefjords Blad som vi gjengir
her i utdrag:

Når en skute skulle gå av stabelen, fikk vi lære-
gutter alltid fri noen timer; en stabelavløping var jo
en stor begivenhet i de dager. Vi var alltid spent på
å se hvordan det gikk, det kunne jo hende at skipet
kantret.   LES MER HER

Mannen på bildet har ikke noe med historien å gjøre.

Kjell Holvik går langsomt gjennom dette Sydishavets industrielle Akropolis.
Han lastet guano fra kai i Grytviken på 50-tallet. En av karene mistet gebisset i
vannet – på åtte-ti meters dyp. Fortvilelsen var grenseløs. Nå var han uten tenner
resten av sesongen. Nærmeste tannlege var mannen i månen, omtrent. Kameratene
forsøkte å hjelpe. Holvik krøp inn i en lekk dykkerdrakt – men måtte gi opp.
GEBISSET VAR SØKK BORTE
Fortvilelse kan være en sterk motor. Den tannløse surret sammen en liten flåte.
Han monterte en tom fiskebolleboks (!) på en lang bambusstang. I 14 dager
brukte han hvert ledige øyeblikk på å skrape fjordbunnen. Centimeter for centimeter.
Dagene gikk, og alskens mudder og avfall fra sjøbunnen hopet seg opp på
flåten. Men så en kveld stormet han inn i messa. Opp av fiskebolleboksen tittet
gebisset, som en skinnende gullskatt.

Har dere flere historier så legg dem ut her under kommentarfeltet.