Da vi kom for nær en lysbøye.

En ettermiddag i 1930 var Wilhelmsens Tijuca, kaptein Torger Andersen, på vei ut fra New York, bound for Rio de la Plata. Et stykke ute i «renna»  hadde vi et uhell, det må vært i forbindelse med et møte. Vi fikk rompa for langt over til styrbord side av renna, og huket styrbord propeller i ankerkjet-
tingen på en av lysbøyene. Jeg var glad fordi jeg ikke stod til rors akkurat da, selv om rorgjengeren neppe kunne klandres for uhellet.

Read More

Forfattet av Fr. Arctander

«Da fjerdestyrmann belærte dekksgutten om livets mysterier»

På min første tur til Australia, med Wilhelmsens Talleyrand, hadde vi en eneste passasjer, en australsk pike på 18-20 år. Hun hadde visst vært et års tid i England, og skulle nå tilbake til Australia. Hun ble naturligvis gjenstand for en viss oppmerksomhet på turen. Men først litt om båten —.

Båten var nettopp bygget i Kiel. Den var på ca. 10 000 tonn dw og gjorde 16-17 knop. Dette var ingen dårlig fart for en stykkgodsbåt for 60 år siden. Året etter deltok vi i ull-racet fra Australia til Europa, og alle trodde vi skulle
vinne. Men en natt var vi en tur oppe i åkeren på den franske kanalkysten. Denne avstikkeren kostet oss 6 timer, nok til at en tysker – en HAPAG-båt — gikk av med seieren.

Mellom luke 2 og luke 3 hadde vi våre tre bruer, eller fire, hvis vi skal regne med den lille peilebrua på toppen av bestikklugaren. Undre bro, som var delvis innebygget, var forbeholdt skipperen, og vi hadde streng beskjed om å gå på tå når vi passerte den, på vei til eller fra rortørn.

Read More

 

Et skip ligger for anker i indre havn. Det venter på plass ved kaien hvor det skal laste. Skipet er stort til denne havnen å være, sikkert rundt 15000 tonn dwt. og er det vi kaller for en «baklader.» Overbygget er akterut, og alle lasterommene eller tankene ligger etter hverandre fra baugen og akterover.

Read More

Ferien var over. Jeg ventet på telefonen fra rederiet om når og hvor påmønstringen skulle finne sted. Skrekk og gru. Det ble Lagos i Nigeria.

Jeg reiste alene. Det var helt normalt. Vi var jo bare fire nordmenn om bord, så av og påmønstring ble som regel forskjøvet individuelt.

Først skulle jeg til Stockholm for overnatting på hotell, og deretter neste morgen å møte på den Nigerianske ambassaden for å få visum.

Read More