Larship

Fra kaien ser du skutesiden og overbygget, og noen kraner på dekket. En for hvert lasterom. Så er det fortøyningsvinsjer i begge endene og ankerspill forut. Overbygningen har 4 dekk inkludert brodekket, og man kan skimte de utvendige leiderne mellom dekkene. Fallrepet på babord side er låret ned til en meter over vannet.

Selv med denne størrelsen her inne i havnen, så ser ikke skipet så imponerende ut der det ligger og svinger etter ankerkjettingen i den svake brisen. Man ser nesten ikke at det er liv om bord, men det er tidlig på søndags morgen, og «det er et synsbedrag». Ikke alle forstår dette utsagnet, for skipet ser jo ikke så imponerende ut.

Men det hele forandrer seg straks man kommer om bord via fallrepet, og går inn i innredningen. Da er det som om man har kommet til en annen verden med et eget samfunn. Siden det er tidlig søndags morgen har ikke mange tørnet ut enda, så man ser nesten ikke folk.

Det første du legger merke til er tverrskips og langskips korridorer og dører inn til forskjellige rom. De fører inn til mannskapets lugarer med toaletter og bad. Så er det byssen og messerom, dagligrom, vaskerom, vifterom, proviantrom med kjøle og fryserom, lagerrom, og helt nederst i skipet strekker maskinrommet seg under hele overbygningen.

Der finner du dieselmotorene som sørger for framdriften og de som driver generatorene som produserer den elektriske kraften. Det går rør med ventiler i alle størrelser og i alle retninger. Her finner man også mange forskjellige pumper, oljetanker, kompressorer og en mengde andre ting som må til for at skipet skal fungere. Videre finnes maskin kontrollrommet, og verkstedet med stores rom for teknisk utstyr.

Fra første dekket kommer man via en innvendig leider opp på neste dekk. Korridorer og mange dører der og. Her ligger lugarene til offiserene. Man fortsetter videre opp på neste dekk. Der har kapteinen og maskinsjefen sine lugarer helt i forkant. De er som små leiligheter med salong, sovelugar, bad og kontor. På dette dekket finnes også vifterom for innredningen, vaskeri, noen tekniske rom, og skipets salong samt konferanserom. Det neste dekket er brodekket.

Det inneholder skipets bro, bestikken, radiorom, lugar for telegrafisten, loslugar og papirlocker. Broen strekker seg over hele skipets bredde og er full av allslags instrumenter som brukes til navigeringen. Ute på båtdekket henger livbåtene fra sine daviter og det er redningsflåter i stativer, samt en «mann over bord båt». Midt i det hele rager en stor skorstein som kommer opp midt på overbygningen og hever seg et stykke over. På toppen av overbygget som av enkelte på spøk kaller for «monkeytoppen», står en ganske kraftig mast som inneholder lanterner og signallys.

Til denne masten finner man også antennene til radarene og diverse piskantenner, samt antenner til skipets radiostasjon. Alt dette og litt mer inneholder overbygningen du ser fra kaien. De fleste skip i denne størrelsen har en heis mellom alle dekkene. Man tar denne ned til hoveddekket, og går deretter utvendig og forover langs dekket.

Lukene er åpne, så man kan se ned i lasterommene. Store rom som er mye større enn du trodde når du sto på land og så utover. Der nede skal lasten ligge. Det er det som skaffer inntektene til skipet. Ved hver luke er det kraner for å løfte lasten til og fra skipet.

Så fortsetter du videre forover og kommer til der hvor dekket er løftet opp et nivå fra hoveddekket. Du er nå kommet helt forut på skipet.  Dette dekket kalles for «bakken», og her er fortøyningsvinsjene og ankerspillene plassert. Det er også sveiset fast «pullere» flere steder i dekket, for å feste trossene i når skipet ligger til kai.

Under dette dekket ligger et stort rom. Adkomsten dit er rett inn fra hoveddekket. Dette rommet som er det forreste på skipet, kalles for å være «under bakken.»

Det råder alltid en egen atmosfære under bakken. Den består av en støyende stillhet som lukker ute alle andre lyder fra skipet. Der er det også en blanding av lukter som ligger nesten lagvis innover i rommet, og som kommer fra trosser som ligger i kveiler, maling, hydraulikkolje og sjø, Her inne er du i en annen egen verden igjen.

Når skipet er i fart høres den brusende lyden av sjøen som klyves av baugen, og overdøver lyden fra skipets motorer langt akterut. Denne lyden varierer takten etter hvordan været og sjøen er, og etter skipets fart gjennom vannet. Den samme takten høres fra sjakler og kjettinger som henger i sine stativer og rasler og slår mot hverandre, samt ramlingen fra løse deler som sklir frem og tilbake i skuffer og skap.

Rommet under bakken inneholder også sjappene til båtsmannen og tømmermannen. Her har disse to underoffiserene sine verktøy og utstyr. Der er også et avlukke for hydraulikk aggregatene til de forreste fortøynings vinsjene og ankerspillene.

På begge sider, rett under ankervinsjene, ligger kjetting kassene. De inneholder ankerkjettingene.  Det er hull gjennomføring i dekket som kjettingene går gjennom, og deretter over vinsjenes kabelarhjul, og fortsetter gjennom ankerklysset til ankrene. Et på hver side.

Man kan sikkert skrive mange andre ting om rommet under bakken, men det som er nevnt her er ganske likt fra skip til skip, og er en viktig del av skroget.

Akterut på popp dekket finner du fortøyningsvinsjer. Også her er det et rom med hydraulikk aggregater. Her er det også en sveisesjappe med et eget rom for oppbevaring av gassflasker. Du finner også et rom for oppbevaring av brannvern og oljevernutstyr. Et rom for brannslokking i maskinrom og lasterom og som inneholder mange tilkoblede sylindere med CO2 eller Inergen gass.

Skipet som ligger der, inneholder mye mer enn du kunne tro hvis du ikke var sjømann. Du synes kanskje det ser fint ut, og det kan godt være at det er det.

Men da skal du huske på at i det flytende og lille samfunnet hvor omgivelsene er beskrevet, og hvor mange ting sikkert er glemt å nevne, så er det folkene om bord som «skaper skipet.»

Det finnes sjøfolk som udefinerbart føler stemningen om bord med det samme de setter foten på dekket.

Altså om det er et bra eller dårlig skip å jobbe på.

Hele dagen etterpå gikk med til å vente på ambassadøren «Him Self.» Det var kun han personlig som kunne utstede visum. Klokken fem om ettermiddagen ble jeg jaget ut. Visumutstederen hadde ikke dukket opp. Kom tilbake i morgen. Telefon til rederiet om hva jeg skulle gjøre. Altså tilbake til hotellet og ny overnatting. «Bare ta det helt med ro. Båten skal ingen steder med det første.» Jeg begynte å få bange anelser. Det samme gjentok seg neste dag. Den tredje dagen ble jeg endelig vinket inn til det aller helligste.

Nå er jeg vel bevandret i alkoholens virkninger og ettervirkninger, så jeg skjønte straks at den store og glinsende feite klumpen som satt bak et enormt skrivebord var alvorlig fyllesyk. Han så ut til å komme fra en kjempefest, og hadde derfor ikke vært på ambassaden på en stund. Med kulerunde øyne vurderte han nå denne makken som var kommet inn til han. Så dro han pusten dypt og brummet: “You must give me fifty dollar and give me your passport.”  Rederiet hadde forberedt meg på å ha mye amerikanske dollar klar til smøring. Pengene gikk rett i lommen hans. Så sukket han dypt og skjelvende, og dro ut en skuff i skrivebordet, hvorfra han tok opp et stempel som han brukte i passet mitt. «Have a nice stay in my country» brummet han og dermed var seansen over. Jeg var klar for Nigeria.

Vi sto i en lang rekke i ankomst terminalen på «Lagos Internasjonal Airport» for å komme gjennom passkontrollen og toll. Køen sneglet seg fryktelig sakte fremover, og det var veldig varmt og fuktig i luften. For det meste var det fargede personer i køen.  Noen få hvite. Så kom det plutselig tre bevæpnede politifolk inn i hallen. De marsjerte rett bort til meg, og dro meg med gjennom noen dører. Videre gjennom mørke korridorer og opp og ned trapper. Det så ikke helt bra ut, og jeg var ikke særlig høy i hatten. Vi kom inn på et nesten mørklagt kontor. Det var bare en liten lampe der med en skjerm rundt, som lyste på et skrivebord. Hva som ellers var i rommet ble skjult av mørket. Jeg fikk beskjed om å vente. Politifolkene forduftet.

Så sto jeg der og svettet og visste ikke hva. Med ett dukket det fram, som en ånd ut av mørket, en diger person. Etter uniformen å bedømme måtte han minst være general. I det dunkle lyset lignet han på Idi Amin. Han sukket og gled ned bak skrivebordet, og dro fram en skuffe med stempler i. «Welcome to my country. But first you must give me fifty dollar and your passport,” Samme leksa som i Stockholm. Med høytidelige bevegelser stemplet han passet etter først å ha puttet pengene i lommen på generalsjakken sin. «You are free. You can go.» Jaha – jeg hadde altså på en måte vært arrestert. Men hvor skulle jeg gå?

Så dukket det sannelig en ny ånd fram av mørket. Denne var sivil. Han må ha stått der hele tiden og luret i en krok. «Good evening mister Svendsen. I am your agent. I bring you to your hotel.”

Hotellet het «Cæsar’s Palace.»  Ett meget misvisende navn. Men folkene der var hyggelige. Det var aircondition på rommet som fungerte etter start og stopp metoden. Hver gang det startet hørtes det ut som om det var en stor dieselmotor som skulle i gang. Det var ikke så lurt å stenge av hele anlegget fordi det var kvelende hett og stor luftfuktighet. Vannet som kom ut av kranene på badet var brunaktig og luktet ikke helt bra. Toalettet var en slik pedaldass med et hull i midten. Man satt på huk og siktet. Utslippet gikk rett ned i kloakken uten vannlås. Derfor var det laget et lokk av finerplate og en gummipakning for å legge over slik at ikke lukt kom opp når dassen ikke var i bruk. Det manglet såpe, så jeg ringte ned i resepsjonen for å få en. Det var en slik telefon med sveiv på, og jeg måtte rope så høyt for å bli hørt at det var kanskje ikke nødvendig med telefonen. «Very difficult to get soap», var svaret, men hvis jeg hadde noen dollar så kanskje. Etter en stund kom et eldre skremsel på gummisandaler slufsende bortover korridoren med såpen. Det var en vanlig liten hotellsåpe som var saget i fire deler. Jeg fikk den ene firedelen. Restauranten var ok og det var maten også. De sa det var løvekjøtt, men det var bare tull. Eller kanskje de mente at en løve hadde drept kjøttet.

Da jeg skulle gå til køys tok jeg ikke sjansen på vannet. Jeg pusset tennene i whisky, og drakk øl som jeg hadde fått med fra restauranten.

Det tok et par noen dager før jeg fikk komme om bord. De ville vel suge mest mulig penger ut av oppholdet på hotellet, og agenten hadde sikkert sine prosenter. Å gå ut i byen alene var ikke å tenke på. Det var mye uroligheter i landet fordi forskjellige stammer kjempet om makten. Jeg kunne få en guide. Det var broren til agenten. Så kunne han tjene han noen slanter han og, men jeg sto over.

Båten lå for anker på reden, og endelig etter et par dager ble jeg hentet og fraktet om bord med en taxi båt. Det føltes bra å komme om bord igjen etter fire måneder hjemme, og det er rart, men mange hadde det på samme måten. Selv om man hadde det godt hjemme, så kunne fire måneder fri være litt lenge av og til. Det var mange igjen av de samme Filippinene fra sist jeg var om bord. Kapteinen, overstyrmannen og elektrikeren som alle var norske var skiftet ut, men jeg kjente dem alle fra tidligere. Etter et par dager var jeg tilbake i den samme tralten igjen. Ingenting var forandret fra sist jeg var om bord, men det skulle komme mange slitsomme og vanskelige dager i Nigeria.

«Holger Danske» eies av Da-No Linjen, ledet av den unge og energiske Jens C. Hagen som allerede leker med planer om et søsterskip som han vil kalle «Ola Nordmann».

Kong Olav var første gjest ombord da «Holger Danske» kom til Oslo. Bildet viser et hjørne av kafeteriaen på turistklassen, enkelt, pent og praktisk som alt annet.

 

 

 

 

 

Salongen på 1. klasse. Baren i bakgrunnen. Hele skipets bredde er utnyttet, så salonger og spisesaler ombord blir forbausende store og romslige.

 

 

 

 

M/S «Holger Danske»s kaptein, Rolf Evensen, som blant annet
har 12 år bak seg som Suez-los.Han er himmelhenrykt over at
fartøyet viser seg å kunne gjøre 20/2 mil på full fart. Det er en
mil mer enn kontrahert og gir betydelige fordeler i forbindelse
med innseiling av forsinkelser 0. I. «Holger Danske» er bygd
ved Hanseatische i Hamburg.

 

 

 

 

M/S «Holger Danske» har fått sitt navn etter den kjente motstandsgruppe i Danmark under krigen.
Den daværende sjef for motstandsgruppen, dir. Lillelund, overrakte Skipsreder Jens C Hagen et bind fra den tiden, som tegn på danskenes glede over at et norsk skip skulle føre det tradisjonsrike navn videre, et navn som skriver seg i fra den urgamlegamle sagnhelten Holger Danske .

Fru skipsreder Hagen viser Prins Knud armbindet. mens skipsreder Hagen smiler lykkelig og dir. Lillelund forteller fra motstandsgruppens kamper under krigen.
TEKST OG FOTOS:

SVERRE A. BØRRETZEN