“Rasa Sayang” – pioner i Østens cruisefart

24. november 1974 la passasjerskipet Rasa Sayang ut på sitt første cruise til de
eksotiske områdene det hadde hentet sitt navn fra. Navnet kom fra en malayisk fol-
kesang og betyr “kjærlighet til livet”. For mange er Rasa Sayang totalt ukjent, men
det var identisk med Amerikalinjens ærverdige Bergensfjord, som hadde fått nytt
navn, nytt skorsteinsmerke, nytt fartsområde og en total ombygging innvendig. Bak
prosjektet sto først og fremst skipsreder Arne Teigen som via sine oppkjøp i Bruus-
gaard, Kiøsterud & Co. nå hadde styring over dette tradisjonsrike østenrederiet.

Det fortelles at Teigen en morgen innkalte til møte i rederiledelsen der har slapp
bomben. – Jeg har kjøpt Bergensfjord. Den skal settes inn i cruisefart på Østen. Nå
er det opp til dere å beregne hvordan vi kan tjene penger på den”. Rederiets kontor-
sjef og tidligere skipper på Teigens Østen-båter, Rolf Michaelsen, ble lovet 30 mil-
lioner kroner av rederikassa å rutte med. Han ble satt på oppgaven som slett ikke
var så enkel som det Teigen i utgangspunktet gav uttrykk for.

I begynnelsen av august 1973 startet kjøpsforhandlingene og allerede 8. august
ble kontrakten undertegnet i Oslo etter at skipet var inspisert i Bergen dagen før.
Båten ble overtatt på Malta i oktober 1973. Den hadde da navnet De Grasse og seil-
te under fransk flagg. Nødvendig kinesisk mannskap ble fløyet til Malta for å være
med båten ut til Østen. Etter en tids reparasjoner på Malta, spesielt med skipets sta-
bilisatorer, avgikk skipet 20. desember og ankom Singapore 26. januar året etter.
Her ble det liggende for nødvendig ansiktsløfting helt fram til jomfruturen i novem-
ber.

Det var naturligvis en rekke jobber som måtte utføres for å sette skipet istand for
Østenfari. Nytt utstyr ble kjøpt inn, lugarer og korridorer pusset opp og visse
endringer i selskapslokalene ombord ble utført. Møbler ble trukket om eller skiftet
ut og endel ny butikkinnredning ble montert.

I BK-posten for 1973 heter det ”… vi venter at Rasa Sayang, når alt er klart, vil
vise seg å bli et skip som i det store og hele vil fremstå som velegnet for farten der
ute og som passasjerene vil bli tilfreds med”.

Mens ombygging og oppussing av gamle, ærverdige Bergensfjord pågikk, var
det hektisk aktivitet i kulissene med planlegging av driftselskaper, fartsområder og
ikke minst med passasjergrunnlaget.

En lederartikkel i BK-posten tok også for seg prosjektet Rasa Sayang. Det heter
her:

Med den lange forbindelsen rederiet har hatt med shipping på Østen. har det vært naturlig at tanken
om å starte egen cruisefart der ute har beskjeftiget oss fra ud til annen. Men det skal villig innrøm-
mes at den organisasjonen som kreves ombord og iland har gjort oss nølende, og erfaring i passasjer-
fart kan vi heller ikke si vi har. Det er tross alt et uhyre langt steg mellom kuli-farten på Østen og
den standard cruisepassasjerer idag krever.

Vår styreformann, skipsreder Arne Teigen, hadde i sommer samtaler med norske cruiseeksperter
som var meget opptatt av Østen som cruisemarked. Teigen ble fengslet av ideen og satte igang
undersøkelser etter et passende skip. Våre meglerforbindelser opplyste at mulighetene var tilstede
for å kjøpe M/S De Grasse cx-Bergensfjord. Og ctter kompliserte forhandlinger ble skipet kjøpt til
en pris vi anså som rimelig.
Andre linjerederier har vanligvis flere års planleggingsperiode bak seg før de har satt igang med
regulær cruisevirksomhet. Vi derimot har fått skipet “i fanget” og skal markedsføre regulære cruise
på kortest mulig tid. For å få prosjektet igang ble det omgående etablert en arbeidskomitee med Rolf
A. Michaelsen som formann. Komiteen har søkt bistand hos norske og utenlandske konsulenter og
vil først bli oppløst når administrasjonen av cruiseprosjektet er kommet i faste former.

1956 Rasa Sayang

Resultatet av en navnekonkurranse ble at skipet fikk navnet Rasa Sayang, og vi venter at det vil
bli en verdig ulvekst til selskapets flåte. Rasa Sayang vil sikkert gi oss mange problemer å stri med i
tiden framover, men vi går ut fra, også mange gleder. Prosjektet er en utfordring for hele vår organi-
sasjon, både ute og hjemme, og den er blitt mottatt med stort pågangsmot og arbeidslyst gjennom
alle sjikt innen vår organisasjon.

Så langt K.A. Wang i BK-ledelsen, og historien fikk vise at hans milde skepsis
slett ikke var ubegrunnet.

Rasa Sayang hadde følgende tekniske data:

Bygget i Newcastle i 1956 som Bergensfjord for Den Norske Amerikalinje.
Tonnasje: 18.739 brutto reg.tonn.

Maskineri: 2 dobbeltvirkende Stork Diesel på tilsammen 18 000 hestekrefter.

Fart: ca. 19 knop.

Dypgående: 27 fot og 6 tommer.

Lengde overalt: 578,2 fot.

Bredde: 72,2 fot.

Total passasjerkapasitet: ca. 800, i cruisefart ca. 500.
Amerikalinja solgte i 1971 Bergensfjord til Compagnie Generale Transatlanti-
que (Transat), Paris, som gav skipet navnet De Grasse. Transat beskjeftiget skipet i
cruisefart i europeiske og amerikanske farvann. Både under NAL og Transat ble
skipet meget godt vedlikeholdt, og skipet var både teknisk og interiørmessig i før-
steklasses stand, ifølge BK-posten.

Opprinnelig var det meningen at skipet skulle ha sin egen prosjektorganisasjon,
men dette ble omgjort til et samarbeid med selskapet Tour Holdings International
Ltd. i Singapore, et datterselskap av Harper Gilfillan som var agenter for BKs Nor-
wegian Asia Lines anløpshavner på Borneokysten. Et joint company ble etablert i
Singapore under navnet Cruise East med ansvar for markedsføring og cruisedrift. I
utgangspunktet var planen å arrangere 14-dagers cruise med start i Singapore.
Anløpshavner skulle være Semarang, Bali, Djakarta, Port Kelang, Penang og retur
til Singapore.

Prosjektledelsen tok i første rekke sikte på det europeiske turistmarkedet, men
også de australske og amerikanske markedene var av stor interesse. Videre regnet
de med at japanske turister etterhvert ville gjøre seg sterkt gjeldende.

Rasa Sayang ble dokket 19. til 25. oktober 1974 da klassinga ble utført. I begyn-
nelsen av november utførte skipet et par kortere “shake-down” cruise for å sjekke at
alt virket som det skulle.

Forventningene var store til skipets første offisielle cruise fra Singapore 24.
november. Som et av de første cruiseskip i verden var den ombygde atlanterhavstra-
veren nå blitt et skip som i hele sitt konsept var tilpasset de cruisefarvann det skulle
seile i. Østens dekor og farger preget interiørene, grasiøse asiatiske serveringsdamer
i elegante saronger, asiatiske retter innlagt i et fargerikt menyopplegg, utvalgte fag-
folk fra Singapore, Malaysia og Indonesia som på sin sjarmerende måte sørget for
underholdning og passasjerenes ve og vel.

Jo, det var ingen tvil om at ærverdige Bergensfjord hadde fått en ny drakt, men
norske dekks- og maskinoffiserer sørget for at hun beholdt morsmålet på sin ferd fra
paradis til paradis under sydhimmelen.

Utgangspunktet for denne nyskapningen i norsk skipsfart på Østen var de aller
beste – men holdt intensjonene?

Overfor Stavanger Aftenblad 1. november 1974 inrømmer skipsreder Arne Tei-
gen at prosjektet i høy grad var dristig. Først og fremst fordi cruisetrafikken er noe
helt ukjent for eierne. – Så vidt jeg kjenner til er vi de første norske som satser på et
fast cruise-opplegg fra Østen, sier Teigen i samme intervju. – Det er dessuten et
nokså upløyet område vi beveger oss i. Vi er ellers av den formening at kombinasjo-
nen med opphold i land og ombord vil virke heldig. De som reiser på denne måten
vil få se mer av Østen. Men det skal innrømmes at vi er spente. Imidlertid begynner
vi å kjenne Østen ganske godt, sa Teigen dengang.

Motgang og underskudd

“Cruisefarten med Rasa Sayang vil også i 1975 gi underskudd for rederiet Bruus-
gaard Kiøsterud skipsaktieselskap”, opplyste styreformann Arne Teigen på selska-
pets generalforsamling i juli 1975. Så vidt de da hadde oversikt over, ville under-
skuddet på cruisefarten bli omlag 10 millioner kroner, og med beskjedne inntekter
fra den øvrige virksomheten ville rederiets drift i 1975 gi et underskudd på 3-4 mil-
lioner kroner. Året før hadde rederiet et underskudd på 15 millioner kroner. Da de
endelige tall for Rasa Sayang, som også kan bety “et minne for livet”, ble gjort opp,
stemte dette malyiske navnet godt med rederiets erfaring. 1973 ble det bare utgifter.
I 1974 kom skipet i fart, men resultatet ble som nevnt dårlig. 1975 bragte et under-
skudd på 22,5 millioner. 1976 var skralt, mens 1977 startet med optimistiske toner.
Imidlertid ble skipet herjet av brann i innredninga. antagelig påsatt av en av mann-
skapet. Året endte med 11 millioner i tap.

Hvorfor gikk det så galt med alt som kunne gå galt?

Svarene er omtrent like mange som antallet spurte. I Australia var det dårlige
tider. I tillegg viste det scg at australienere på cruise stort sett var mer opptatt av øl
og hamburgere enn av de luksuriøse tilbudene skipet ellers hadde å tilby sine passa-
sjerer. For amerikanerne fristet ikke Sørøst-Asia med minnene fra Vietnam fortsatt
tett innpå seg. Det eneste markedet som holdt hva det lovet var det lokale markedet
i Singapore. Kinesere liker å gamble, men i Singapore er dette strengt forbudt. Det
ble derfor meget populært å være med “Rasa Sayang” på week-end cruise til inter-
nasjonalt farvann hvor ruletten kunne spinne uhindret av Singapores strenge lover.

Og det var ikke bare spilleglade kinesere som veltet ombord til week-end cruise-
ne. Også en rekke kvinner fra det øvre sjikt av prostituerte i Singapore utvidet sin
kundekrets under disse kortturene der de drev sin forretningsvirksomhet ombord.

Brannene

Natt til 2. juni 1977 brøt det ut brann i innredninga på Rasa Sayang mens skipet
befant seg i Malakka-stredet. Brannen krevde fem menneskeliv, og ulykka ble gran-
sket av to etterforskere fra Kripos, som konkludetrte med at brannen etter alt å døm-
me var påsatt. Dette var forøvrig den femte brannen som oppsto ombord i løpet av
relativt kort tid. Skipet kom tilbake i cruisefart etter tre ukers reparasjon, men det
ble nå oftere og oftere betegnet som et ulykkesskip. Folk ble skremt av ryktene, og
ikke minst overtroiske asiater sviktet nå prosjektet mer og mer.

Etter endel om og men ble båten solgt til nye eiere og seilte en to-års periode
med kypriotisk flagg under navnet Golden Moon. I august 1980 ble den på nytt
solgt, denne gang til selskapet Aphrodite Maritime i Pireus. Det seilte under gresk
flagg, men med sitt forrige navn Rasa Sayang til det ble slettet fra Det norske Veri-
tas’ ruller 25. november 1980. Da var skipet på nytt herjet av brann i Pireus. hvor
det totalhavarerte og sank. 25 år var gått siden det ble sjøsatt i Newcastle som Den
Norske Amerikalinjes flaggskip Bergensfjord.

 

Med tillatelse i fra Norsk maritim museum

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded. Drop file here

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.