Rjukan og Barossa

I sitt stykke «Barndomsminner fra de mørke kveller» (”Grimstad Adresse-
tidende 29/10 1968) nevner Øivind Vigeland Gundersen mot slutten litt om
havarister, bl. a. annet Rjukan. Jeg husker godt denne affæren. Det var i
september 1924 at M/S Rjukan av Bergen sprang lekk utenfor Grimstad, på
reise fra Stathelle med trelast til hjemstedet. Skipet ble forlatt av mannskapet
som reddet seg i land i livbåter. Fartøyet fløt imidlertid på lasten og ble berget
inn til Hesnesøy og senere buksert til Grimstad. Da lasten var losset, fant
sjøretten at skipet ikke var istandsettelse verd, og det ble kondemnert. Rjukan
var et meget gammelt fartøy bygd på Karljohansvæm, Horten, i 1861. Det var
et såkalt «kompositskip» bygd med trehud på jernspant. Ingen mennesker
mistet livet eller kom til skade ved havariet.
Verre gikk det imidlertid med bark Barossa i 1909. Eldre folk husker nok
dette sørgelige forliset, da hele besetningen på en nær omkom. Det kantrede
vraket ble slept inn til Morvigfjorden ved Grimstad. Jeg har foretatt en del
undersøkelser om denne tildragelsen og skal her fortelle hva jeg er kommet
fram til.
Baressa var bygd av jern i Sunderland i l874 og målte ca. lo00 brutto reg.
tonn. Fartøyet var bygd for engelsk regning men ble omkring århundreskiftet
solgt til firmaet Bugge & Olsen i Larvik. l september/oktober 1909 lastet
skipet trelast i Riga i Russland for Greåker ved Sarpsborg. Det var en storm-
full høst med flere skipsforlis. og det tok lang tid for Barossa å komme ut av
Østersjøen.

Omsider ble Helsingør passert med sydlig god vind og alle seil satt. Vinden
dreide imidlertid over til vest og tiltok til storm. så seil måtte berges. Skipet
gjorde god fart. og mannskapet gledet seg allerede til å komme i havn etter en
lang og slitsom reise. Da vinden tiltok til orkans styrke. måtte alle seil fast-
giøres. og skipet ble liggende for snaue riggen. Fartøyet var blitt noe rankt.
Dette kom av at mens dekkslasten var inntatt i Riga i fin tørr tilstand. så var
den under reisen blitt gjennomtrukket av sjøvann på grunn av stadig over-
vann.
Den 25. oktober. ca. et døgns seilas fra bestemmelsesstedet. kom en kraftig
bøye. Skipet krenget over til styrbord og ble liggende med mastene i vannet.
Man trodde at fartøyet ville rette seg opp av seg selv når bøyen var over. men
for sikkerhets skyld ble livbåtene gjort klare. i tilfelle skipet måtte forlates.
Fartøyet krenget imidlertid mer og mer over og gikk til slutt helt rundt med
kjølen i været. Mannskapet klamret seg fast på skipsbunnen. men var nå kom-
met i en fryktelig situasjon. da sjøen stadig brøt over. Noe fartøy som kunne
hjelpe var ikke i sikte, og siden de ikke hadde spor av mat. bestemte de seg for
å gå i båtene som allerede var ute. Men på grunn av sjøgangen var det meget
vanskelig å nå ut til dem. under forsøket falt to mann i sjøen og druknet like
for øynene på sine kamerater. Et par mann ombestemte seg og ble på vraket.
de omkom sikkert til slutt av utmattelse. Seks mann. deriblant kapteinen og
smerten. kom seg i den ene livbåten. Annenstyrmannen. som var russer. og en
mann til. kom seg i den andre.
Båtene drev straks fra hverandre i stormen. og man høne aldri mer til
kapteinens båt. Annenstyrmannens båt drev mot norskekysten og ble kastet i
land ytterst på Hvaler. Her ble den ene mannen slått i hjel av sjøen. men den
andre. russeren. kom i land med livet i behold. Han var likevel en del skadet
og måtte innlegges på sykehus i Fredrikstad. Det er han som har kunnet beret-
te om hvordan forliset gikk for seg.
Barossa hadde l5 manns besetning. derav 3 nordmenn. 6 russere og 6
negre. Skipet hadde vært i logwoodfarten på Vestindia og fått negrene ombord
der.
Så var det Barossa’s videre skjebne. Skipet ble liggende å drive med bun-
nen opptil stor fare for skipsfarten. Et par dager senere ble det observert uten-
for Lyngør. Flere båter forsøkte berging, men det var umulig å komme
ombord og få gjort fast sleper. En liten båt som het Risør ville ikke gi seg og
fulgte med vraket som drev vestover med strømmen. Fra Arendal kom damp-
skip Trafik ut, og utenfor Fevik lyktes det disse to båtene å komme ombord og
få gjort fast sleper. Det var et vanskelig arbeid som nå fulgte. fordi Bamssa’s
master stakk dypt ned og endel rigg slepte med. Slepebåtskapteinene og lose-
ne bestemte seg for å forsøke og komme inn vestenfor Håø. hvor det var dypt
vann. Det lyktes å få skipet helt inn i Morvikfjorden. Der ble det stående med
mastene i bunnen.
Moss dykkerkompani sendte en båt med eksperter ned for å se på vraket. og
de kom frem til at det skulle være mulig å få pumpet vraket lens og rettet det
opp. Rederen og assurandørene gikk med på dette. og etter tre ukers arbeid
var skipet lenspumpet og på noenlunde rett kjøl. Det viste seg at selve skroget
var tett og ikke hadde tatt særlig skade. Riggen derimot var meget ødelagt. og
det var kun undermastene som stod igjen.
En av de siste dagene i november kom bergingsbåten Neptun og tok
Barossa på slep med lasten inne til Sarpsborg. Fartøyet ankom i god behold.
Etter lossing av lasten ble skipet kondemnert. siden det ikke kunne lønne seg å
anskaffe ny rigg.
Dette var en av havets mange tragedier.
Innsendt av J. Jacobsen

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.