Røverhistorier i fra gutta på hvalfangst

KUA OG KALVEN

På hvalfangst på Syd-Georgia var der i tyve-tredve-
årene ansatt en eldre kar som het August, men han
ble som regel kalt Agust. Blant hvalfangerne var det
gjengs med klengenavn. Der var navn som«Blyræva»,
«Suggen» og «Stormvala», og Agusts oppnavn var
«Kua». Selv bestyreren, Leganger Hansen fra Nøt-
terøy, hadde klengenavn. Han ble aldri kalt noe annet
enn «Kælven» der nede.

Denne gamle Agust var ikke så blid, spesielt ikke
om morgenen, og jo mer elskverdige de andre var
mot ham, dess mer irritert ble han.

En morgen møtte han bestyreren på vei til sitt ar-
beide.

— God morgen Agust, alt oppe ser jeg? sa besty-
reren.

— Ja du veit vel det at Kua er ute før Kælven om
morran! svarte gamle Agust tørt og rolig.

UVANLIG SYN

Det var på fangst i Sydishavet. Den første del av se-
songen gikk det ikke så godt for den unge hval-
skytteren John. Så skulle han inn og bunkre en dag
og var akterut og fikk en hval til fender. Da hval-
båten var kommet langs siden til kokeriet ropte en
gammel flenser over til skytteren som sto på broen.

— Nå John, åssen suns du båten tar sæ ut med hval
ved siæ?

IKKE SÅ NØYE

Det skulle forhyres til hvalfangst, og en kar fra en
av bygdene var svært forhippen etter å få seg en
tur i isen. — Ja, det er så og så meget i hyre i måneden
og ett øre for fatet, ble han forklart på kontoret.

— Ja, bare jeg får hyra, jeg, sa gutten, så er det
ikke så nøye med den ettøringen!

EN DAVIDSEN-HISTORIE

I 1926 lå vi med gamle «Sevilla» nede på Syd-Shet-
land og fanget. Vi hadde hval, men det skortet på
vannet til å koke ut. Evaporatorene var ikke så over-
vettes gode, og vi var stadig på farten for å lete
etter vann. Davidsen var bestyrer, og da han en kveld
kom inn, spurte han hvordan det gikk. Svaret var
ikke særlig oppløftende. — Det ser ut for meg som
at det ikke er om å gjøre å finne hval — det er visst
mer om å gjøre å finne en bekk, sa gubben Davidsen.

KOS

Hvalskytter Davidsen fra Veierland var kjent av
alle på hvalfeltet for sin uredde munn. En julaften
på feltet fikk som vanlig alle ombord både på koka
og på hvalbåtene en dram, men bestyreren på kokavar kjent for å være knipen med det sterke. Utpå af-
tenen brukte bestyreren radiotelefonen rundt til
hvalbåtene som lå omkring kokeriet og ønsket god
jul til alle. Da han kalte opp Davidsens båt, svarte
Veierland-skytteren:
— Ja, nu ligger vi og kosær oss med 1 dl. rom og
en pøs vann.

SCHIØDT

Om en av våre hvalskyttere går mange historier. En
gang skulle han hilse på fangstekspedisjonens nye
lege, den vel to meter lange dr. Schiødt.

— Jeg er Schiødt, sa legen.

— Ja, det kan jeg nok se, at du er mer enn éi
lengde! sa hvalskytteren.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.