Saltfarten

Foto: Joseph Vernet

Vi er kan lese mange flotte og spennende artikler i fra tiden med seilskutene, der
var det ikke noe som het avmønstring etter 6 mnd., nei der ble de til de enten døde
eller så måtte de vente til de kom hjem til havna si. Mange var det som ikke orket,
de rømte fra skipet ved ankomst kai. Skutene var viktige for landet vårt da de
solgte varer som treverk eller fisk ned til Europa for så ta med seg viktige varer
hjem igjen. Saltfarten var også noe de holdt på med og her skriver:
Otto Thoresen forteller fra saltfarten at han som skipper vinteren 1874-75
Sluttet en saltfrakt fra Middelhavet til Sverige, og da Østersjøen var tilfrosset
den tid, var betingelsen at han skulde anløpe Tønsberg for ordre og der avvente Østersjøens åpning. Imidlertid kom han, på grunn
av at han måtte søke nødhavn i Leith og reparere skuten der efter havari,
først til Tønsberg våren 1875, men der var ingen ordre, og der meldte sig
ingen eiermann til ladningen,som efter iakttatte formaliteter blev solgt for skibets regning.
«Det var nokså underlig at ingen spurte efter pengene, salt var i stor pris
dengang, så det var efter datidens forhold et stort beløp.»
1877 bygget han et lite fartøi, brigg Petrel som blev ferdig om varen og
avseilte med trelast fra Fredrikstad til Alicante, og kjøpte en saltladning, som
han solgte i Norge. Briggen blev utstyrt i Fredrikstad, men i skyndingen var
to viktige ting, nemlig karter og lampeveker, ikke kommet ombord. «Savnet
av lampeveker opdaget vi jo straks vi var kommet i rum sjø og skulde tende
lanternene ved mørkets frembrudd. Heldigvis hadde jeg noe bomulls under-
tøi hvorav vi lavet lampeveker, visstnok primitive, men vi klarte oss med dem.
Verre var det å oppdage at jeg hverken hadde Atlanterhavs- eller Middelhavs-
karter, vel, det gikk det også, ti jeg var jo såpass navigatør at jeg kunde lage
mig fornødne karter såpass at jeg kunde finne frem, og alt gikk da også godt
på utreisen.
Jeg kom godt og vel til Alicante, men kunde ikke opdrive karter der, så
jeg var nødt til også å seile hjem igjen uten kart, og det var verre, ti nu
var høststormene begynt. Jeg blev lenge liggende og krysse i Biseaya, brig-
gen var svært dypt lastet, vi hadde jo ingen lastelinje dengang, jeg hadde ei
råd til å kjøpe kronometer, så jeg var avskåret fra å ta lengdeobservasjoner,
og var således ganske i villrede angående mitt bestikk, primitive loddegreier var
det eneste vi hadde it ty til. l)et blåste storm fra S. W. da vi entret Kanalen,
og det var ingen spøk å kaste til vinden og ta loddskudd med et så dypt lastet
fartøi i den svære sjøgang som satte inn her, men jeg fant da frem til fyrene
på England, og alt gikk bra.»

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 20 MB. You can upload: image. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.