Septentrio


 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Vi vet at det i forrige århundre ble bygget mange skuter i Søndeled. I en beretning av 1855 heter det, at det da var 13 skuter under bygging i sognet. De fleste av disse skuter ble vel hjemmehørende
i distriktet og registrert i Risør. Og det ble en betydelig flåte av det, og denne flåten ble nok i stor utstrekning bemannet av Risør- og Søndeledgutter. For hundre år siden gikk det en skute av stabelen
på Moensverven som fikk navnet «Septentrio». Det var skipsbyggmester Gunnar Pedersen fra østre Røyseland som foresto byggingen, og skuten var på 346 register tonn og ble levert i 1869.
Taksten var 15 000 spd. Skuten ble som skikken var overtatt av et partsrederi. Joh. F. Juell ble korresponderende reder, og han overtok 1/8 part. Føreren Thor Torjesen Grundesund hadde den største
parten, 7/48. De øvrige parthavere var kjente Søndeledfolk: Tharald Knutsen Frydendal 5/48, Guttorm Torjesen Rød 1/12, Nils Knutsen Moen 1/12, Karen Pedersen Moen ‘/12, Ole Knutsen Moen, som
var med som annenstyrmann 1/12, Kristen Knutsen Moen 1/16, Gunnar Olsen Vikingsdalen 1/18, skipsbyggmesteren Gunnar Pedersen1/24, Anders Jakobsen Ausland 1/24, Morten Mortensen Hannemyr
1/24, og Herman Halvorsen Egelands verk
Skipsføreren var som nevnt Thor Torjesen Grundesund, sønn av Torje Olsen østre Rød. Han ble i 1848, 19 år gl. forhyrt som dreng med briggen «Amsterdam Paket», som var bygget på Nistesvåg og levert
samme år. Han tok styrmannseksamen i Fredriksværn i 1851, og gikk ut som 2. styrmann med ePalmerston•> og ble i 1856 styrmann på denne skuten. Det må være som styrmann på Palmerston han
hadde den opplevelsen (datert 1856-58) som han har fortalt og som gjengis her: «Vi blev engang i Middelhavet tilsynelatende forfulgt af et mistænkeligt fartøi. Vi tilsatte alle seil, slukkede lanternene og
forandrede kursen for at komme undaf. Det var formodentlig en sørøver». I 1869 gikk han ut som fører av Septentrio i en alder av 40 år. Det ble påmønstret et mannskap på 12 mann, føreren iberegnet.
Fra 1874 ble det nedsatt til 11 mann og senere til 10 mann. Styrmannen Aanon Gjeruldsen ser ikke ut til å ha vært parthaver. Skipperen hadde i hyre 20 spd. pr. md. og 5 % av fraktbeløpet. Folkehyren for
12 mann beløp seg til 130 spd. pr. md. Thor Torjesen førte Septentrio i 18 år. I 1887 ble han alvorlig syk, og den eldste sønnen hans overtok som skipper, og 25. juli mottok han telegram fra hjemmet om at
Thor Torjesen var død. Det ble forsøkt å selge Septentrio allerede i mars 1887, men det lyktes ikke å få solgt skuten før i januar 1891, da den ble kjøpt av J. W. Prebensen for kr. 4 500. Han holdt skuten i fart
i 3 år, men i 1894 var Septentrios saga ute og den ble solgt til opphugging. I de første 3 år, 1869-71, er oppgitt at skuten hadde en fartstid av 22 måneder og 11 dager. Det viser at den i likhet med andre
skuter kom hjem om høsten og ble liggende i opplag vinteren over. Gamle sjøfolk kunne fortelle om hvor hyggelig det var når skutene kom hjem om høsten, og de kunne få nyte hjemlivets fred. Det var
sikkert nok å gjøre ombord med overhaling og reparasjoner, kanskje også kjølhaling og kobring. Det var gode tider for skipsfarten den tid da Septentrio kom i fart, og de første årene var det godt økonomisk
resultat, men med 80-årene kom et omslag, og det ser ut til at det somme år var vanskelig å få endene til å møtes. Utbyttet til parthaverne varierte fra 3 900 spd. (kr. 15 600, ) i 1873 til kr. 0,- i 1881, 1882 og 1890,
og skipperens fortjeneste gikk også opp og ned i takt med konjunkturene. Vi har sett at han ved starten hadde en fast månedlig hyre av 20 spd., men i gode år var jo dette den minste del av hans fortjeneste.
Det ser ut til at han for de 2 år 1872-73 tikammen hadde en fortjeneste på 2 064 spd. 98 sk. Det blir 1 032 spd. 49 sk. eller kr. 4 129,63 pr. år. Dette var altså hyren med tillegg av kaplak og andel av skipets fortjeneste.
I 1884 var årsfortjenesten for skipperen kommet ned i kr. 1 113,67. Disse tall fra et enkelt skuteregnskap gir et lite utsnitt, som kanskje tegner et illustrerende og trolig korrekt bilde av den økonomiske side
ved Sørlandets skipsfart i denne seilskutenes glanstid. Vi går tilbake til sommeren 1869 da «Septentrio» lå seilklar i Risør og skulle ut på sin første reis. Den første frakt den fikk, var, om ikke enestående, så dog
litt utenom det vanlige. De skulle gå til Kristiania og derfra gå med passasjerer til Quebec, Canada. Tirsdag den 15. juni 1869 kl. 9 aften ble skuten i ballast tauet til sjøs. Vinden var ONO-lig løy bris, senere SV-lig jevn bris.
De seilte inn hele Kristianiafjorden og ankom 17. juni kl. 10 formiddag. Kapteinen hadde sin kone med på turen, men hun reiste tilbake før avseilingen. Fraktbeløpet var 1 200 spd. Passasjerene måtte holde seg
selv med kosten, men de fikk vann og brensel ombord. Det var innredet for passasjerene på tyskendekk, og de tok imot deres tøy og proviant. Det ble tatt ombord 37 fater vann, hver på 1 500 potter til emigrantene,
6 fater til skipet, 9 favner ved og 30 tønner kull. Den 28. juni mønstret alle emigrantene. Det var 110 voksne personer, 85 barn fra 1 til 14 år, 10 barn under 1 år,
ialt 205 personer. Det kan se ut til at det meste av passasjerbelegget var hele familier med smått og stort. Emigrantene var dengang henvist til slik befordring, og det foreligger mange beretninger om kummerlige
forhold i disse skutene, men det ser ut til, at de på denne reisen med «Septentrio» var ganske heldige med været i alle fall. De seilte fra Kristiania 28. juni kl. 8 formiddag for en NO-lig frisk bris og passerte
Risør 29. juni kl. 8 formiddag. Den 1. juli fikk de frisk NV vind, og farten kom opp i 9,7 mil i timen, som var den høyeste de hadde på reisen. De passerte Dover 4. juli, og her gir vi ordet til skipsføreren Thor Torjesen,
som i 2 brev til sin hustru Maren Knutsdatter, gir en skildring av det videre forløp av reisen til Quebec.
«Septentrio» den 4. juli 1869, ved Dover, England. «Vi nærmer os nu Dover, entringen af den engelske kanal, maaske der kan gives mig en anledning til at faa sendt dig disse linier derfra. Du hilses hermed
paa det bedste fra mig, jeg lever vel og alt er til datum vel ombord. Vi har en nat siden vi seilte fra Norge havt frisk kuling, og der blev temmelig søsyge blandt passgererne, nu er de alle raske paa et par stykker nær,
hvilke nok heller ikke har været rigtig sterke fortid. Vi har i de sidste dage havt et sjeldent pent veir, hvilket er et stort gode, naar man har saa mange ombord. Jeg tror vist at skibet kommer til at seile ganske godt,
vi har seilt forbi alle de vi er kommen sammen med, undtagen et skib jeg nu ser agterud af os, som har halet temmelig ind paa os, men det har ogsaa kobberhud, det gjør jo meget.»
De seilte videre mot bestemmelsestedet og fikk los 22. august, og gikk til ankers på karantene-reden 25. august. Doktoren ordinerte en syk kone med familie hand på hospitalet. De ankom til Quebec 27. august
etter 60 dagers reis. Skipsføreren beretter videre:
Septentrio i Quebec 27. august 1869. «Nu kan jeg have den glæde at tage til pennen at melde dig, at jeg er lykkelig og vel ankommen til mit bestemmelsested idag. Det er en stor glæde for mig at kunne faa leveret
passagererne jo før jo heller, da der er mange ubehageligheder med saa mange mennesker, dog maa jeg langt fra klage, da jeg knapt tror, at det kan gaa stort bedre end det idetheletaget har gaaet for os, og for mig
selv saa har jeg paa reisen prøvet baade det ene og det andet, baade sorg og glæde. Reisen har været ikke af de hurtigste, men ellers et meget pent veir, meget modvind, men storme har vi ikke vist af. Blandt
passagererne saa vil jeg først til det vigtigste, som er 1 fød og 3 døde, og alle 3 begravet paa havets bund. Det var 25. juli det første dødsfald indtraf, nemlig et barn paa henved 3 aar, det var fra Nordre Land langt
ovenfor Kristiania. Den 27. blev et barn fød, barnet saa ikke tid til at kunne leve lenge, og maatte jeg paatage mig at forrette daabshandlingen, og det fik navn Johannes, kl. 1 om morgenen den 28. døde barnet,
og begge brødre blev begravet samme dags eftermiddag og lagt i en kiste begge, den sedvanlige jordpaakastelse blev af mig forrettet, og blev der sunget 2 salmer før og 1 efter begravelsen. Det tredie dødsfald var
en kone paa 66 aar, der døde samme dag, som disse børn blev begravet, hun døde af tæring, jeg ved ikke om hun var kommen ombord før du reiste, hun saa saa ilde tid, at det maatte kunne skjønnes, at hun ei
kunde række over søen, der var ogsaa enkelte som sagde det til hende, at hun vist ikke rak Aurerika, men hun mente selv, at der kunde dø andre før hun, konen var hjemme i nærheden af Holmestrand, og skal i
den sidste tid have gaaet om som lægdslem, men det er uforsvarlig at sende saadanne som hun paa søen, men hun havde nok ogsaa selv faaet smag derpaa, da hun havde børn i Aurerika. Jeg har idethele kommet
godt av det med passagererne naar undtages et par gange, som jeg har talt alvorlig til nogle stykker, som ikke vilde holde sig efter de anstændige og fornødne regler, her har iblandt passagererne ogsaa været mange pene folk».
Stimbåt kom til skipssiden og ilandsatte emigrantene. Det fortelles videre at en av mannskapet rømte i Quebec, at de lastet med bjelker for Llannelly, England, seilte 20. september og ankom til Llannelly 25. oktober
etter 36 dagers seilas, og dermed var den nybygde Septentrio kommet inn i vanlig fraktfart.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.