SKRAVESTAD

Også her har det bodd en rekke skipsredere og det er bygd
mange skuter her. Verven lå ganske sikkert på det svaberg som
ligger omtrent midtveis mellom innmarka til Skravestadverket og
Buerodden. Beddingen lå da så at retningen viste ut sundet mel-
lom Langø og Skravestadholmen mot Båsløkka ( Båtløkka) på
Veierland.
1) Lorens Berg anfører at navnet Sand «kom vel op, fordi nabostedet paa
Stokkesiden hette Sand og havnen her fikk dette navn».
2) Knarresmeder. En smed er på gammelnorsk mer enn det menes med en
smed i dag, nemlig en som arbeider såvel i jern som metall og tre. Den ene
av Olav Haraldssons tre banemenn var Torstein Knarresmed. De to andre var
Tore Hund og Kalv Arnesson, begge stormenn av høvdingætt. Det kan være en
slump at Torstein var i deres fylking eller umiddelbare nærhet. Men med æren
for øyet ved å veksle hugg med kong Olav, ligger det nær å tro at Torsteins
nærvær var mer enn et tilfelle, og et bevis på den sosiale stilling en dyktig
skipsbygger hadde.

5) Her er grunn til å referere litt om Sand fra Lorens Bergs bygdebok. Mattias
Pettersøn Berg hadde halvparten av Sand fra 1650 til 1690. Den andre halv-
parten tilhørte Anders Madssøn i Tønsberg. Man mener at Berg også har ført
en liten skute. Den store reder og skipsbygger i egnen den gang var Kristen
Torssøn Langø på Skravestad. Mattias’ sønn, Petter M. Berg, hadde så gården
fra 1691 til 1716. Om ham vet man at han hadde fart til sjøs bl. a. som styr-
mann. Han har vel på denne måte fått kontanter, for han løste til seg jord-
veien av Anders Madssøns enke. Hans sønn, Mattias P. Berg, er den første
man med sikkerhet vet har bygd skuter på Sand. Han hadde en båt «Moses»
på 6 lester, og en «Aron Gunhild Maria» på 19 lester. Så hadde søstersønnen
Bengt Knutssøn Linberg Sand i noen år, men han ble senere brannmester og
konsumsjonsbetjent i Sandefjord. I 1765 solgte han Sand til Hans Olssøn
Skalleberg. Han var en stor skipsbygger, men var uheldig og måtte gå fra går-
den. Den ble kjøpt av Anders Jenssøn Stavnum, også en stor skipsbygger. Han
var fra Ø. Næss hvor han alt i 1753 hadde bygd en skute «Haabet» på 22
lester. Den solgte han til Drammen for 1100 daler. Han ga 801 daler for
Sand. Penger hadde han delvis tjent som skippen Da han omkom på sjøen,

hadde han to skuter under bygging på Sandsverven. Den ene av eik og bok,
den andre av bok og furu. Den første var 30 fot bred i skjærgangen, 20 fot

høy, og ble solgt til skipsreder og skipsbygger Anders Engø for 2100 daler,
den andre til Vilhelm Goen på Tjøme for 960 daler. I fart hadde han briggen
«Anna Berthe», muligens også bygget på Sand.

Anders ]enssøns hustru, Else Maria, giftet seg med Andreas Sørensen,
som overdro Sand, til sin svoger, ovennevnte Anders (Sørensen) Engø. Han
var ikke Sandargutt, men Nøtterøyværing, og hadde i 1765 giftet seg med
Kari, datter at skipsreder og skipsbygger ]akob Kristenssøn på Engø. Jakobs
eldste sønn Hans ble gift med Anders” søster. – Anders konkurrerer med Lars
Anderssen Bugaarden og Knut Hanssøn Skra’vestad om å være Sandars største
ski sbygger på 1700-tallet. Sin siste skute bygde han på York under Engø. Dit
ha de han flyttet da han i år 1800 solgte Sand til sin svigersønn, den kjente
Peter Nicolai Bull, for 2500 daler. I løpet av 20 år var kjøpesummen for Sand
steget fra 801 til 2500 daler.

Den betydeligste av skipsbyggerne på Sand var vel Bull, 1759-1831,
skipper, reder og skipsbygger. Lorens Berg sier at under ham var «Sands-
verven stadig i drift, med ofte stor arbeidsstokk, skuter gikk av stabelen, og
skuter i fart ble disponert». I dødsboet inngikk: «3. Skuter: Skibet «Fædrenes
Minde» paa 82,5 lest, taksert for 6000 spd.; skibet «Petrus», 79 lester, 3300
spd.; skibet «Haabets Anker», 62,5 lester, 3000 spd.; halvdelen i skibet «An-
dreas & Caroline», 106 lester, 2500 spd.; 3/4 i skibet «De tolv Brødre», 71,5
lester, 2400 spd.; 1/4 i skibet «De tvende Brødre», 78,5 lester, 900 spd.;
1/4 i barkskibet «Maria», 61 lester, 750 spd.; 1/4 i barkskibet «Hannonien»,
59 lester, 750 spd.; 1/4 i briggen «Industri», 51 lester, 500 spd. Tilsammen
skuter og skuteparter for 20100 spd.» Man mi regne med at mange av disse
skip var bygget pi Sand. Jfr. Knut Hougen: Sandefjords Historie side 154,
bind I. Bulls en e solgte Sand i 1869 til skipsreder Jacob Christophersen,
Freberg, som kjapte eiendommen til sin pleiesnnn Abraham Jacobssnn Fre-
berg. Han fortsatte skipsbyggingen pi Sand.

Av advokat Frithjof Bettums slektsopptegnelser fremgir at Martin Larsen
Bettum bygget en jakt, «Anne Hellevart», pi 11 k.l. pi Sand i 1849.
4) Buerodden er et ukjent navn for nilevende i trakten, skipsreder H. Winge
Serensen opplyser at man kaller odden Buodden. Det har vel stitt en sjebod
bu der.