Stuerten har en sentral plass i besetningen.

Thor-Glimt 1980
Tvilsomt om et annet system kan erstatte mannen
som skaper trivsel og hygge ombord

— Hvor er stuerten? — Han er nede i forseglingsrommet med tollerne.

— Proviantbilen er kommet, kan vi begynne med en gang?
— Spør stuerten. — Hvor er stuerten? — Sist jeg så hem ver han nede i byssa.

— Stuert, kan jeg få ei ekstra pute i lugaren min?

— Har du sett stuerten? — Han er i frysa, eller i veskeriet, eller i provianten, eller i pantry, eller i messa eller i salongen.

— Stuert, send opp 3 kaffe i konferanserommet, vi har noe besøk her. Og ta
med et par snitter også du. Ja, vi trenger også noe mere øl. Dessuten, vi blir
flere til lunsjen.

Slik omtrent hagler spørsmålene etter stuerten når skute er kommet til land, det
mysser av folk overalt — vedkommende og uvedkommende, stuerten må de fleste
besøkende ha tak i, nye påmønstrede mannsksaper skal ha sitt for å få lugeren
istand, avmenstrede skal si sdø — ja. det er liksom noe rart med han stuerten,
liksom ei mor så å si, ihvertfall var det ,slik hvaltangstens dager.

Under et diskusjonsmøte om innføringen av «rammeavtalen» kom det frem
synspunkter på stuerten, og nødvendigheten av hans fag og arbeide. Redusert
mannskapebemanning var et aktuelt tema og tilhørerne fikk nærmest inntrykk av at
stuerten/kokken kunne raderes bort helt eller delvis ved å innføre helfabrikerte,
eventuelt helvfabrikerte i restsurssjonen m,ombord, altså et slags catering-system.
Den tilstedeværende representant for Kokk- og stuertskolen, en lærer, mente
da fikk man også radere vekk ham. Det var jo unødvendig å fortsette å utdanne
kokker og stuert til handelsflåten på et slikt grunnlag, mente læreren.

Nåvel, så galt kan det vel neppe gå. Det må være å drive rasjoneliseringen til
sjøs for langt. Men, saken blir fortsatt diskutert.

La oss se litt mere detjalert på stuertens stilling i skipssamfunnet, og her er
stikkord som ernæringens plass i trivselen ombord, orden og renhold,
gleder (og sorger). Dagens høydepunkter er måltidene, 60 døgn i sjøen med god
mat og godt stell. Bare de som føler dette på kroppen, kan fortelle betydningen av disse ting.

«Thor-Glimt» har fulgt en stuert på en av våre tankbåter gjennom en vanlig arbeidsdag, riktignok ved land under verkstedopphold.

Det første stedet vi påtraff stuerten var i vaskeriet

En stor vaskemaskin med kapesitet 22 kg tørt tøy, er godt å ha når full køyskift skal foretes for ca. 31 køyer. Køyskiftet foretas hver 14. dag. Håndklær og putevar taes hver uke, matter og møbetrekk
efter behov.

Ved siden av vaskemaskinen har stuerten en sentrifuge, en tørketrommel, en varmrulle som er 1,60 m bred, et tørkerom og to bløleggingskummer. I vaskeriet er det også en lintøylocker.

I tillegg til skipsvaskeriet har mannskap og offiserer hvert sitt vaskerom for vask
av privat tøy. Men det er stuertens ansvar å holde disse og maskinene i orden.

Slappen

holdes oppe to ganger pr. uke og det er stuerten som ordner med innkjøp og
salg. 10% på innkjøpeprisen skal dekke stuertens fortjeneste som bestyrer, svinn
og brekkasje, ukurante værer som ikke kan returneres. Han må derfor være for-
siktig med innkjøp av usikre varer. Enkelte varer kan han også ta på bestilling.

Ved ekstraordinære lange turer må attraktive varer resjoneres for at det skal bli nok rettferdig fordeling.

Selvfølgelig må stuerten i nødstilfeller også etterkomme anmodninger om salg
utenom den fastsatte salgstid.

Bestilling av proviant skrives I Gulfen og sendes hjem. Det
beregnes da innkjøp for ca. 6 måneder. En proviant- og utstyrsforsendelse kan
dreie seg om ca. 20 tonn og ombordtagningen av dette må ledes av stuerten som
også må sørge for plasseringen.

Frysevarer, så som fisk og kjøtt, tørr provient, ferske varer (grønnsaker, pote-
ter og frukt) slappværer, øl og mineral-vann, brennevin, tobakk, toalettsaker,
klær etc. har alle sine spesielle lagringsrom. Her er det viktig å holde god orden!

Stuertrekvisita

d.v.s cabinstores, såpe, vaskemidler, køykiere, gardiner, tepper, duker, bonear-
tikler, bøtter, koster, servicer, glass og bestikk, d.v.s. alt for messe, bysse og lu-
garer, skal anskaffes, lagres og holdes i orden av stuerten. Til reparasjon av køy-
klær og trekk har stuerten en egen symeskin, en vanlig elektrisk husmaskin.

Byssa

er kokkens eller kokkenes arbeidssted, men stuerten må hjølpe til når det er
nødvendig. To kokker eventuelt en kokk og aspirant tar seg av matlegningen etter
meny som er oppsatt I samråd med stuerten. Noen setter opp menyen for dagen,
andre for hele uka.

Under land

står stuerten til tjeneste for kapteinen og også ellers når det er nødvendig for Skipshandleren
som en viktig menn for stuerten og de kan ha mange ting å drøfte sammen før
skipet stikker til havs igjen. Gode og dårlige skipshandlere finnes overalt i verden
og stuerten må være på vakt.

Kvinner til sjøs.

Det er en ubetinget vinning at kvinner er innført i bysse- og messeerbeide om-
bord. Tidligere var det 15-16-årsgutter som skulle utføre messe- og lugsrarbei-
det, dette var samtidig et ledd i deres opplæring til sjøs for å komme videre.
Mange stuerter og eldre sjøfolk, kan fortelle om harde tak og mye silt i de første
grunnleggende fartsår.

Vår stuert avsluttet dagen med å konstatere fra sin lange erfaring i faget at
han i høyeste grad kan medvirke til trivsel mog hygge ombord, mulighetene er ihvert-
fall tilstede.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 20 MB. You can upload: image. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.