Styrmann Nils Odd Aabol

Artikkelen er sakset i fra Jahre Nytt.
Styrmann Nils Odd Aabol har gått over i pensjonistenes rekker. Han fylte 60 år i august og gikk 18. oktober
i land for godt. «Jarmina» ble hans siste Jahre-båt etter en ferd fra Mefjorden til Hamburg.

Aabol kom tidlig i kontakt med sjøen. Allerede som
15-åring stakk han til sjøs. Det var i 1933 da han gikk ombord i «Kosmos» som lå i Gøteborg. Han begynte som messegutt og fikk i arene frem til krigen og etterpå oppleve hvalfangsteventyret på nært hold. Det var en fin tid. noe som aldri kommer igjen. Jo, det var noe eget ved hvalfangsten, sier han.

For en 15-åring var det i 1933 ikke stort annet å finne på enn å dra til sjøs, sier
Aabol. Turen gikk til Gøteborg pr. tog. «Kosmos» lå da på verksted. Om høsten
gikk vi ut fra Gøteborg, mot isen, og hvalfangsten var snart igang. Jeg ble på «Kos-
mos» frem til krigen kom, og husker at vi 8. april lå i Dakar. Vi skulle dra opp anker-
kjettingene, men fikk ordre om å dumpe dem igjen. I Dubai ble vi liggende i noen uk-
er før vi gikk til Waivis Bay. Der mønstret jeg av og begynte på «Kos 20» hvor min
far var skipper og reserveskytter. Jeg gikk med den til Canada hvor det ble marinen
for meg. Fra Canada dro jeg til Island med «Kos 6», som var blitt kanonbåt. Der-
fra dro vi til Dover, til en mineleggerskvadron. Vi opererte bl.a. på franskekysten
og var også senere på norskekysten, med MTBeer. 20 måneder på «Jakinda»
Etter krigen gikk Aabol på styrmannsskolen i Sandefjord. Deretter ble det hval-
fangerliv igjen, frem til 1961 da han la opp som hvalfanger. I 1961 reiste han ut på
«Jakinda», den gang en av verdens største tankbåter med sine 40.000 tonn. Der ble
han ombord i 29 måneder. Så ble det 31 måneder ombord i «Jarmona», bare avbrutt av
seks-syv uker hjemme. «Jarmona» ble bygd i Japan og var på nesten 60.000 tonn.

I 1967 reiste Aabol til Japan og gikk ombord i «Jaranda», sammen med kaptein Gran.

– En fin kar, sier Aabol om ham. Etter avmønstring ble det ny Japan-tur, nå for å
ta ut «Jarmina». Siden fulgte flere båter og turer på ett år, seks måneder og sist fire
måneder.

Litt for tidlig å slutte. Hvordan er det så for en sprek 60-åring å måtte legge
inn årene, slutte å seile?

Jeg kunne godt tenke meg å seile mer, gjerne to, tre måneder i året. Det er jo
tidlig å slutte når man blir 60. Det kan være vanskelig å fylle fritiden, selv om man
har mye å gjøre med hus og hytte og hobby. Min kone jobber deltid, så for meg blir
det mye å gå hjemme alene. Det kan bli litt stusselig. Men bevares, det er nok å
henge fingrene i hvis man vil.
– Når du nå ser tilbake på ditt sjømannsliv, ville du valgt sjøen på ny hvis dette
hadde vært aktuelt?

—Ja, jeg tror nok det. Jeg har hatt en fin tid til sjøs.

– Hvordan går det med skipsfarten i fremtiden?

– Det ser vel bedre ut nå enn det har gjort? Jeg tror forøvrig at det ikke er noen
fare med Kosmos. Anders Jahre har vært en flink kar.

Sier Nils Aabol, som når han ser tilbake på tiden ute spesielt minnes hvalfangst-
en og gjengen på «Kosmos», en fin og godt sammenspleiset gjeng. Han har holdt kon-
takten med enkelte av dem.

– En av de fineste karene jeg har seilt med, er Albert Andersen senior. Han var
skytter på «Kos 31». Ble skytter da han var 18 år. På øya.

 

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.