Syd-Georgia – Syd-Orknøy – perioden.

Den veldige kapitalstigning i perioden 1910—18 skyldtes delvis krigs-
tidens spesielle pengeforhold, men den viser samtidig også en ytter-
ligere ekspansjon i fangst- og transportvirksomhet. Motorskonnert
«Teie» ankom i januar 1921 ul Husvik Harbour, og losset en del
utstyr der. Deretter tok man ombord materiell til en ny landstasjon.
Den skulle bygges på Syd-Orknøy, hvor Tønsberg Hval hadde oppnådd
konsesjon av britene.

I prøvesesongen 1920-21 ble det fanget med to hvalbåter, og med
5 presskoker i land, og man produserte ca. 400 fat olje. 409 tonn spekk
ble senere kokt i Husvik Harbour, så det endelige resultat av det første
året på Syd-Orknøy utgjorde tilsammen 1250 fat.

Høsten 1920 hadde «Orwell» gjennomgått en omfattende reparasjon
i Rotterdam. Således hadde den fått innredet flere lugarer, så det ialt
var plass til 173 mann. Da det imidlertid ble om å gjøre å utnytte kon-
sesjonen på Syd-Orknøy fullt ut. innredet man skipet til flytende kokeri.
Ved årsskiftet 1922/23 opptok så «Orwell» fangsten med tre hvalbåter.

Resultatet av denne sesongen ble for «Orwell»s vedkommende
18 629 fat olje, det var tredjeparten av hva som ble oppnådd ved Husvik Harbour.

Syd-Orknøyfangsten viste seg i det hele å være en stor suksess, og
«Orwell» kunne ikke ta unna hurtig nok alle hvalene som ble bragt
inn. Derfor kjøpte selskapet i 1925 D/S «Knight Templar» på 7203
tonn brutto, og ga det navnet «Orwell», mens det eldre skip fortsatte
som transportskip under navnet «Whale».
Den nye «Orwell» ble satt inn i fangst fra sesongen 1925/26. Resul-
tatet det året var over 27 000 fat, og siden forbedret ekspedisjonen sine
fangstresultater hver sesong inntil 73 837 fat i 1930/31.

Det samlede fangstresultat i denne femårsperioden var 211 520 fat
for Syd-Georgia og 280 840 fat for Syd-Orknøy.

I denne veldige ekspansjonen gikk nok landstasjonen i Husvik Har-
bour etterhvert en god del tilbake i den prosentvise andel av fangst-
resultatene. I de tre sesongene fra 1924 til 1927 lå det gjennomsnittlige
fangstresultat på ca. 59000 fat. Men nu økte etterspørselen når det
gjaldt guano, og denne viktige biproduksjon steg i den samme tre-
årsperioden fra 25 000 ul 41 000 sekker.

Selskapet oppnådde i det hele å fordoble sin samlede produksjon
fra sesongen 1922/23 til sesongen 1926/27.
viser da også i disse årene, som på andre næringsfelter var preget av
farlige kriser, solide overskudd. Det utgjorde således for 16. driftsår,
1922/23. 2857 200 og for 1924/25, 6 228597 kroner. Med denne
sterke konsolidering syntes tiden å være inne til ytterligere utvidelser,
også på felter, hvor risikoen måtte ansees for å være større. Etter seson-
gen 1923/24 dro således gamle «Orwell» med tre hvalbåter ut Davis-
stredet, hvor det ble fanget en 7 ukers tid. Hvalbestanden var mindre
enn man hadde hatt grunn til å tro, og dessuten var været dårlig. Den
samlede produksjon ble ca. 4100 fat som ble solgt til De-No-Fa i Fred-
rikstad.

Så forsøkte selskapet seg på Perufeltet

langs vestkysten av Syd-Amerika. Denne saken kom til å spille en
betydelig rolle i selskapets historie, og trenger en detaljert utredning.

Det var på generalforsamlingen i desember 1923 at spørsmålet kom
opp om fangst langs Syd-Amerika-kysten, enten ved direkte innsats her
fra Tønsberg Hvals side eller ved å opprette et datterselskap. Styret
fikk så fullmakt tl nærmere å undersøke mulighetene.

I første omgang lyktes det da også å oppnå fangstkonsesjon fra den
peruanske regjering. Man måtte imidlertid gå med på å opprette et
eget selskap med sete i Peru. Det nye selskap som fikk navnet Cia.
Ballenera del Peru Luda., fikk seg overlatt Tønsbergs Hvalfangeri’s
hvalbåter «Husvik», «Ruggen», «Sperm» og «Viking 2», idet disse var
blitt avløst av sterkere nybygde fartøyer ved Syd-Georgia og Syd-Orknøy.
Ekspedisjonens moderskip var det flytende koxeri «Srombus».

På generalforsamlingen den 30. desember 1924 fikk styret fullmakt
ul å treffe de nødvendige disposisjoner i forbindelse med det nye
selskap.

Forutsetningen var at det under alle omstendigheter skulle ledes av
det samme styre som Tønsberg Hval’s.

Den første Peru-eckspedisjonen kom i fangst fra august 1925, og opp-
nådde til juni 1926 et resultat av 32 500 fat. I neste sesong kunne man
avslutte fangsten med et utbytte på 22 516 fat. Dette ble siste sesong
på Peru-kysten. Selskapet hadde nemlig støtt på helt uventede
vanskeligheter.

Tekst og foto: Femti år i konkurranse og fremgang.

 

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded. Drop file here

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.