brigg

Lokalhistorie ( før 1900 )

 

Endel skipsfart
ble også drevet, fortalte Nils, både av større gårdbrukere og litt mere velsituerte
borgere i byen – som i parentes bemerket – også drev endel med husdyrhold. Det
var f. eks. 2 små barkskip, eiet av skipper Grøn, Lasken. og 2 briggcr eiet av skipper
Sørensen Nordby i Disse ble som gamle fartøyer innkjøpt fra Sverige og seilte fra det
sydlige Norge og Gøteborg om sommeren, mest med trelast, men ble lagt opp om
vinteren på grunn av isen og vinterstormene. Og slikt vinteropplag varte jo i flere
tiår.

Hyren var gjerne 20 kroner pr. md. for en god matros. og provianten kom den-
gang mest fra redernes hjem. Selv skipsbrødet ble bakt hjemme og skåret opp langs-
efter og tørket. Ofte var det en rårand i midten, som ble steinhard under tørkingen
og nesten umulig å tygge. Hver mann fikk 3,5 kg av dette pr. uke + 2 kg av bil-
ligste danske kvartersmør – hvitt og harskt. Merkelig nok fikk de ingen poteter
med, skjøndt prisen var rimelig (7 sk. skjeppen), Kaffe var det ikke tale om den-
gang. Man fikk the. uten sukker og fløte selvfølgelig. En gang i uken var det hel-
grynsgrøt med surt øl, forøvrig salt kjøtt og flesk med erter. Mannskapet måtte selv
laste og losse, og da måtte man opp kl. 5 om morgenen og fikk en dram hver og
måtte jobbe til halv 9-9-tiden da det var frokost. Med middagspausen og etpar hvile-
pauser ellers. så var det å jobbe til 9-10-tiden om aftenen, og dertil kom vaktene.
Det meste av lasten (trelast) kom fra Sandefjord, hvor rederne hadde sine opplags-
tomter, hvor de om vinteren mottok tømmer og planker fra bønderne,
Industri eller fabrikkvirksomhet fantes ikke