Gjenfortalt av Svein Ø. Berge

Ved gjennomgang av gamle gulnete papirer etter min morfar, kaptein Christian Pedersen, Dyrstad.
Kom det for dagen en historie som er like spennende som noen røverroman. Det viser seg gang på
gang at dramatikken har ligget på lur, der det minst ventes.
Christian Pedersen skrev vist nok ned denne historien en gang i mellomkrigsårene. Han hadde i sin
tid hørt den fra sin far, Peder Torkelsen, Dyrstad. Han var født den 21. oktober 1834 på Dyrstad.
Denne historien utspant seg formodentlig omkring 1840/45, da det den gang ikke var uvanlig at
gutter i tolv tretten års alderen dro til sjøs.
Jeg synes historien er så interessant at flere bør få lese den. Kanskje noen kunne kjenne til den unge
gutten det her er fortalt om. Formodentlig kom han fra ett hus som lå i ” Smifidja ” Her bodde dengang en familie som satt i små kår og hadde mange barn. Denne eiendommen tilhører i dag Gunnar Pedersen, Skjernesund.   LES MER HER

Havfruer
Pa Klubben har øl og vin velsignet gjestene og jaget bort hemningene. Flere par er kommet ut på dansegulvet. Skjønnheten fra sydhavsøyene har flyttet fra trappebordet til et bord nærmere musikken. Hun hører hjemme på Filippinene, konstaterer vi. Der kommer en kar fra Malaysia bort til henne og slår an på engelsk. Han har blåsvart hår, han også, de kler hverandre. Hun smiler opp til ham, han setter seg og bestiller vin til to.

LES MER HER

Et patent gir innsyn i konkrete løsninger på et teknisk problem, samtidig som det beskytter mot at konkurrenter produserer og selger produkter der løsningen er benyttet. Et patent gir innehaveren enerett til å utnytte sin oppfinnelse kommersielt for et begrenset tidsrom, vanligvis 20 år. I denne perioden kan andre hindres i å produsere, importere eller selge oppfinnelsen som er patentbeskyttet.
En innehaver av et gyldig patent kan la andre benytte patentet ved å leie ut en lisens, for eksempel ved at den andre betaler et beløp for hver produsert enhet.
Patenter ble innført for å fremme samfunnets utvikling ved å gi innehaveren av patenter enerett til å utnytte oppfinnelsen sin i en begrenset tid, mot at patentsøkeren beskrev teknologien i detalj. Teknologien blir tilgjengelig kunnskap for enhver, enten etter en stund etter inngivelse av søknad, eller ved meddelelse (godkjennelse) av patent. Etter den begrensede perioden med vern faller oppfinnelsen i det fri og alle kan utnytte teknologien.  Og det er dette vi skal se eksempel på, på tidlig 1900 tallet slet hvalfangerne med å flense hvalen. Alt foregikk på utsiden med stor risiko for å gå i vannet, og gjorde du det da var ikke tiden lang før du måtte bli reddet i fra det kalde vannet.

1909: Skipskaptein Nils Olsen i fra Larvik tok ut en patent på ” Anordning på oppheisninger  av hvalskrotter ”

1903: Ingeniør Alfred Nilson fra Vrengen, Tønsberg tok ut følgende patent på ” Hvalflensemaskinen ”

Framnæs mekaniske værksted var et populært og kjent skipsverksted som var viden kjent for sitt flotte arbeide som ble utført på alle typer skip og senere oljeplattformer.
Vi har korrespondanse mellom Fmv og skipsreder Anton von der Lippe vedr. Kos 4 – 5- IV – XI – A.N.V

WJKB FRMD I (Bark) (av stål)
Bygd av J. & G. Thompson, Glasgow (bnr. 225)
1554 BRT, 1501 NET 236.6/39.2/22.8
05.1885: ‘ALBUERA”, John Hardie & Co.,
Glasgow. UK.
08.1911: ‘CIS’. Th. Brøvig m.fl., Farsund.
02.1916: ‘CIS”. Skibs-A/S Fremad(J. M. Jacobsen & Co.), Sandefjord.
08.1916: “FREMAD I”, Sklbs-A/S Fremad(J. M. Jacobsen & Co.), Sandefjord.
09.04.1917: Senket av tysk u-båt “U 59”
(KL v.Fricks), 18 kvm SØtØl/4Ø
fra 58.47 N, 0.52 0, på reise
Savannah – Korsør med oljekaker.
Fartøyet ble stanset med varsel-
skudd og straks forlatt. Etter
kontroll av papirene, ble det
sprengt.
Den ene livbåten kom til Obrestad-
etter 36 timer. Også den andre liv-
båten kom velberget til land, men
det sies ikke hvor.