Tanken å speide efter hval fra luften, er ikke noe nytt. Men flyet med faste vinger har så mange be-
grensninger at det nesten forbyr seg selv å ta det med på en hvalfangstekspedisjon og forsøke å dri-
ve det fra kokeriet. For det første er start- og landingsmuligheter i høy grad begrenset av værforhol-
dene. Det vil ikke kunne gå ut hvis det ikke er sikker på at også landingen er sikret efter de fem til seks
timene en rekognoseringsflyvning vil vare. For det andre vil en ha vanskeligheter med å få flyet om-
bord hvis kokeriet har en hvalbåt eller et transportfartøy ved siden. For det tredje vil drivis i nabolaget av kokeriet være en hindring.

LES MER HER

Ja, dette var nok et alvorlig sjokk for A. C. Olsen og de mange Sandefjords familier som hadde sine med «Southern Queen» eller «Kvina» som Kokeriet populært ble kalt. Ulykken skjedde 60 mil øst av Syd Orkney, kl. 7.35 den 24. februar. Isflaket hadde tørnet mot fyrrommet på bakbord side. Det så igrunnen ikke så farlig ut dette isflaket, men hadde dyptsittende «utløpere» som flenget opp skipssiden.
LES MER HER

Innsendt av Erik Leister

Jeg, Hans O. Johansen, dro ut som 17-åring i 1945, med hvalbåten GOS 2 som
tilhørte kokeriet PELAGOS i Tønsberg.
Det var en gammel hvalbåt som var brukt som vaktbåt på Afrikakysten under krigen.
Jeg var mønstret på som messegutt, men jobba også en del på dekk når jeg hadde
anledning til det. LES MER HER

Det er ikke vanskelig å konstatere at denne hvalstasjonen har en meget vakker beliggenhet nedenfor en høy ås med Det Indiske Havsvide vannspeil rett utenfor bygningene. Fangstbåtene går inn i havnen med hvalen. Dyrene trekkes opp på land og plasseres på spesielt – konstruerte vogner, som med en gang fører dem til et av de to hvalkokeriene som ligger ca. en halv times vei fra havneinnløpet.   LES MER HER

 

 

 

 

 

Herr redaktør.

I et brev til mig datert 5. ds, skriver kaptein Søren Andersen, Veierland, at han har faat sig til-
sendt et utklip av Sandefjords Blad for 3. ds., med et billede av ham hvorunder der staar at han
skjøt og dræpte sin første hval ved Jasonhavn, Cumberland Bay, Syd Georgia som styrmand paa hvalfangeren «Jason» av Sandefjord den 21. april 1893. Kaptein Andersen gjør i den anledning opmerksom på at aarstallet skulde være 1894. Det var (som ogsaa tidligere nævnt av mig) paa «Jasons» anden tur til Sydishavet at denne hval blev dræpt og ikke for 37 aar siden da Chr. Christensen for første gang og som første mand fra Norge optok hvalfangst i sydisen.
Første tur var Andersen ikke med.

LES MER HER