Flytende kokeri

Denne historien utspant seg om bord “Kos 28” under sesongen 47-48. Under et jag etter en stor
blåhval, kom skytteren på skuddhold av denne hvalen. Men det ble et dårlig skudd, harpunen traff nemlig
bak på ryggfinnen og hvalen den var like sprek.

Den satte opp farten og dro hele linna etter seg cirka 500
favner.
Skytteren bestemte seg for å prøve å ta hvalen i bukta. Det vil si at båten svingte ut cirka 45 grader
babord slik at både båten og hvalen, begge drar på linna. For ikke å få linna i propellen, ble det festet en
stropp rundt linna idet den kom langs siden av båten, og festes rundt akterpullen. Dette var jobben til
styrmann og en matros. Alt skulle skje fort! Skytteren ga fart mot hvalen igjen, og det før styrmannen hadde rukket å feste stroppen.Read More

Jørgen Øhre

Hver gang jeg ser direktør Chr. Lindboe på gaten må jeg tenke på mannen som blev berømt på å la sig skyte ut av en kanon. Nu er det jo ikke akkurat det Lindboe er blitt berømt på, han bærer sin St. Olav av ganske andre grunner, men farten er omtrent den samme. Det må vel også til hvis han skal rekke alt, og det skal han jo. Da jeg traff ham i Storgaten forleden skjaltet han sig over fra høygear til fri og bremset så det skrubbet i skosålene og sa: — Dere skrev så meget om hvalfangst lørdag, men det stod lite om dem som var med fra begynnelsen av. Det stod f. eks. ingenting om en mann som fhv. hvalfangstbestyrer Jørgen Øhre. Han kjenner hvalfangsten. Jeg fikk ham overtalt til å holde foredrag i Polyteknisk Forening en gang, vi hørte på ham i to timer og kunde gjerne hørt på i to timer til. Ham skulde De snakke litt med. Og dermed var Lindboe allerede langt vekk, adskillende sig fra hin levende kanonkule også deri at han lar sig skyte rundt hjørner.  Jørgen Ø h r e bor på Nøtterøy, dette forunderlige samfunn hvor frukthavene fortrinsvis sysles om av folk fra verdenshavene. Her kan du spørre nesten hvemsomhelst om korteste veien både til kirken og til Bouvetøyen, hvis det er dit du skal.Read More

 

Den underlige 100-årige epoke i norsk næringsliv som hvalfangsten har vært, er nå slutt, antakelig for bestandig. Hvalfangst er for de fleste så nøye forbundet med Vestfold, med Tønsberg, Larvik og Sandefjord, at man overser at også andre byer har vært engasjert i den. Utenom fangsten langs den norske kyst har også ekspedisjoner fra Oslo, Haugesund og Tromsø fanget på fjernere felter. En enkelt
gang har Kragerø, Ålesund og Bergen forsøkt, for alle tre like mislykket. Historien — og forhistorien — om den sistnevnte bys forsøk er denne:   LES MER HER

Tanken å speide efter hval fra luften, er ikke noe nytt. Men flyet med faste vinger har så mange be-
grensninger at det nesten forbyr seg selv å ta det med på en hvalfangstekspedisjon og forsøke å dri-
ve det fra kokeriet. For det første er start- og landingsmuligheter i høy grad begrenset av værforhol-
dene. Det vil ikke kunne gå ut hvis det ikke er sikker på at også landingen er sikret efter de fem til seks
timene en rekognoseringsflyvning vil vare. For det andre vil en ha vanskeligheter med å få flyet om-
bord hvis kokeriet har en hvalbåt eller et transportfartøy ved siden. For det tredje vil drivis i nabolaget av kokeriet være en hindring.

LES MER HER