#førstereisegutt

I min oppvekst i Sørkjosen, med hjemmet på fjærbakken, var vi så berørt av sjøen at en steinmur måtte
lages. På den tiden var det normalt med to stormer fra nord om vinteren, hvor havet som hadde fri
passasje fra storhavet, hadde bølgene hele Reisafjorden til å bygge seg opp. Fiskeryrket var mest utbredt,
og som min far var en del av. Som 12-åring begynte jeg å være med far å fiske, når vi var frie fra skolen og
været tillot det. På den tid var det overflod av fisk og dyreliv på havet. I sommerferier ble det mange
fisketurer etter sei, med økter på ca. 12 timer, fra seks om efta til seks om morgen, med to timers hvile og
seimølja. Sjølivet var godt plantet i min hjembygd, med fiskeyrket, utenriksfart og hvalfangst. Så mitt
forhold til sjølivet var godt etablert, både fysisk og mentalt. Tanken om å reise til sjøs utenriks var normalt, da ingen andre muligheter var til stede for en gutt fra en fattig fiskerfamilie. Og forresten, jeg var dritlei av skolen og ville ut i den ukjente verden.   LES MER HER

Mange av det norske folk har seilt ute til sjøs og alle har på en eller annet opplevd mye nytt når de seilte ut for første gang, det er disse historiene vi ønsker å ta del i. Forrige gang vi gjorde dette fikk vi inn mange flotte historier, så vi håper at også denne gangen vil vi få inn mye nye historier. Historien kan dere sende inn på mail eller legge inn under innlegget vårt her.

LES HISTORIENE HER