Grytviken

— Stop litt, herr Davidsen, var det bare hval De jaget i disse fem år på New Founland?

Davidsen, som har arbeidet sig op i en viss uværsstemning ved tanken på det avskylige New Foundlandfelt, har vanskelig for å gli over i en blidere stemning, men omsider former leperne sig til et smil: — Nei, det var ikke bare hval, på New Foundland møtte jeg miss Florence De Grish Trinity. Ikke sånn å forstå at jeg jaget henne det hele gikk pent og pyntelig for sig, og hun blev da min hustru.

LES MER HER

 

 

 

 

 

Herr redaktør.

I et brev til mig datert 5. ds, skriver kaptein Søren Andersen, Veierland, at han har faat sig til-
sendt et utklip av Sandefjords Blad for 3. ds., med et billede av ham hvorunder der staar at han
skjøt og dræpte sin første hval ved Jasonhavn, Cumberland Bay, Syd Georgia som styrmand paa hvalfangeren «Jason» av Sandefjord den 21. april 1893. Kaptein Andersen gjør i den anledning opmerksom på at aarstallet skulde være 1894. Det var (som ogsaa tidligere nævnt av mig) paa «Jasons» anden tur til Sydishavet at denne hval blev dræpt og ikke for 37 aar siden da Chr. Christensen for første gang og som første mand fra Norge optok hvalfangst i sydisen.
Første tur var Andersen ikke med.

LES MER HER

A/S Thor Dahls hvalbåt «Thorørn» går idag prøvetur fra Framnæs mek. Værksted hvor båten er
blitt utstyrt med nytt maskineri og vridbar propell.

Det er en Sulzer motor på 2400 HK «Thorørn» nu har fått installert. Den er levert av firmaet
Sulzer Brothers Ltd., Winterthur i Sveits. Firmaets representant i Norge er ingeniør J. P. Sandoz.

Den vridbare propell er levert av A. M. Liaaen, Aalesund, og er av samme fabrikat som den vrid-
bare propell hvalbåt «Enern» tidligere er blitt utstyrt med. Ved hjeip av manøvreringsspaker kan
propelibladene innstilles til enhver stigning mellom full fart forover og full fart akterover.
Skutens manøvreringsevne blir således meget god.

Så snart alt er klappet og klart går «Thorørn» sydover til feltet. Båten tilhører «Thorshøvdi»
ekspedisjonen, og R. Bjørnevaagen er skytter.

Thorørn» har tidligere vært Korvett, bygget 1941 av J. Lewis & Sons Ltd., Aberdeen.

 

Med tillatelse i fra Sannidal Historielag

Vi kunne partere opptil 12 hvaler på skiftet
En samtale med Reidar Marcussen om hvalfangst i Sørishavet på 1950-tallet.

Som de fleste vet, deltok norske rederier på 1900-tallet i en storstilt fangst av større hval i Sørishavet. En av de få sannidøler som ennå kan fortelle om denne hvalfangsten, er 75 år gamle Reidar Marcussen. Han ble født i Kil i 1935 og gikk på Kil skole under og etter krigen, for de ikke ukjente sannidalslærerne Karen Dobbe og Halvor Gjerde. Fra 1953 til 1959 var Marcussen fem sesonger på hvalfangst i Sørishavet….

LES MER HER

Noe av det mest imponerende ved dem som har vært med på å skape hval-
fangsthistorie, er hva de husker av denne historie. Der sitter nu Adolf Gurijordet
i sitt hjem på Borgen, Arnadal, Stokke, en staut Vestfold-gårdbruker på 77 år,
og henter uten forhåndsvarsel datoer og klokkeslett og fatantall og hva det
skal være — fra 50 år tilbake i tiden — henter det alt sammen ut av sin hjernes
velordnede arkiv som om det var den enkleste sak av verden. Adolf Gurijordet
er den eneste gjenlevende flenser fra gamle «Bucentaur», og han var med på
den første turen sydover.
— Vi la ut fra Tønsberg den 13. oktober 1907, sier han. Vi gikk fra Tønsberg
til Shields, og så tok vi hvalbåtene, «Mathilde» og «Carl», i Kanalen. «Carl»
hadde vi på slep hele veien, det var en 120 favners sleper med en svær kjetting
på tamp. Men 25 mil av Syd-Georgia fikk vi et forferdelig vær og måtte la
sleperen gå. Vi hadde bare et lite spill å arbeide med og holdt på med det fra klokken 4 morgen til 10 på dagen.
Var det Deres første tur på hvalfangst?

LES MER HER

Blant veteranene i Tønsbergs Hvalfangeri er skytterbrødrene Herman og Jens
Berntsen. De var med fra starten av i 1907 og dro avsted på den første beskjedne
ekspedisjon til Syd-Georgia. Selv om de på det tidspunkt ikke var gamle karene
— gamle er de forsåvidt ikke ennu — var det ikke deres første føling med hval-
fangsten, og heller ikke deres første tur sydover. Herman var dengang 17 år
gammel, og han hadde deltatt i hvalfangst siden han var 14,5 år 1905 var han
på Spitsbergen, og samme høst var han med «Admiralen» sydover. Senere fulgte
en tur til Island med Victor-selskapets ekspedisjon før han ble knyttet til Tøns-
bergs Hvalfangeri og ble matros på selskapets første kokeri «Bucentaur». Jens
Gernisen Iylte 15 ar på den første turen nedover med hvalbåten «Curl» «det
var enda midt mellom Madeira og St. Vincent,» forteller han selv. Men heller
ikke for ham var dette den første turen, han hadde vært sydover en gang før. Så
Herman og Jens Berntsen har i sannhet trådt sine barnesko i hvalfangsten. Og
de ble begge skyttere i meget ung alder, Herman i 1910 og Jens i 1912.

LES MER HER

Fortelling av Erik Leister

Som førstereisgutt på flytende hvalkokeri «THORSHAVET» på 17 081 tonn med en bemanning på 350 mann, forlot vi Sandefjord 17. oktober 1961. Her om bord skulle vi alle være til neste år, – engang ut i mai måned.
Jeg må kort fortelle noe om livet på et hvalkokeri. Etter at hvalen er skutt og «blåst» opp av hvalbåten, og tauet inn til kokeriet blir det store dyret dratt opp brekken med ei stor klo, – hvalkloa.
Her oppe på dekket blir så hvalen partert og skåret opp med sylskarpe kniver på lange skaft, flensekniven. Den store dampdrevne beinsaga kutter opp bein; ribbeina og ryggraden. Her er kokehull ned til kokene som i perioder står vidåpne i perioder mens kjøtt og bein fylles på kjelene. Her nede dampes det ut olje av oppmalt bein og kjøtt, disse står under flensedekket, – på et dekk i kokeriet (fabrikken).
På det såpeglatte flensedekket også kalt bare «plan» yrer det av håndfaste karer som med hjelp av vinsjer og vaier får trukket spekkflenger, store kjøttstykker og bein bort til kokehullene. Det er slett ikke ufarlig her på planet, en må følge godt med, og til en hver tid vite hva andre vil gjøre!
Alle mann er utstyrt med store gummistøvler (vadestøvler)som har påmonterte pigger på hælene! – Forløperen til piggdekka.
Nei, ingen ting skjedde av alvorlige ulykker her på planet de 3 – 4 månedene fangsten varte. Ei heller
i maskinrommet eller i kokeriet var det noen skader og uhell å snakke om på denne sesongen så langt.
Olje, ekstrakt og beinmel ble lagret om bord i tanker – og fat, vi hadde store mengder av alt som nå skulle hjem til Sandefjord.

LES MER HER