historie

— Stop litt, herr Davidsen, var det bare hval De jaget i disse fem år på New Founland?

Davidsen, som har arbeidet sig op i en viss uværsstemning ved tanken på det avskylige New Foundlandfelt, har vanskelig for å gli over i en blidere stemning, men omsider former leperne sig til et smil: — Nei, det var ikke bare hval, på New Foundland møtte jeg miss Florence De Grish Trinity. Ikke sånn å forstå at jeg jaget henne det hele gikk pent og pyntelig for sig, og hun blev da min hustru.

LES MER HER

 

 

 

 

 

Herr redaktør.

I et brev til mig datert 5. ds, skriver kaptein Søren Andersen, Veierland, at han har faat sig til-
sendt et utklip av Sandefjords Blad for 3. ds., med et billede av ham hvorunder der staar at han
skjøt og dræpte sin første hval ved Jasonhavn, Cumberland Bay, Syd Georgia som styrmand paa hvalfangeren «Jason» av Sandefjord den 21. april 1893. Kaptein Andersen gjør i den anledning opmerksom på at aarstallet skulde være 1894. Det var (som ogsaa tidligere nævnt av mig) paa «Jasons» anden tur til Sydishavet at denne hval blev dræpt og ikke for 37 aar siden da Chr. Christensen for første gang og som første mand fra Norge optok hvalfangst i sydisen.
Første tur var Andersen ikke med.

LES MER HER

Styrmann Nils Odd Aabol har gått over i pensjonistenes rekker. Han fylte 60 år i august og gikk 18. oktober
i land før godt. «Jarmina» ble hans siste Jahre-båt etter en ferd fra Mefjorden til Hamburg.

Aabol kom tidlig i kontakt med sjøen. Allerede som 15-åring stakk han til sjøs. Det var i 1933 da han gikk
ombord i «Kosmos» som lå i Gøteborg. Han begynte som messegutt og fikk i årene frem til krigen og etter-
på oppleve hvalfangsteventyret på nært hold.

LES MER HER

I 1895 da var jeg 15 år gammel — gikk jeg til sjøs for førstegang, med barken «Emblem» av Sandefjord. Senere var jeg ombord
i «Botnia», «Telephon» og «Apollo». Et år var jeg også med transportskipet «Familjen» som gikk til Grøn`s hvalstasjon på Færøyene.
På sett og vis hadde jeg da en viss befatning med hvalfangst, men min rolle her var jo så ubetydelig at den ikke fortjener å regnes med.
Hvalkloa ble oppfunnet av hvalfangstbestyrer Hans Andresen og fabrikkeier Anton Gjelstad
Den ble prøvet for første gang ombord på Kosmos sesongen 1993/33

LES MER HER

Han hadde en sekk sukker som han ville bytte bort til fordel forlitt cognac, og jeg spurte om han trengte en tolk.
Jeg sa at jeg behersket fransk, at det var mitt annet morsmål, og han bet på.

«BON JOUR, MADAME»

En kveld dro vi til byen og gikk inn i en liten kjellersjapp. Vi be-stilte café au lait, men for meg ble saken litt vrien idet madam bare
snakket fransk. Jeg sa til feltwebelen at slike delikate saker somdette måtte ordnes med en fin hånd og foreslo at jeg tok en tur
på kjøkkenet alene. Der traff jeg heldigvis en av husets døtre som
snakket litt engelsk, og jeg fikk klarlagt saken for henne.   LES MER HER

På riktig store skip — hvor 1.styrmannen har usedvanlig meget å gjøre med å lede arbeidet på
dekk og med laste- og lossearbeidet, er han fritatt for vakttjeneste på broen. På «Kosmos V» hvor
også skipets vedlikehold krever megen innsats og administrativt arbeide av 1. styrmannen, har 3.
styrmannen overtatt hans vakttjeneste på broen. Hans Christiansen fikk 3. styrmannsjobben
straks efter at han blev ferdig med skippereksamen ved Sandefjord Sjømannsskole juli 1953.   LES MER HER

Sjøfolk trenger et sundt og godt kosthold
Et lite glimt fra «kjøkkenregionene» på «Kosmos V»

Kostholdet tilsjøs har vært: viet stor interesse i de senere år. — Kostholdskommisjonens innstilling gir verdifull lærdom og anvisning
på hvorledes kostholdet tilsjøs bør legges an. «Enklere kosthold og bort med sløsingen» er de krav som stilles.

Vår erfaring fra en lengere sjøreise med «Kosmos V» er at kostholdet der fullt ut tilfredsstiller moderne krav til sundt og godt
kosthold — rikelig i enhver henseende, uten at det kan sies at der sløses.  LES MER HER

4 millioner omdreininger gjør hver av «Kosmos V»s to Doxford motorer i Iløpet av en måned.
Dag og natt arbeider motorene med en jevnhet og kraft som best kan sammenlignes med hjertets slag
på et menneske. Men motorene på «Kosmos V» er noe mere enn skipets hjerte. Det er også selve
«muskel»kraften som driver skipet fremover. Og det skal kjempekrefter til for å presse en
gigant som «Kosmos V» frem gjennom vannmassene med 15 mils fart.
Påkjenningen på de to firesylindrede motorer er enorme. Det må derfor et ytterst påpasselig og sam-
vittighetsfullt arbeide til for at de skal yde sitt beste. Hvert minutt — ja man kan trygt si hvert
sekund — dag og natt må motorene være under konstant tilsyn hvor man aldri må slappe av. In-
strumenter og apparater registrerer den minste uregelmessighet. Den moderne skipsmotor er langt mere
ømfintlig enn dampmaskinen. Det skal uhyre lite til før et eller annet inntreffer som kan føre til skader
og stans med de farer og vanskeligheter som dette kan innebære.  LES MER HER