hvalbåt

— Stop litt, herr Davidsen, var det bare hval De jaget i disse fem år på New Founland?

Davidsen, som har arbeidet sig op i en viss uværsstemning ved tanken på det avskylige New Foundlandfelt, har vanskelig for å gli over i en blidere stemning, men omsider former leperne sig til et smil: — Nei, det var ikke bare hval, på New Foundland møtte jeg miss Florence De Grish Trinity. Ikke sånn å forstå at jeg jaget henne det hele gikk pent og pyntelig for sig, og hun blev da min hustru.

LES MER HER

 

 

 

 

 

Herr redaktør.

I et brev til mig datert 5. ds, skriver kaptein Søren Andersen, Veierland, at han har faat sig til-
sendt et utklip av Sandefjords Blad for 3. ds., med et billede av ham hvorunder der staar at han
skjøt og dræpte sin første hval ved Jasonhavn, Cumberland Bay, Syd Georgia som styrmand paa hvalfangeren «Jason» av Sandefjord den 21. april 1893. Kaptein Andersen gjør i den anledning opmerksom på at aarstallet skulde være 1894. Det var (som ogsaa tidligere nævnt av mig) paa «Jasons» anden tur til Sydishavet at denne hval blev dræpt og ikke for 37 aar siden da Chr. Christensen for første gang og som første mand fra Norge optok hvalfangst i sydisen.
Første tur var Andersen ikke med.

LES MER HER

A/S Thor Dahls hvalbåt «Thorørn» går idag prøvetur fra Framnæs mek. Værksted hvor båten er
blitt utstyrt med nytt maskineri og vridbar propell.

Det er en Sulzer motor på 2400 HK «Thorørn» nu har fått installert. Den er levert av firmaet
Sulzer Brothers Ltd., Winterthur i Sveits. Firmaets representant i Norge er ingeniør J. P. Sandoz.

Den vridbare propell er levert av A. M. Liaaen, Aalesund, og er av samme fabrikat som den vrid-
bare propell hvalbåt «Enern» tidligere er blitt utstyrt med. Ved hjeip av manøvreringsspaker kan
propelibladene innstilles til enhver stigning mellom full fart forover og full fart akterover.
Skutens manøvreringsevne blir således meget god.

Så snart alt er klappet og klart går «Thorørn» sydover til feltet. Båten tilhører «Thorshøvdi»
ekspedisjonen, og R. Bjørnevaagen er skytter.

Thorørn» har tidligere vært Korvett, bygget 1941 av J. Lewis & Sons Ltd., Aberdeen.

 

I 1895 da var jeg 15 år gammel — gikk jeg til sjøs for førstegang, med barken «Emblem» av Sandefjord. Senere var jeg ombord
i «Botnia», «Telephon» og «Apollo». Et år var jeg også med transportskipet «Familjen» som gikk til Grøn`s hvalstasjon på Færøyene.
På sett og vis hadde jeg da en viss befatning med hvalfangst, men min rolle her var jo så ubetydelig at den ikke fortjener å regnes med.
Hvalkloa ble oppfunnet av hvalfangstbestyrer Hans Andresen og fabrikkeier Anton Gjelstad
Den ble prøvet for første gang ombord på Kosmos sesongen 1993/33

LES MER HER

Sjøfolk trenger et sundt og godt kosthold
Et lite glimt fra «kjøkkenregionene» på «Kosmos V»

Kostholdet tilsjøs har vært: viet stor interesse i de senere år. — Kostholdskommisjonens innstilling gir verdifull lærdom og anvisning
på hvorledes kostholdet tilsjøs bør legges an. «Enklere kosthold og bort med sløsingen» er de krav som stilles.

Vår erfaring fra en lengere sjøreise med «Kosmos V» er at kostholdet der fullt ut tilfredsstiller moderne krav til sundt og godt
kosthold — rikelig i enhver henseende, uten at det kan sies at der sløses.  LES MER HER

4 millioner omdreininger gjør hver av «Kosmos V»s to Doxford motorer i Iløpet av en måned.
Dag og natt arbeider motorene med en jevnhet og kraft som best kan sammenlignes med hjertets slag
på et menneske. Men motorene på «Kosmos V» er noe mere enn skipets hjerte. Det er også selve
«muskel»kraften som driver skipet fremover. Og det skal kjempekrefter til for å presse en
gigant som «Kosmos V» frem gjennom vannmassene med 15 mils fart.
Påkjenningen på de to firesylindrede motorer er enorme. Det må derfor et ytterst påpasselig og sam-
vittighetsfullt arbeide til for at de skal yde sitt beste. Hvert minutt — ja man kan trygt si hvert
sekund — dag og natt må motorene være under konstant tilsyn hvor man aldri må slappe av. In-
strumenter og apparater registrerer den minste uregelmessighet. Den moderne skipsmotor er langt mere
ømfintlig enn dampmaskinen. Det skal uhyre lite til før et eller annet inntreffer som kan føre til skader
og stans med de farer og vanskeligheter som dette kan innebære.  LES MER HER

Vestfold AS ble dannet i 1920 ved en sammenslåing av Ocean AS og Sandefjords Hvalfangerselskap AS.
Aksjekapitalen var på 4 275 000 kr. og selskapet ble disponert av Johan Rasmussen og Alexander Lange.
Ved sammenslåingen ble A/S Oceans landstasjon i New Fortuna Bay på Syd Georgia lagt ned.
Alt utstyret fra stasjonen ble overflyttet til Sandefjord Hvalfangerselskaps gamle stasjon i
Strømnes Harbour på Syd Georgia. Mot slutten av 1920-tallet ble pelagisk hvalfangst i stadig
større grad ansett for å være fremtidens fangstmetode. I motsetning til den konsesjonerte fangst
fra landstasjon kunne den pelagiske fangst ekspandere uavhengig av regionale restriksjoner,
fordi fangsten foregikk utenfor de enkelte staters territorialfarvann. I 1931 avviklet A/S Vestfold
sin virksomhet i Strømnes Harbour på Syd Georgia og gikk over til pelagisk fangst. Selskapet
kontraherte et nytt kokeri i 1929 som fikk navnet Vestfold. Konjunkturomslag og prisfallet på
verdensmarkedet kom imidlertid til å ramme hvalfangsten hardt, og førte til at hele fangstflåten
lå i opplag i 1931. Derfor måtte kokeriet Vestfold i 1931, gå direkte fra verftet i opplag.
Selskapet kom under økonomisk press og var ikke i stand til å utruste en nye fangstekspedisjon.
Dette ble slutten på selvstendig fangst for selskapet, og kokeriet med tilhørende fangstkvote
ble bortleid sesongen 1932/33 til Viking Whaling Co. I 1934 ble selskapets stasjon i Strømnes,
samt kokeriet med tilhørende hvalbåter solgt til det nyopprettede selskapet
Vestfold Whaling Co. Limited. Kokeriet kom siden under panamansk flagg for rederiet Vestfold Corporation.
I tillegg til å drive hvalfangst, fungerte selskapet også som et holdingselskap for aksjeposter oppkjøpt
i andre selskaper tilhørende Rasmussen-gruppen. Videre drev selskapet tankfart og skipsrederi frem til nedleggelsen i 1976. Se mannskap og trekklister her: 1921trekklister_peth

Kilde: Takk til Vestfoldarkivet

Med tillatelse i fra Sannidal Historielag

Vi kunne partere opptil 12 hvaler på skiftet
En samtale med Reidar Marcussen om hvalfangst i Sørishavet på 1950-tallet.

Som de fleste vet, deltok norske rederier på 1900-tallet i en storstilt fangst av større hval i Sørishavet. En av de få sannidøler som ennå kan fortelle om denne hvalfangsten, er 75 år gamle Reidar Marcussen. Han ble født i Kil i 1935 og gikk på Kil skole under og etter krigen, for de ikke ukjente sannidalslærerne Karen Dobbe og Halvor Gjerde. Fra 1953 til 1959 var Marcussen fem sesonger på hvalfangst i Sørishavet….

LES MER HER