hvalbåter

Denne historien utspant seg om bord “Kos 28” under sesongen 47-48. Under et jag etter en stor
blåhval, kom skytteren på skuddhold av denne hvalen. Men det ble et dårlig skudd, harpunen traff nemlig
bak på ryggfinnen og hvalen den var like sprek.

Den satte opp farten og dro hele linna etter seg cirka 500
favner.
Skytteren bestemte seg for å prøve å ta hvalen i bukta. Det vil si at båten svingte ut cirka 45 grader
babord slik at både båten og hvalen, begge drar på linna. For ikke å få linna i propellen, ble det festet en
stropp rundt linna idet den kom langs siden av båten, og festes rundt akterpullen. Dette var jobben til
styrmann og en matros. Alt skulle skje fort! Skytteren ga fart mot hvalen igjen, og det før styrmannen hadde rukket å feste stroppen.Read More

Kilde: Aftenposten 18.2.1930

A/S. Rosshavet, som nylig kjøpte Anders Jahres Fraternitas-kontrakt til erstatning for
«Sir James Clark Ross», som er for liten og uhensiktsmessig for selskapet på det felt
det nu bruker den, har nu efter hvad det meddeles solgt «Ross» til Anders Jahre ( 2 1/2 milion kr. ).

I handelen følger også 3 hvalbåter. Som bekjent har A/S Rosshavet nylig bestilt 3 store
hvalbåter ved Akers Verksted. Kjøpesummen for kokeriet og de 3 hvalbåter oppgis til
214 millioner kroner. Det forlyder at kjøper egentlig er det danske selskap Fraternitas.
Det kan også stemme med en uttalelse av skibereder Møller om at selskapet ikke hadde
opgitt sine fangstplaner fordi om det avhendet sin kontrakt på det store kokeri, der som
bekjent blir av størrelse som «Kosmos».
Foto: Anders Jahre boken

Jørgen Øhre

Hver gang jeg ser direktør Chr. Lindboe på gaten må jeg tenke på mannen som blev berømt på å la sig skyte ut av en kanon. Nu er det jo ikke akkurat det Lindboe er blitt berømt på, han bærer sin St. Olav av ganske andre grunner, men farten er omtrent den samme. Det må vel også til hvis han skal rekke alt, og det skal han jo. Da jeg traff ham i Storgaten forleden skjaltet han sig over fra høygear til fri og bremset så det skrubbet i skosålene og sa: — Dere skrev så meget om hvalfangst lørdag, men det stod lite om dem som var med fra begynnelsen av. Det stod f. eks. ingenting om en mann som fhv. hvalfangstbestyrer Jørgen Øhre. Han kjenner hvalfangsten. Jeg fikk ham overtalt til å holde foredrag i Polyteknisk Forening en gang, vi hørte på ham i to timer og kunde gjerne hørt på i to timer til. Ham skulde De snakke litt med. Og dermed var Lindboe allerede langt vekk, adskillende sig fra hin levende kanonkule også deri at han lar sig skyte rundt hjørner.  Jørgen Ø h r e bor på Nøtterøy, dette forunderlige samfunn hvor frukthavene fortrinsvis sysles om av folk fra verdenshavene. Her kan du spørre nesten hvemsomhelst om korteste veien både til kirken og til Bouvetøyen, hvis det er dit du skal.Read More

 

«Jeg gikk i kurven med bagasjen min — en skipssekk, håndveske og sjøstøvler — like etter klokken 21,00, og ble av Akselsen anvist en lugar akterut om babord, like foran: styremaskinen. Køya var plasert på en oppbygning og langs- ytterskottet, akkurat som lugarene i våre eldre orlogsfartøy. Vannet rant i strie strømmer ned fra dekk, og under ventilen ved fotenden lå noen kilo gjennemvåt tvist som sladret om lekkasje. LES MER HER

I løpet av månedene september og oktober hvert eneste år drar den prektige hvalfangerflåten sørover til fangstfeltet i Antarktis. Alle vet at denne flåten
årlig bringer landet millioner av kroner i hard valuta og derved er en nasjonaløkonomisk faktor av aller største betydning. Det er imidlertid de aller færreste
som vet hvordan livet virkelig arter seg for de tusener av norske hvalfangere som sesong etter sesong frister en hard og lite misunnelsesverdig tilværelse i
farvannene omkring sydpolskalotten.
La oss derfor dra avsted med et av de flytende hvalkokeriene og få et første-
hånds kjennskap til livet ombord, fra den dagen man tar farvel med porske-
kysten til man igjen stevner inn den hjemlige fjorden etter endt dyst.

LES MER HER