Hvalfangst

1904 Admiralen

En helt anden betydning skulde det fa for hvalfangstens
videre utvikling at Hr. Chr. Christensen, Kamfjord, den 21de
oktober 1905 sendte det flytende kokeri «Admiralen» ledsaget
av de to hvalbåtene «Ørnen» og «Hauken» til de sydlige
fangstfelter.  Legg merke arrangemange for flensing av hvalen på skutesiden midtskips.

LES MER HER

Vi fremstiller hvalfangsten generelt som velstand og goder, men virkeligheten var litt andeledelse.
Vel det brakte mye godt med seg av velstand og goder men det var også en annen side av fangsten man
sjelden tok opp, det var slossing, fyll og oppvigling. Egentlig kunne man ikke vente annet med så
mange forskjellige mennesker samle på en liten isolert plass.

Dag Ingermar Børresen har skrevet om følgende:
Arbeidskonflikter, organisering og
svartelisting i hvalfangsten 1904–14

Også tidligere Sovjetunionen drev hvalfangst, men de hadde et stort problem – kunnskap, denne måtte de til Norge for å få og de prøvde å rekruttere flere plasser også Sandefjord. Men det var Tønsberg som ble hovedsete for deres formidling, noe som også det ble bråk rundt. Vi har vært så heldige å få formidle artikkelen som Dag Ingemar Børresen ved hvalfangstmuseet i Sandefjord har skrevet.

 

John Peterson forteller historien om Empire Heritage, et tidligere hvalfangstskip tapt utenfor kysten av Nord-Irland mot slutten av andre verdenskrig.
Minnesmerkeet som nylig ble reist på Esplanaden i Lerwick, er en passende og mye fortjent hyllest til de mange shetlandsmennene som dro derfra hvert år for å jobbe på den andre siden av verden, slik at de kunne støtte sine familier hjemme i en tid da penger var knappe og sysselsetting på øyene var vanskelig å finne. LES MER HER

Kommandørkaptein Ole Siem

Sist i 1950 – årene deltok jeg i en sammenkomst på Elingård (sier Frithjof Bettum) og traff der kommandørkaptein Ole Siem – en ruvende skikkelse i norsk samfunnsliv.
Han var født i 1882 og døde først i 1979 – over 97 år gammel. Jeg visste at han som ung marineoffiser hadde vært styrmann med far (Magnus Larsen Bettum f. 1856 d. 1930) ombord på D/S ”Sommerstad” (tilhørende A.F. Klaveness) og at man den gang hadde hatt dramatiske opplevelser.
På min anmodning sendte Siem meg i september 1959 en lang beretning.

LES MER HER

Denne natten skjedde det som ikke skulle skje, urolig farvann og mye dårlig vær ville ha det til at denne gangen skulle skuta på land.

Heldigvis så ser vi av bildet at flere av mannskapet greide seg og en kan ane seg at det måtte ha vært
trist å sitte å se at skuta blir slått til pinneved. Historien forteller heller ikke om hvilken skute det er eller hvor det har skjedd, men syntes at bildet forteller mye.

Manus utarbeidet for Opplysningsavdelingen i TV til programmet «I forkant, språkhjørnet, ord og utrykk fra sjølivet i seilskutetiden.»
Beskøyter. Skipsbrød bakt av rug eller hvetemel uten salttilsetting. De tørkes grundig. Beskøyter danner harde, fingertykke, gjerne runde, flate kaker som kan holde seg meget lenge (Nederlandsk beschuit).
Ordet synes i like stor grad å være beslektet med det engelske ord «bisquit».
Skaffe, spise
Skaffetøy, spisebestikk
Bakk, det du har maten på eller oppi, f.eks.: Kokken satte suppebakken på ruffdørken. En brødbakk – brødfatet.

LES MER HER

               Anders Jahre

Tekst: Peer Møller Sandefjords Avis. Februar 1970.
Da Anders Jahre ble utnevnt til århundrets sandefjording, var det for de aller fleste sandefjordinger et naturlig valg. Historien om hans vel 90 år lange liv inneholder en nesten uendelig rekke kapitler som har involvert tusener av mennesker. De aller fleste av dem har stått på lønningslista i en virksomhet der Jahre har trukket i trådene.
Svært mange er også blitt belønnet av donatoren Anders Jahre, ikke minst gjennom hans humanitære stiftelse. Til sammen utgjør de et stort antall mennesker som har hatt en relasjon til skipsrederen og forretningsmannen som er beæret med en *statue ved inngangen til byens rådhus.    LES MER HER