imo

Vi fremstiller hvalfangsten generelt som velstand og goder, men virkeligheten var litt andeledelse.
Vel det brakte mye godt med seg av velstand og goder men det var også en annen side av fangsten man
sjelden tok opp, det var slossing, fyll og oppvigling. Egentlig kunne man ikke vente annet med så
mange forskjellige mennesker samle på en liten isolert plass.

Dag Ingermar Børresen har skrevet om følgende:
Arbeidskonflikter, organisering og
svartelisting i hvalfangsten 1904–14

Også tidligere Sovjetunionen drev hvalfangst, men de hadde et stort problem – kunnskap, denne måtte de til Norge for å få og de prøvde å rekruttere flere plasser også Sandefjord. Men det var Tønsberg som ble hovedsete for deres formidling, noe som også det ble bråk rundt. Vi har vært så heldige å få formidle artikkelen som Dag Ingemar Børresen ved hvalfangstmuseet i Sandefjord har skrevet.

 

John Peterson forteller historien om Empire Heritage, et tidligere hvalfangstskip tapt utenfor kysten av Nord-Irland mot slutten av andre verdenskrig.
Minnesmerkeet som nylig ble reist på Esplanaden i Lerwick, er en passende og mye fortjent hyllest til de mange shetlandsmennene som dro derfra hvert år for å jobbe på den andre siden av verden, slik at de kunne støtte sine familier hjemme i en tid da penger var knappe og sysselsetting på øyene var vanskelig å finne. LES MER HER

Hans Abrahamsen er et godt Salvesen-navn. Han var i rederiets tjeneste
fra 1915 til 1961, bortsett fra siste verdenskrig, da han var hjemme på Nøt-
terøy. På hvalfangst gikk han ut første gang som dekksgutt på fI.k. «Hekla»
i 1909, så han er absolutt en av veteranene i denne næring. Han ble skytter
hos Salvesen i 1927, og fra 1937 var han fangstleder. Han var en farverik og
dyktig skytter, som lå pá topp i mange år inntil han som «leading gunner»
fikk ansvaret med å finne hvalen også til de andre skytterne på ekspedisjonen.

LES MER HER

Kommandørkaptein Ole Siem

Sist i 1950 – årene deltok jeg i en sammenkomst på Elingård (sier Frithjof Bettum) og traff der kommandørkaptein Ole Siem – en ruvende skikkelse i norsk samfunnsliv.
Han var født i 1882 og døde først i 1979 – over 97 år gammel. Jeg visste at han som ung marineoffiser hadde vært styrmann med far (Magnus Larsen Bettum f. 1856 d. 1930) ombord på D/S ”Sommerstad” (tilhørende A.F. Klaveness) og at man den gang hadde hatt dramatiske opplevelser.
På min anmodning sendte Siem meg i september 1959 en lang beretning.

LES MER HER

Denne natten skjedde det som ikke skulle skje, urolig farvann og mye dårlig vær ville ha det til at denne gangen skulle skuta på land.

Heldigvis så ser vi av bildet at flere av mannskapet greide seg og en kan ane seg at det måtte ha vært
trist å sitte å se at skuta blir slått til pinneved. Historien forteller heller ikke om hvilken skute det er eller hvor det har skjedd, men syntes at bildet forteller mye.

Manus utarbeidet for Opplysningsavdelingen i TV til programmet «I forkant, språkhjørnet, ord og utrykk fra sjølivet i seilskutetiden.»
Beskøyter. Skipsbrød bakt av rug eller hvetemel uten salttilsetting. De tørkes grundig. Beskøyter danner harde, fingertykke, gjerne runde, flate kaker som kan holde seg meget lenge (Nederlandsk beschuit).
Ordet synes i like stor grad å være beslektet med det engelske ord «bisquit».
Skaffe, spise
Skaffetøy, spisebestikk
Bakk, det du har maten på eller oppi, f.eks.: Kokken satte suppebakken på ruffdørken. En brødbakk – brødfatet.

LES MER HER