imo

Skipet har ikke noe med artikkelen å gjøre

Med tillatelse av SIDE 3 – Inge Lundereng
Under hvalfangstens gullalder på slutten av 1920-tallet i Sørishavet kunne det gå vilt for seg. Både hvalkokerier og hvalbåter gikk til bunns og rundt 40 norske hvalfangere måtte bøte med livet.
Den aller alvorligste «norske» ulykken under den værharde og skjebnesvangre sesongen 1927–28 finner sted 23. januar 1928 da selskapet Chr. Salvesen & Co’s hvalbåt «Scapa» kantrer.
Den får en skade i skutesiden og havarerer 15 sjømil fra Laurie Island i øygruppen Sør-Orknøyene. De fleste av mannskapet på 17 er fra Tønsberg-området.
I midten av januar går «Scapa» sammen med hvalbåtene «Silva» og «Sonja» fra Sør-Shetland til Salvesens landstasjon i Leith Harbour på Sør-Georgia for å losse hvalolje og bunkre kull. Ekspedisjonen oppholder seg i Leith Harbour i tre dager.

LES MER HER

A Mermaid» by John William Waterhouse

Havfruer
Pa Klubben har øl og vin velsignet gjestene og jaget bort hemningene. Flere par er kommet ut på dansegulvet. Skjønnheten fra sydhavsøyene har flyttet fra trappebordet til et bord nærmere musikken. Hun hører hjemme på Filippinene, konstaterer vi. Der kommer en kar fra Malaysia bort til henne og slår an på engelsk. Han har blåsvart hår, han også, de kler hverandre. Hun smiler opp til ham, han setter seg og bestiller vin til to.

LES MER HER

Et patent gir innsyn i konkrete løsninger på et teknisk problem, samtidig som det beskytter mot at konkurrenter produserer og selger produkter der løsningen er benyttet. Et patent gir innehaveren enerett til å utnytte sin oppfinnelse kommersielt for et begrenset tidsrom, vanligvis 20 år. I denne perioden kan andre hindres i å produsere, importere eller selge oppfinnelsen som er patentbeskyttet.
En innehaver av et gyldig patent kan la andre benytte patentet ved å leie ut en lisens, for eksempel ved at den andre betaler et beløp for hver produsert enhet.
Patenter ble innført for å fremme samfunnets utvikling ved å gi innehaveren av patenter enerett til å utnytte oppfinnelsen sin i en begrenset tid, mot at patentsøkeren beskrev teknologien i detalj. Teknologien blir tilgjengelig kunnskap for enhver, enten etter en stund etter inngivelse av søknad, eller ved meddelelse (godkjennelse) av patent. Etter den begrensede perioden med vern faller oppfinnelsen i det fri og alle kan utnytte teknologien.  Og det er dette vi skal se eksempel på, på tidlig 1900 tallet slet hvalfangerne med å flense hvalen. Alt foregikk på utsiden med stor risiko for å gå i vannet, og gjorde du det da var ikke tiden lang før du måtte bli reddet i fra det kalde vannet.

1909: Skipskaptein Nils Olsen i fra Larvik tok ut en patent på ” Anordning på oppheisninger  av hvalskrotter ”

1903: Ingeniør Alfred Nilson fra Vrengen, Tønsberg tok ut følgende patent på ” Hvalflensemaskinen ”

 

Framnæs mekaniske værksted var et populært og kjent skipsverksted som var viden kjent for sitt flotte arbeide som ble utført på alle typer skip og senere oljeplattformer.
Vi har korrespondanse mellom Fmv og skipsreder Anton von der Lippe vedr. Kos 4 – 5- IV – XI – A.N.V

WJKB FRMD I (Bark) (av stål)
Bygd av J. & G. Thompson, Glasgow (bnr. 225)
1554 BRT, 1501 NET 236.6/39.2/22.8
05.1885: ‘ALBUERA”, John Hardie & Co.,
Glasgow. UK.
08.1911: ‘CIS’. Th. Brøvig m.fl., Farsund.
02.1916: ‘CIS”. Skibs-A/S Fremad(J. M. Jacobsen & Co.), Sandefjord.
08.1916: “FREMAD I”, Sklbs-A/S Fremad(J. M. Jacobsen & Co.), Sandefjord.
09.04.1917: Senket av tysk u-båt “U 59”
(KL v.Fricks), 18 kvm SØtØl/4Ø
fra 58.47 N, 0.52 0, på reise
Savannah – Korsør med oljekaker.
Fartøyet ble stanset med varsel-
skudd og straks forlatt. Etter
kontroll av papirene, ble det
sprengt.
Den ene livbåten kom til Obrestad-
etter 36 timer. Også den andre liv-
båten kom velberget til land, men
det sies ikke hvor.