kokeri

Jørgen Øhre

Hver gang jeg ser direktør Chr. Lindboe på gaten må jeg tenke på mannen som blev berømt på å la sig skyte ut av en kanon. Nu er det jo ikke akkurat det Lindboe er blitt berømt på, han bærer sin St. Olav av ganske andre grunner, men farten er omtrent den samme. Det må vel også til hvis han skal rekke alt, og det skal han jo. Da jeg traff ham i Storgaten forleden skjaltet han sig over fra høygear til fri og bremset så det skrubbet i skosålene og sa: — Dere skrev så meget om hvalfangst lørdag, men det stod lite om dem som var med fra begynnelsen av. Det stod f. eks. ingenting om en mann som fhv. hvalfangstbestyrer Jørgen Øhre. Han kjenner hvalfangsten. Jeg fikk ham overtalt til å holde foredrag i Polyteknisk Forening en gang, vi hørte på ham i to timer og kunde gjerne hørt på i to timer til. Ham skulde De snakke litt med. Og dermed var Lindboe allerede langt vekk, adskillende sig fra hin levende kanonkule også deri at han lar sig skyte rundt hjørner.  Jørgen Ø h r e bor på Nøtterøy, dette forunderlige samfunn hvor frukthavene fortrinsvis sysles om av folk fra verdenshavene. Her kan du spørre nesten hvemsomhelst om korteste veien både til kirken og til Bouvetøyen, hvis det er dit du skal.Read More

 

«Jeg gikk i kurven med bagasjen min — en skipssekk, håndveske og sjøstøvler — like etter klokken 21,00, og ble av Akselsen anvist en lugar akterut om babord, like foran: styremaskinen. Køya var plasert på en oppbygning og langs- ytterskottet, akkurat som lugarene i våre eldre orlogsfartøy. Vannet rant i strie strømmer ned fra dekk, og under ventilen ved fotenden lå noen kilo gjennemvåt tvist som sladret om lekkasje. LES MER HER

Ja, dette var nok et alvorlig sjokk for A. C. Olsen og de mange Sandefjords familier som hadde sine med «Southern Queen» eller «Kvina» som Kokeriet populært ble kalt. Ulykken skjedde 60 mil øst av Syd Orkney, kl. 7.35 den 24. februar. Isflaket hadde tørnet mot fyrrommet på bakbord side. Det så igrunnen ikke så farlig ut dette isflaket, men hadde dyptsittende «utløpere» som flenget opp skipssiden.
LES MER HER

Fortuna som EMS

Når jeg ( Vilhelm Møller ) av og til sitter og tenker tilbake på mine kamerater fra folkeskolen, da er det ofte jeg minnes Toralf Moe som bodde i Schrøders gate. Han var den første av mine kamerater som omkom ute, senere er det jo blitt nokså mange. Når jeg likevel husker Toralf bedre enn mange av de andre, er det kanskje fordi han var en av de siste sjøgutter fra Sandefjord som forliste med seilskute, nemlig fullriggeren «Fortuna». Det var i november 1927, den sesongen da så mange av våre hvalfangere opplevde havari og forlis.  LES MER HER