kokeri

4 millioner omdreininger gjør hver av «Kosmos V»s to Doxford motorer i Iløpet av en måned.
Dag og natt arbeider motorene med en jevnhet og kraft som best kan sammenlignes med hjertets slag
på et menneske. Men motorene på «Kosmos V» er noe mere enn skipets hjerte. Det er også selve
«muskel»kraften som driver skipet fremover. Og det skal kjempekrefter til for å presse en
gigant som «Kosmos V» frem gjennom vannmassene med 15 mils fart.
Påkjenningen på de to firesylindrede motorer er enorme. Det må derfor et ytterst påpasselig og sam-
vittighetsfullt arbeide til for at de skal yde sitt beste. Hvert minutt — ja man kan trygt si hvert
sekund — dag og natt må motorene være under konstant tilsyn hvor man aldri må slappe av. In-
strumenter og apparater registrerer den minste uregelmessighet. Den moderne skipsmotor er langt mere
ømfintlig enn dampmaskinen. Det skal uhyre lite til før et eller annet inntreffer som kan føre til skader
og stans med de farer og vanskeligheter som dette kan innebære.  LES MER HER

I følgende Sandefjords Blad ( Februar 1953 ) har vi funnet en flott artikkel som omtaler de forskjellige avdelingene ombord på Kosmos V.
Vi skal her gjengi historien her hos oss i sin helhet, dessverre er bildene ikke så gode lenger med vi har skrevet over teksten ifra avisen. Første del omhandler Brua og Kaptein Gran.

Med Norges største skip «Kosmos V»
fra Rotterdam til Banias i Syria
En kaptein på et moderne skip må være i
like dyktig på sitt kontor som han er
— sjømann og navigatør
Kaptein Karl Gran på «Kosmos V» er glad
i sitt skip og stolt av det

LES MER HER

Med tillatelse i fra Sannidal Historielag

Vi kunne partere opptil 12 hvaler på skiftet
En samtale med Reidar Marcussen om hvalfangst i Sørishavet på 1950-tallet.

Som de fleste vet, deltok norske rederier på 1900-tallet i en storstilt fangst av større hval i Sørishavet. En av de få sannidøler som ennå kan fortelle om denne hvalfangsten, er 75 år gamle Reidar Marcussen. Han ble født i Kil i 1935 og gikk på Kil skole under og etter krigen, for de ikke ukjente sannidalslærerne Karen Dobbe og Halvor Gjerde. Fra 1953 til 1959 var Marcussen fem sesonger på hvalfangst i Sørishavet….

LES MER HER

Noe av det mest imponerende ved dem som har vært med på å skape hval-
fangsthistorie, er hva de husker av denne historie. Der sitter nu Adolf Gurijordet
i sitt hjem på Borgen, Arnadal, Stokke, en staut Vestfold-gårdbruker på 77 år,
og henter uten forhåndsvarsel datoer og klokkeslett og fatantall og hva det
skal være — fra 50 år tilbake i tiden — henter det alt sammen ut av sin hjernes
velordnede arkiv som om det var den enkleste sak av verden. Adolf Gurijordet
er den eneste gjenlevende flenser fra gamle «Bucentaur», og han var med på
den første turen sydover.
— Vi la ut fra Tønsberg den 13. oktober 1907, sier han. Vi gikk fra Tønsberg
til Shields, og så tok vi hvalbåtene, «Mathilde» og «Carl», i Kanalen. «Carl»
hadde vi på slep hele veien, det var en 120 favners sleper med en svær kjetting
på tamp. Men 25 mil av Syd-Georgia fikk vi et forferdelig vær og måtte la
sleperen gå. Vi hadde bare et lite spill å arbeide med og holdt på med det fra klokken 4 morgen til 10 på dagen.
Var det Deres første tur på hvalfangst?

LES MER HER