kosmos

— Stop litt, herr Davidsen, var det bare hval De jaget i disse fem år på New Founland?

Davidsen, som har arbeidet sig op i en viss uværsstemning ved tanken på det avskylige New Foundlandfelt, har vanskelig for å gli over i en blidere stemning, men omsider former leperne sig til et smil: — Nei, det var ikke bare hval, på New Foundland møtte jeg miss Florence De Grish Trinity. Ikke sånn å forstå at jeg jaget henne det hele gikk pent og pyntelig for sig, og hun blev da min hustru.

LES MER HER

Fra isen gikk vi til Patagonia – kysten for å fange seihval. Her blir histerien om sjørøverne ytterligere styrket, idet argentinerne beslagla hvalbåtene våre og kom ombord til oss rikelig utstyrt med geværer og med krigerske uttrykk i ansiktene. Det ble mye parlamentering frem og tilbake før hvalbåtene ble utlevert og vi kunde fortsette fangsten.

LES MER HER

Jeg har ved tidligere anledninger gitt uttrykk for en behersket optimisme om hvalfangstens
fremtid. Idag tror jeg bestemt at norsk ennu har fremtiden for seg, men det gjelder alltid å være «up to date» både hva fangstmateriell og personell angår, og min forutsetning for dette er at våre myndigheter ikke griper forstyrrende inn i ens disposisjoner. Det er nemlig selskapenes ledelse som i første rekke bærer ansvaret for at en bedrift skal gå godt og som føler ansvaret mere enn noen annen hvis det går den motsatte vei.   LES MER HER

Da krigsutbruddet medførte at de fem tyske hvalfangstekspedisjonene ville bli liggende hjemme, økte
dette chansene for å.få solgt produksjonen av hvalolje for sesongen 1939—40 til gode priser. Kosmos-selskapene besluttet derfor å sende begge sine kokerier til Sydhavs-feltet. I Sydhavssesongen 1939—40 deltok det ialt 28 flytende kokerier og 240 hvalbåter. Produksjonsresultatet var 2.544.000 fat hvalolje.
Kosmos og 9 hvalbåter hadde et produksjonsresultat på 100.600 fat hvalolje og 5.650 fat spermolje. For Kosmos II som også fanget med 9 hvalbåter, var fangstresultatet 120.150 fat hvalolje og 3175 fat spermolje. Tilsammen utbrakte de to ekspedisjonene 229.575 fat eller ca. 38.400 tonn hvalolje.

LES MER HER

Styrmann Nils Odd Aabol har gått over i pensjonistenes rekker. Han fylte 60 år i august og gikk 18. oktober
i land før godt. «Jarmina» ble hans siste Jahre-båt etter en ferd fra Mefjorden til Hamburg.

Aabol kom tidlig i kontakt med sjøen. Allerede som 15-åring stakk han til sjøs. Det var i 1933 da han gikk
ombord i «Kosmos» som lå i Gøteborg. Han begynte som messegutt og fikk i årene frem til krigen og etter-
på oppleve hvalfangsteventyret på nært hold.

LES MER HER

Riktignok er det en bedrift med langt mer beskjedne dimensjoner enn kollegaen tvers over fjorden, Framnæs mek. Værksted.
Men likevel kan Ranvik rose seg av like lange tradisjoner som Framnæs. Dessuten kan Ranvik presentere seg som et verksted
med uavbrutt beskjeftigelse siden seilskutetiden. Arbeidsstokken er nok skrumpet minn, men foreløpig har i alle fall ikke Ranvik tenkt å legge opp.   LES MER HER

I 1895 da var jeg 15 år gammel — gikk jeg til sjøs for førstegang, med barken «Emblem» av Sandefjord. Senere var jeg ombord
i «Botnia», «Telephon» og «Apollo». Et år var jeg også med transportskipet «Familjen» som gikk til Grøn`s hvalstasjon på Færøyene.
På sett og vis hadde jeg da en viss befatning med hvalfangst, men min rolle her var jo så ubetydelig at den ikke fortjener å regnes med.
Hvalkloa ble oppfunnet av hvalfangstbestyrer Hans Andresen og fabrikkeier Anton Gjelstad
Den ble prøvet for første gang ombord på Kosmos sesongen 1993/33

LES MER HER

Kokeriet vakte sensasjon ved å komme helt inn på indre havn. Datoen er 22.4.1936
Tafelbergs telegrafister hørte julekringkastingen meget fint.

Flytende kokeri «Tafelberg» tilhørende Irvin & Johnson, Cape Town, kom igår inn på
Sandefjordsfjorden. Kokeriet vakte stor sensasjon ved å gå inn mellom den veldige
tonnasje helt inn på indre havn hvor den etter en flott manøver fortøyet ved Framnæs Mek, Værksted.

LES MER HER

Han hadde en sekk sukker som han ville bytte bort til fordel forlitt cognac, og jeg spurte om han trengte en tolk.
Jeg sa at jeg behersket fransk, at det var mitt annet morsmål, og han bet på.

«BON JOUR, MADAME»

En kveld dro vi til byen og gikk inn i en liten kjellersjapp. Vi be-stilte café au lait, men for meg ble saken litt vrien idet madam bare
snakket fransk. Jeg sa til feltwebelen at slike delikate saker somdette måtte ordnes med en fin hånd og foreslo at jeg tok en tur
på kjøkkenet alene. Der traff jeg heldigvis en av husets døtre som
snakket litt engelsk, og jeg fikk klarlagt saken for henne.   LES MER HER

Sverre Enge

Det første havari han var med på skjedde i 1925 da han sto ombord i
en norsk fruktbåt som ble overrumplet av en syklon ved Salvador i Vest-
India. Båten ble kastet på land, og mannskapet lå på øya i tre uker før
det bød seg anledning til å komme videre. Da ble båten tauet til
Amerika hvor et verkstedopphold ventet. Fruktbåtens bananer måtte dumpes
efterhvert som de råtnet.  LES MER HER