kosmos

Styrmann Nils Odd Aabol har gått over i pensjonistenes rekker. Han fylte 60 år i august og gikk 18. oktober
i land før godt. «Jarmina» ble hans siste Jahre-båt etter en ferd fra Mefjorden til Hamburg.

Aabol kom tidlig i kontakt med sjøen. Allerede som 15-åring stakk han til sjøs. Det var i 1933 da han gikk
ombord i «Kosmos» som lå i Gøteborg. Han begynte som messegutt og fikk i årene frem til krigen og etter-
på oppleve hvalfangsteventyret på nært hold.

LES MER HER

Riktignok er det en bedrift med langt mer beskjedne dimensjoner enn kollegaen tvers over fjorden, Framnæs mek. Værksted.
Men likevel kan Ranvik rose seg av like lange tradisjoner som Framnæs. Dessuten kan Ranvik presentere seg som et verksted
med uavbrutt beskjeftigelse siden seilskutetiden. Arbeidsstokken er nok skrumpet minn, men foreløpig har i alle fall ikke Ranvik tenkt å legge opp.   LES MER HER

I 1895 da var jeg 15 år gammel — gikk jeg til sjøs for førstegang, med barken «Emblem» av Sandefjord. Senere var jeg ombord
i «Botnia», «Telephon» og «Apollo». Et år var jeg også med transportskipet «Familjen» som gikk til Grøn`s hvalstasjon på Færøyene.
På sett og vis hadde jeg da en viss befatning med hvalfangst, men min rolle her var jo så ubetydelig at den ikke fortjener å regnes med.
Hvalkloa ble oppfunnet av hvalfangstbestyrer Hans Andresen og fabrikkeier Anton Gjelstad
Den ble prøvet for første gang ombord på Kosmos sesongen 1993/33

LES MER HER

Kokeriet vakte sensasjon ved å komme helt inn på indre havn. Datoen er 22.4.1936
Tafelbergs telegrafister hørte julekringkastingen meget fint.

Flytende kokeri «Tafelberg» tilhørende Irvin & Johnson, Cape Town, kom igår inn på
Sandefjordsfjorden. Kokeriet vakte stor sensasjon ved å gå inn mellom den veldige
tonnasje helt inn på indre havn hvor den etter en flott manøver fortøyet ved Framnæs Mek, Værksted.

LES MER HER

Han hadde en sekk sukker som han ville bytte bort til fordel forlitt cognac, og jeg spurte om han trengte en tolk.
Jeg sa at jeg behersket fransk, at det var mitt annet morsmål, og han bet på.

«BON JOUR, MADAME»

En kveld dro vi til byen og gikk inn i en liten kjellersjapp. Vi be-stilte café au lait, men for meg ble saken litt vrien idet madam bare
snakket fransk. Jeg sa til feltwebelen at slike delikate saker somdette måtte ordnes med en fin hånd og foreslo at jeg tok en tur
på kjøkkenet alene. Der traff jeg heldigvis en av husets døtre som
snakket litt engelsk, og jeg fikk klarlagt saken for henne.   LES MER HER