#Krig

1920 Aust

Historien om krigen på havet under den andre verdenskrigen er som et enormt puslespill som aldri vil bli lagt helt ferdig. Stadig dukker det opp nye brikker
— hendelser og skjebner som tidligere har vært ukjent. Det dreier seg da også om en krig spredt ut over alle verdenshav, og hvor det i mange tilfeller finnes
få eller ingen vitner til det som skjedde, annet enn de overlevendes beretninger.

Som krigsseiler mottar jeg selv fortsatt — mer enn 55 år etter krigen — jevnlig henvendelser og materiale som bidrar til å utdype og mangfoldiggjøre
kjennskapet til de mange ufattelige dramaer som utspilte seg på havet i denne tiden. En av de historier som i denne forbindelse har opptatt meg sterkt — og
hvor det aldri synes å bli satt punktum — er senkningen av den gamle norske steambåten Aust i det sørlige Atlanterhavet 3. april 1942 — for øvrig en
langfredag — og den skjebne som rammet en del mannskaper i kjølvannet av
denne hendelsen.

Når denne historien kom til å oppta meg spesielt, skyldes det at jeg tidligere
under krigen — om bord i M/S Norbryn — hadde seilt sammen med styrman-
nen på Aust, David Faye Knudsen, som kom til å stå sentralt i dette dramaet.

LES MER HER


Motorskipet Rigel på 6.850 tonn dw. tilhørte Det Bergenske Dampskibsselskab,
var levert av Burmeister & Wain, København, i 1924, og ble i 1938 satt inn i Den
Norske Syd-Amerika Linje, hvor rederiet var deleier. Ved den tyske invasjon av
Norge 9. april 1940 var skipets last fra Syd-Amerika nettopp losset, og Rigel lå i
Oslo og lastet for Brasil/Argentina. Således var Rigel blant de norske skip som var
forhindret fra å slutte seg til den allierte handelsflåte da Norge ble involvert i den
annen verdenskrig. I august samme år ble skipet rekvirert av tyske myndigheter og
seilte under krigen hovedsakelig med forsyninger og utstyr til tyskerne i Nord-Nor-
ge. Høsten 1944 ble Rigel satt under tysk flagg og fikk tysk mannskap om bord, før
skipet 2. november 1944 forlot Bergen for Nord-Norge på sin første og siste reise
under tysk flagg.
LES MER HER

Da krigsutbruddet medførte at de fem tyske hvalfangstekspedisjonene ville bli liggende hjemme, økte
dette chansene for å.få solgt produksjonen av hvalolje for sesongen 1939—40 til gode priser. Kosmos-selskapene besluttet derfor å sende begge sine kokerier til Sydhavs-feltet. I Sydhavssesongen 1939—40 deltok det ialt 28 flytende kokerier og 240 hvalbåter. Produksjonsresultatet var 2.544.000 fat hvalolje.
Kosmos og 9 hvalbåter hadde et produksjonsresultat på 100.600 fat hvalolje og 5.650 fat spermolje. For Kosmos II som også fanget med 9 hvalbåter, var fangstresultatet 120.150 fat hvalolje og 3175 fat spermolje. Tilsammen utbrakte de to ekspedisjonene 229.575 fat eller ca. 38.400 tonn hvalolje.

LES MER HER