larship

1892 Bygget som SHEIKH av Palmers SB & Iron Co., Ltd., Newcastle for Bedouin Steam Navigation Co., Ltd. (W. & R. Thomson), Liverpool.
1910 Innkjøpt av Hvalfangerselskapet Norge A/S (Chr. Nielsen & Co.), Larvik, omdøpt SOLSTREIF. Skipet ble ombygd til flytende hvalkokeri ved Framnæs Mek. Verksted, Sandefjord. SOLSTREIF hadde i sin første sesong den høyeste produksjonen av alle kokeriene ved Syd – Shetland: 17.100 fat hvalolje.
Skipet var et av kokeriene med lengst uavbrutt fangst, fra sesongen 1910 til 1930/31.
Kokeriet var også i fangst under første verdenskrig.
1935 Solgt for hugging til South Stockton Shipbreaking Co., ankom Stockton on Tees 07/10-34.
Les den unike dagboken i fra DS Solstreif her.

Den underlige 100-årige epoke i norsk næringsliv som hvalfangsten har vært, er nå slutt, antakelig for bestandig. Hvalfangst er for de fleste så nøye forbundet med Vestfold, med Tønsberg, Larvik og Sandefjord, at man overser at også andre byer har vært engasjert i den. Utenom fangsten langs den norske kyst har også ekspedisjoner fra Oslo, Haugesund og Tromsø fanget på fjernere felter. En enkelt
gang har Kragerø, Ålesund og Bergen forsøkt, for alle tre like mislykket. Historien — og forhistorien — om den sistnevnte bys forsøk er denne:   LES MER HER

Tanken å speide efter hval fra luften, er ikke noe nytt. Men flyet med faste vinger har så mange be-
grensninger at det nesten forbyr seg selv å ta det med på en hvalfangstekspedisjon og forsøke å dri-
ve det fra kokeriet. For det første er start- og landingsmuligheter i høy grad begrenset av værforhol-
dene. Det vil ikke kunne gå ut hvis det ikke er sikker på at også landingen er sikret efter de fem til seks
timene en rekognoseringsflyvning vil vare. For det andre vil en ha vanskeligheter med å få flyet om-
bord hvis kokeriet har en hvalbåt eller et transportfartøy ved siden. For det tredje vil drivis i nabolaget av kokeriet være en hindring.

LES MER HER

Fortuna som EMS

Når jeg ( Vilhelm Møller ) av og til sitter og tenker tilbake på mine kamerater fra folkeskolen, da er det ofte jeg minnes Toralf Moe som bodde i Schrøders gate. Han var den første av mine kamerater som omkom ute, senere er det jo blitt nokså mange. Når jeg likevel husker Toralf bedre enn mange av de andre, er det kanskje fordi han var en av de siste sjøgutter fra Sandefjord som forliste med seilskute, nemlig fullriggeren «Fortuna». Det var i november 1927, den sesongen da så mange av våre hvalfangere opplevde havari og forlis.  LES MER HER