Han hadde en sekk sukker som han ville bytte bort til fordel forlitt cognac, og jeg spurte om han trengte en tolk.
Jeg sa at jeg behersket fransk, at det var mitt annet morsmål, og han bet på.

«BON JOUR, MADAME»

En kveld dro vi til byen og gikk inn i en liten kjellersjapp. Vi be-stilte café au lait, men for meg ble saken litt vrien idet madam bare
snakket fransk. Jeg sa til feltwebelen at slike delikate saker somdette måtte ordnes med en fin hånd og foreslo at jeg tok en tur
på kjøkkenet alene. Der traff jeg heldigvis en av husets døtre som
snakket litt engelsk, og jeg fikk klarlagt saken for henne.   LES MER HER

Det første havari han var med på skjedde i 1925 da han sto ombord i
en norsk fruktbåt som ble overrumplet av en syklon ved Salvador i Vest-
India. Båten ble kastet på land, og mannskapet lå på øya i tre uker før
det bød seg anledning til å komme videre. Da ble båten tauet til
Amerika hvor et verkstedopphold ventet. Fruktbåtens bananer måtte dumpes
efterhvert som de råtnet.  LES MER HER

Klokken halv elleve på formiddagen 7. mars 1943 ble
M/S «Jamaica» torpedert av en tysk ubåt i Atlanteren.
Skipet var da på reise fra Liverpool til New York med 38
manns besetning. Torpedoen rammet på styrbord side, og
skipet brakk i to og sank i løpet av to minutter. 17 mann
overlevde hvorav fire seilte tilbake til England i en gigg
mens 13 satt i livbåt i elleve døgn før de ble plukket opp
av en engelsk fregatt. Blant de 13 var den 16 år gamle
salonggutten Alan Ratcliffe, den 19 år gamle motorman-
nen Arne Fosselie og den 21 år gamle «gunneren» Chler
Larsen. Alan Ratcliffe måtte amputere begge bena fordi
han fikk koldbrann i livbåten. I slutten av august møttes
de tre igjen, 38 år etter det dramatiske forliset og døgnene
i livbåten.      LES MER HER