lokalhistorie

«Jeg gikk i kurven med bagasjen min — en skipssekk, håndveske og sjøstøvler — like etter klokken 21,00, og ble av Akselsen anvist en lugar akterut om babord, like foran: styremaskinen. Køya var plasert på en oppbygning og langs- ytterskottet, akkurat som lugarene i våre eldre orlogsfartøy. Vannet rant i strie strømmer ned fra dekk, og under ventilen ved fotenden lå noen kilo gjennemvåt tvist som sladret om lekkasje. LES MER HER

Det er frk. Ranveig Evensen, husmor i den norske sjømannskirken i Curacao som sier dette i en samtale vi har hatt med henne. Frøken Evensen som nu har vært i Curacao i tre år har vært hjemme på en tre måneders ferie og venter nu på skipsleilighet tilbake til arbeidsstedet. Frøken Evensen som er utdannet som fotograf i Sandefjord, arbeidet noen år i NTB’s billedavdeling i Oslo før hun gikk i sjømannsmisjonens tjeneste.

LES MER HER

Ja, dette var nok et alvorlig sjokk for A. C. Olsen og de mange Sandefjords familier som hadde sine med «Southern Queen» eller «Kvina» som Kokeriet populært ble kalt. Ulykken skjedde 60 mil øst av Syd Orkney, kl. 7.35 den 24. februar. Isflaket hadde tørnet mot fyrrommet på bakbord side. Det så igrunnen ikke så farlig ut dette isflaket, men hadde dyptsittende «utløpere» som flenget opp skipssiden.
LES MER HER

Flensing og flensedekket er noe vi har hørt flere ganger i forbindelse med hvalfangst, her var det mennesker som hadde jobben med å skjære hvalen opp slik at spekket kunne kokes og kjøttet foredles til mat.

For å kunne utføre denne jobben var de avhengige av ” kniver ” skarpe slik at kuttingen gikk som en kniv i smør. På koka var det egen person som hadde ansvaret for slipingen av disse ” flenseknivene “, de kunne det mesterstykke med å slipe disse slik at jobben gikk greit når de flådde hvalen. Egne slipesteiner i fra Porsgrund distriktet måtte de ha.

Knivene i fra Norge var viden kjent for kvalitet og til og med Japaneren kjøpte disse i fra Vestfold.

Les mer om ” Smia på Fevang ” her