#MS Torpa

I min oppvekst i Sørkjosen, med hjemmet på fjærbakken, var vi så berørt av sjøen at en steinmur måtte
lages. På den tiden var det normalt med to stormer fra nord om vinteren, hvor havet som hadde fri
passasje fra storhavet, hadde bølgene hele Reisafjorden til å bygge seg opp. Fiskeryrket var mest utbredt,
og som min far var en del av. Som 12-åring begynte jeg å være med far å fiske, når vi var frie fra skolen og
været tillot det. På den tid var det overflod av fisk og dyreliv på havet. I sommerferier ble det mange
fisketurer etter sei, med økter på ca. 12 timer, fra seks om efta til seks om morgen, med to timers hvile og
seimølja. Sjølivet var godt plantet i min hjembygd, med fiskeyrket, utenriksfart og hvalfangst. Så mitt
forhold til sjølivet var godt etablert, både fysisk og mentalt. Tanken om å reise til sjøs utenriks var normalt, da ingen andre muligheter var til stede for en gutt fra en fattig fiskerfamilie. Og forresten, jeg var dritlei av skolen og ville ut i den ukjente verden.   LES MER HER