pelagisk

Denne historien utspant seg om bord “Kos 28” under sesongen 47-48. Under et jag etter en stor
blåhval, kom skytteren på skuddhold av denne hvalen. Men det ble et dårlig skudd, harpunen traff nemlig
bak på ryggfinnen og hvalen den var like sprek.

Den satte opp farten og dro hele linna etter seg cirka 500
favner.
Skytteren bestemte seg for å prøve å ta hvalen i bukta. Det vil si at båten svingte ut cirka 45 grader
babord slik at både båten og hvalen, begge drar på linna. For ikke å få linna i propellen, ble det festet en
stropp rundt linna idet den kom langs siden av båten, og festes rundt akterpullen. Dette var jobben til
styrmann og en matros. Alt skulle skje fort! Skytteren ga fart mot hvalen igjen, og det før styrmannen hadde rukket å feste stroppen.Read More

Jørgen Øhre

Hver gang jeg ser direktør Chr. Lindboe på gaten må jeg tenke på mannen som blev berømt på å la sig skyte ut av en kanon. Nu er det jo ikke akkurat det Lindboe er blitt berømt på, han bærer sin St. Olav av ganske andre grunner, men farten er omtrent den samme. Det må vel også til hvis han skal rekke alt, og det skal han jo. Da jeg traff ham i Storgaten forleden skjaltet han sig over fra høygear til fri og bremset så det skrubbet i skosålene og sa: — Dere skrev så meget om hvalfangst lørdag, men det stod lite om dem som var med fra begynnelsen av. Det stod f. eks. ingenting om en mann som fhv. hvalfangstbestyrer Jørgen Øhre. Han kjenner hvalfangsten. Jeg fikk ham overtalt til å holde foredrag i Polyteknisk Forening en gang, vi hørte på ham i to timer og kunde gjerne hørt på i to timer til. Ham skulde De snakke litt med. Og dermed var Lindboe allerede langt vekk, adskillende sig fra hin levende kanonkule også deri at han lar sig skyte rundt hjørner.  Jørgen Ø h r e bor på Nøtterøy, dette forunderlige samfunn hvor frukthavene fortrinsvis sysles om av folk fra verdenshavene. Her kan du spørre nesten hvemsomhelst om korteste veien både til kirken og til Bouvetøyen, hvis det er dit du skal.Read More

 

Ja, dette var nok et alvorlig sjokk for A. C. Olsen og de mange Sandefjords familier som hadde sine med «Southern Queen» eller «Kvina» som Kokeriet populært ble kalt. Ulykken skjedde 60 mil øst av Syd Orkney, kl. 7.35 den 24. februar. Isflaket hadde tørnet mot fyrrommet på bakbord side. Det så igrunnen ikke så farlig ut dette isflaket, men hadde dyptsittende «utløpere» som flenget opp skipssiden.
LES MER HER

Fortuna som EMS

Når jeg ( Vilhelm Møller ) av og til sitter og tenker tilbake på mine kamerater fra folkeskolen, da er det ofte jeg minnes Toralf Moe som bodde i Schrøders gate. Han var den første av mine kamerater som omkom ute, senere er det jo blitt nokså mange. Når jeg likevel husker Toralf bedre enn mange av de andre, er det kanskje fordi han var en av de siste sjøgutter fra Sandefjord som forliste med seilskute, nemlig fullriggeren «Fortuna». Det var i november 1927, den sesongen da så mange av våre hvalfangere opplevde havari og forlis.  LES MER HER